Aldersforskjell feil vei

[:-) anna]

Ei venninne av meg vurderer å bli sammen med en fyr hun har flørta med lenge. Hun er 32 og han er 24. Hun er oppriktig glad i ham, men synes aldersforskjellen kan bli for stor, og nå har hun bedt meg om råd.

Jeg ser jo at det kan blir problematisk at damene til vennen hans er minimum ti år yngre enn henne, og omvendt. Det kan kanskje bli vanskelig å få et felles nettverk?! Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, det må jo bli opp til henne, liksom...

Noen som har positive eller negative erfaringer?

[Gjest Betty]

Min venninne har vært gift i 17 år med en som er 10 år yngre enn henne, de har 3 barn sammen og har det fremdeles kjempefint.

Hovedsaken til et forhold må være følser og ikke om alderen er "passende"

[monja]

Må si meg enig med Betty her. Ste-svigerinna mi er 35 år og sammen med en mann på 26 år. De fikk nettopp ei datter sammen (hun har to fra før - på 14 og 12 år), og det fungerer utmerket.

[:-) anna]

Men hvordan fungerer det sosialt? Hvem er vennene til parene dere kjenner? Er den ene voksnere enn sin alder eller den andre mer ungdommelig enn sin alder?

Denne fyren her spiller i band og vennene hans har damer som er 18-20 år gamle. Typene til vennene til venninna mi er 35-40 år. Tror venninna mi er redd for å bli helt sosial amøbe fordi de ikke fungerer så godt sosialt med hverandres venner.

[Gjest Madam Felle]

Må en alltid ha felles venner? Kan en ikke treffe sine venner, for så å nyte tiden med hverandre ellers?

Min kjære og meg har ikke samme vennekrets, og har funnet ut at vi treffer våre venner hver for oss, og de få gangene vi har alel vært samlet har det gått ganske bra.

Nå er det ikke store aldersforskjellen mellom oss, han er 7 år eldre enn meg. Jeg trives ikke med hans venner, og han trives ikke så godt med mine. Derfor har vi gjort det slik, og det fungerer helt fint.

En må ikke alltid ha felles venner mener jeg da.

[Joplaya]

Sånn sosialt er det jo alltid, uansett om det er han eller hun som er yngst. Så jeg kan ikke se at det skal være noe problem i dette tilfellet kun fordi det er hun som er eldst. Spør om hun hadde tatt det annerledes om hun var yngst, og hvorfor?

[:-) anna]

Det er jo vanligst at aldersforskjellen går den andre veien, og dermed blir forskjellene større... En 30 år gammel mann han gjerne en 25 år gammel dame, og da har hennes 25 år gamle venninner gjerne 30 år gamle kjærster... og omvent

[Joplaya]

Ah, I see... :oops:

[Gjest Embla s]

Skjønner godt hun tenker over dette. (rent biologisk er det jo faktisk ganske lurt å bli sammen med en yngre mann, siden kvinner lever lenger, men det var kanskje et lite sidespor )

Klart det er viktig at de kan være sosiale ilag! Men jeg tenker litt sånn at hun vil jo uansett ha sine egne, gode venninner. Så kan det jo hende at ingen av kjærestene til hans kamerater noengan kommer til å bli type bestevenninne for henne (skjønt - hvem vet? de kan jo godt finne kjemien selv om aldersforskjellen er stor. Selv om det vil være et sprik i livserfaring og lignende, vil de sikkert ha en del møtepunkter og?! Forskjell på modenhet..), men så lenge de kan ha det hyggelig sammen og så lenge de har noen fellespunkter, gjør det vel ingen ting at de ikke nødvendigvis blir bestevenninner?

Tror jeg ville rådet henne til å ha et åpent sinn. Kanskje hun blir overrasket!!

[Leo]

Leonard er fem aar yngre enn meg og vi har vaert sammen i snart aatte aar og gift i snart to. Aldersforskjellen er ikke saa stor at vi har vokst opp i forskjellige "tidsaldre", saa vi tenker sjelden over det i det hele tatt.

Han har selvfoelgelig venner som er paa hans egen alder og yngre, men det er vanlige gutter, saa det merker vi ikke saa mye til; Vi kan fint ha et party med vaare felles venner uten at det blir helt "krasj". Naa som Leonard naermer seg 30 vil jeg faktisk si at aldersforskjellen er saa og si borte.

[Gjest care]

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke ser problemet. Ikke ser jeg sammenhengen med at noe er "unormalt" eller at "det går den gale veien", synes dette begynner å gjelde ganske mange par. Tror dette går fint jeg.

[Gjest Tex]

Min tante er 67 og gift med min onkel som er 52. De har vært sammen siden jeg var baby og har det alldeles utmerket

[Gjest GreenSky]

En god venn av meg er gift med ei som er 15 år eldre enn han. De har det kjempefint sammen, bortsett fra at hun er en smule sjalu og ikke liker at han er venn med "småjenter" som meg.

[Gjest Ethereal]

Jeg er selv 32 og samboeren min 26, og jeg merker ingenting til at hans venner er "barnslige". Men jeg må legge til at vi vandrer i ett ganske intellektuelt miljø, og der er gjerne forskjellene mindre. Og jeg tviler på at min kjære ville ha venner av den typen jeg ikke tåler (fnisete, barnslige, selvopptatte).

[Elze]

Jeg stusset litt på overskriften din - hvorfor er det "feil vei"? Aldersforskjell er aldersforskjell, enten det er den ene eller den andre veien. Blir den for stor, KAN det utgjøre et problem i noen forhold.

Kjæresten min er 32 og jeg er 37. Tidligere har jeg vært sammen med en gutt som var 7 år yngre enn meg. En av mine beste venninner er gift med en som er 7 år yngre enn seg. Jeg ser ikke problemet så lenge de ellers passer bra sammen.

[Elze]

Jeg stusset litt på overskriften din - hvorfor er det "feil vei"? Aldersforskjell er aldersforskjell, enten det er den ene eller den andre veien. Blir den for stor, KAN det utgjøre et problem i noen forhold.

Kjæresten min er 32 og jeg er 37. Tidligere har jeg vært sammen med en gutt som var 7 år yngre enn meg. En av mine beste venninner er gift med en som er 7 år yngre enn seg. Jeg ser ikke problemet så lenge de ellers passer bra sammen.

[:-) anna]

Jeg stusset litt på overskriften din - hvorfor er det "feil vei"? Aldersforskjell er aldersforskjell, enten det er den ene eller den andre veien. Blir den for stor, KAN det utgjøre et problem i noen forhold.

Jeg mente absolutt ikke at det er noe feil med at aldersforskjellen går den veien. Jeg kunne godt ha satt feil i gåseøyne.. slik "feil". Det var bare en enkel måte å si det på i en overskrift

Takk for mange svar.. Jeg tror heller ikke at det trenger å bli et stort problem. Han er kjempesympatisk, og han er tross alt voksen og har vært det i mange år.

Men grunnen til at min venninne bekymrer seg er at de har totalt forskjellige miljøer. Når har han vært med på fester sammen med hennes venner, så har han følt seg veldig uttafor, og opplevd det som at hun har veldig gamle venner. Og at de bare snakker om barn og hus og karriere og sånn.

Det fungerer så kjempefint når de er sammen de to, og med noen av oss vennene... (men vi bor ikke på samme sted, så det er ikke vi som har daglig omgang akkurat) Men venninna mi synes det er slitsomt at de ikke får skikkelig til å ha en velfungerende liv som par. Og jeg skjønner jo det også. Jeg tror kanskje hun har ønsket seg et forhold der kjæresten hennes ble en naturlig del av vennekretsen hennes. Og jeg skjønner jo det også. Men det er jo ikke annet å gjøre enn å prøve. Og det er jo et tidsbegrenset problem. Man blir jo mer på samme alder etterhvert som man blir eldre...

[Glitterchick]

stepappan min er 7 år yngre enn mamman min, og de har vært lykkelige i over 20 år nå. De var i samme studiemiljø så der hadde ikke det noe å si.

At man er fra forskjellige miljøer som ikke kommer så godt overens trenger ikke ha noe med alder å gjøre. Kjærsten min og jeg hang med våre respektive venner veldig hver for oss de første årene, fordi vi følte at vi ikke hadde noe til felles med dem. Men etterhvert som årene har gått, har alle forandret seg litt, og nå arrangerer vi middager og fester med "representanter fra begge leire" for å si det sånn.

Jeg ville sagt Go for it! og tatt det med felles venner etterhvert. Har man gode venner ordner det seg!