Takler ikke avvisning :(

[AnonymBruker]

Jeg har blitt dumpet. Hundrevis av ganger, så burde være vant til det nå. Men neida. Hver gang jeg blir dumpet blir jeg nesten suicidal og vil bare dø. Ligger og gråter i flere mnd og føler meg bare elendig. Jeg har gått til psykolog over 2 perioder pga dette, men det blir aldri bedre. Nå er jeg dumpet IGJEN og er i samme spor. Spiser ikke, sover ikke og bare gråter.

Jeg vet roten til dette, som er fra min barndom og alt det der, har snakket opp og ned i mente om far som sviktet meg. Men jeg skulle så gjerne lært meg å takle å bli avvist, uten at jeg setter hele livet mitt på hold. Ofte tar det 2-3 år før jeg kommer over et brudd. Så har jeg det fint noen mnd, før jeg møter en ny mann, er lykkelig forelsket, og boom så dumper han meg. Jeg er så lei meg. Og tror ikke jeg tør ha noe med mannfolk å gjøre igjen, siden jeg ikke takler avvisning. Føler meg så stygg og lite verdt som menneske.

Har dere noen råd?

Anonym poster: 55111b1c19e5d7fca9a0b4cd993c6a15

[AnonymBruker]

Å bli avvist er ingen god følelse. Og man blir aldri vant til det. Aldri. Og det kommer til å gjøre like vondt hver gang. Hvis du ikke blir følelsesmessig avstumpet da, men det vil jeg ikke anbefale noen å gjøre.

Men boom, som dumper han deg? Helt ute av intet?

Og jeg håper du skjønner at mye av det du tenker nå er så irrasjonelt. Spesielt tanker vedrørende ditt eget selvbilde. Og hvis du har vært gjennom dette før, så burde du vite det. Husker du en bra dag?

Om hvordan selvbilde ditt var da? Ta bort samtlige omstendigheter og tenk kun den lille følelsen som satt innerst inne i deg. Si at du ikke var fornøyd da da. Uansett, den følelsen er ikke direkte avhengig av noen andre. Den kommer fra deg. Og den vil komme tilbake, men det tar litt tid, som du allerede vet.

Anonym poster: 40567d7b21a79f5d7d65205aebac828a

[AnonymBruker]

Å bli avvist er ingen god følelse. Og man blir aldri vant til det. Aldri. Og det kommer til å gjøre like vondt hver gang. Hvis du ikke blir følelsesmessig avstumpet da, men det vil jeg ikke anbefale noen å gjøre.

Men boom, som dumper han deg? Helt ute av intet?

Og jeg håper du skjønner at mye av det du tenker nå er så irrasjonelt. Spesielt tanker vedrørende ditt eget selvbilde. Og hvis du har vært gjennom dette før, så burde du vite det. Husker du en bra dag?

Om hvordan selvbilde ditt var da? Ta bort samtlige omstendigheter og tenk kun den lille følelsen som satt innerst inne i deg. Si at du ikke var fornøyd da da. Uansett, den følelsen er ikke direkte avhengig av noen andre. Den kommer fra deg. Og den vil komme tilbake, men det tar litt tid, som du allerede vet.

Anonym poster: 40567d7b21a79f5d7d65205aebac828a

Takk for fine tanker fra deg Jeg hadde det kjempefint på denne tiden i fjor, så møtte jeg en mann jeg forelsket meg i og alt var bare gloria. Men jeg lot kanskje han definere min verdi for mye, så jeg var veldig opptatt av hva han syntes om meg. Kan jo være at han merket det og syntes det var slitsomt, hva vet jeg. Er en veldig usikker jente og tror ofte at folk hater meg. Hva gjør dere andre som blir dumpet, hvordan takler dere dette? Hvordan klarer dere fungere i hverdagen?

Jeg føler at jeg blir litt som en bjørn, går i hi. Liker meg best under dyna. Tar ofte sovepiller så jeg slipper å være våken.

TS

Anonym poster: 55111b1c19e5d7fca9a0b4cd993c6a15

[AnonymBruker]

Likte du dem?

Og ja, du må ikke la din verdi defineres for mye av andre.

Hvem andre enn nettopp deg selv, vet virkelig hvor hvor bra du selv er ?

Hvorfor er du så redd folk skal hate deg i utgangspunktet da? Aaah. Jeg forstår, tror jeg.

Å hate noen liksom. Det skal veldig mye til da altså. Jeg tror ikke jeg virkelig hater noen som helst egentlig, for å være helt ærlig. Jeg kan mislike mange da. Og kan mislike noen i større grad enn andre.

Men hat liksom. Det er en grådig sterk mening bak det, føler jeg.

Og i hverdagen er man litt zombie og bare gjør tingene som er forventet av en.

Ikke tenker så mye over det eller noe annet egentlig. Vel, hadde det bare vært så lett da. =/

Og å krype i hi er en ganske naturlig reaksjon da. De fleste holder seg vel bare til et pledd og sofaen eventuelt. Hvis ikke man vil sove av sovepiller da. Hvilke piller er det da? Melatonin eller noe annet?

Og de fleste gjør bare minst mulig, for å få tiden til å gå, fordi det er det eneste som hjelper. Tid.

Anonym poster: 40567d7b21a79f5d7d65205aebac828a

[Gjest erik]

Har det nesten som du, ligger alt ned for så at ting ikke går mellom oss. Så klandrer jeg meg selv, at jeg ikke er god nok osv. Slitsomt det der, sett de 3 siste forholdene jeg har hatt. Har alltid blitt enig om og gå til hvert vårt, men like ondt når man er glad i noen. Så på facebook en meld jeg hadde skrevet til eksen. Var som jeg skulle skreve den no til siste eks. Så uten tvil store prob ned selvtillit og selvbilde. Og det sitter bare i vårt hode trådstarter. Men kjenner meg igjen, men og vite prob så er man på riktig spor hvertfall.

[Gjest Gjest]

Jeg har også blitt mye dumpet. Er ei oppegående jente, får mye oppmerksomhet. Men de jeg har blitt dumpet av ser jeg i ettertid at de ikke var så mye å samle på. Da jeg traff han jeg er gift med i dag så testet jeg han mange ganger. Tok meg laaaang tid før jeg ble trygg på han. Det er nå tretten år siden vi traff hverandre. Men jeg husker godt den følelsen å bli dumpet. Og mye på samme måte som du beskriver. Vi kunne ha det kjempe fint den ene dagen, hadde på følelse at vedkommende trivdes i mitt selskap, men neste dag så kunne alt ha snudd seg..