Forelsket i seminarlærer på universitetet

[AnonymBruker]

:rodmer:

Jeg har vært forelsket i en seminarleder (la oss kalle han Pål) jeg har på en av seminargruppene mine på universitetet ganske lenge nå. Det har vært både herlig, men også ganske ganske ugreit

Jeg har ikke gjort noen tilnærminger (da jeg ikke føler det passer seg), men har vært aktiv og hyggelig. Studiegruppen er nå dessverre over...

Jeg ser ingenting galt med å prøve meg etter eksamen, eller?

Altså, jeg er nå usikker på to ting, både om hva som passer seg/er greit/ er lov og selvsagt så uroer jeg meg om det ikke er gjensidig. Pål virker interessert tilbake, han viser klønete tegn på at han liker meg. Han er den typiske sjenerte, klønete og veldig ufikse realfagnerden. Ville ikke forundret meg om han aldri har hatt kjæreste en gang. Jeg er nok mye mer attraktiv enn ham på "relasjonsmarkedet" hvis det har noe å si.

Pål er bare fem år eldre enn meg og jeg synes ikke det hadde vært upassende. Selvsagt er det ikke sikkert han egentlig er noe interessert, men jeg må da prøve!

Hvordan gå fram? Er det "ok" å sende en mail? Å spørre om enten noe faglig (han har fortalt meg mye om masteroppgaven sin f.eks) og etterhvert spørre om å ta en samtale over en kopp kaffe.

Og hvis det går greit kan jeg kanskje si at han bare må ringe og at det hadde vært hyggelig å finne på noe sammen.

Eller bør jeg være mer direkte? F.eks sende en sms hvor jeg sier at jeg syntes det var veldig gøy med seminargruppetimene og at det også var mye på grunn av ham. Og så kanskje spørre om han vil ta en kaffe/iskrem en eller annen dag?

Kan dette eventuelt gjøres før eksamen til og med? Eksamensbesvarelsene blir vel anonyme? Hehe, kjenner at jeg er så utålmodig!

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[AnonymBruker]

Jeg er såpass desperat at jeg vil ta hva dere enn sier til meg.

Føler bare at jeg er i en ALT for sterk følelsesrus til å ta vettugge valg nå . Og jeg lover å oppdatere hvordan det går!

Huff av meg, jeg skriver som anonym fordi jeg rett og slett synes det er flaut at jeg har blitt hodestups forelsket i "læreren"

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[AnonymBruker]

Selvsagt burde du høre med ham. LA oss kalle han Pål.

Det kan jo være innerst inne at han er en kjempefin fyr på innsiden, selv om han kanskje ikke har hatt noen kjærester enda. Jeg synes ikke det burde ha noe å si da. Om han ikke er for sjenert da kanskje.

Og jeg synes det høres veldig greit ut jeg. Om du tar kontakt, enten via mail eller en sms.

Selv hvis han er seminarlæreren. Jeg tror han kanskje er interessert og, men kan ikke si noe om det fordi han er seminarlæreren. Han kan ikke spørre studenten, men studenten kan jo.

Og hvis du er mye mer attraktiv på "relasjonsmarkedet", noe som egentlig ikke betyr så mye, er jo det kjempeflott da.

Men hvordan du bør du gå frem, vet jeg ikke. Jeg og er veldig sjenert av meg selv.

Anonym poster: 188c73535bbd1f62299768cf17ba9b1f

[AnonymBruker]

Tusen, tusen takk for supert svar!

Det har ingenting for meg å si det med at han ikke er sånn super attraktiv, jeg bryr meg virkelig ikke, bare nevner det, siden det er enda en grunn til at jeg tror at det er jeg som må ta kontakt. Av erfaring så er det først og fremst kjekke og selvsikkre menn som er de som er mest frampå.

Det eneste jeg er usikker på er altså hvordan jeg skal gå fram for å forandre relasjonen vår.

Jeg visste ikke studenter kan be med ut, men ikke omvendt. Er det virkelig slik?

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[Elanore]

Eller bør jeg være mer direkte? F.eks sende en sms hvor jeg sier at jeg syntes det var veldig gøy med seminargruppetimene og at det også var mye på grunn av ham. Og så kanskje spørre om han vil ta en kaffe/iskrem en eller annen dag?

Synes den formuleringen var veldig bra, men vet ikke helt med metoden... Hvis han er sjenert, er det kanskje best å ta det skriftlig så han får mulighet til å prosessere det alene, men da kan det jo også hende han aldri tør å ta neste steget dersom interessen er gjensidig...

Hva med å formulere det samme, bare muntlig? Spørre om han har litt tid til overs, og så ta det da?

[AnonymBruker]

Synes den formuleringen var veldig bra, men vet ikke helt med metoden... Hvis han er sjenert, er det kanskje best å ta det skriftlig så han får mulighet til å prosessere det alene, men da kan det jo også hende han aldri tør å ta neste steget dersom interessen er gjensidig...

Hva med å formulere det samme, bare muntlig? Spørre om han har litt tid til overs, og så ta det da?

Takk for fin respons!

Virkelig? At man er så sjernert at man ikke svarer? Isåfall er han vel ikke interessert?

Men jeg har ventet med å tenke helt konkret med å ta kontakt til nå, når kurset er over.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få spurt ham muntlig.

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[Gjest KateW]

Jeg tror jeg hadde ventet til over eksamen, grunnet sensurering og sånt. Men så tenderer jeg mot å være skrekkelig fornufting også....

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde ventet til over eksamen, grunnet sensurering og sånt. Men så tenderer jeg mot å være skrekkelig fornufting også....

Jeg vil være fornuftig jeg også Mener du etter eksamen som i "etter eksemensdagen" eller som i "etter jeg har fått tilbake eksamen"?

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[Gjest KateW]

Jeg tenkte strengt tatt til etter sensur, dersom det er mulighet for at han er sensor. Samtidig kan det være at det er mer naturlig nå, siden relasjonen er ferskere. Vanskelig nøtt det der, forstår jeg godt!

[AnonymBruker]

Jeg tenkte strengt tatt til etter sensur, dersom det er mulighet for at han er sensor. Samtidig kan det være at det er mer naturlig nå, siden relasjonen er ferskere. Vanskelig nøtt det der, forstår jeg godt!

Haha! Ja, vanskelig. Det er nok best som du sier å vente, men er jo litt rart for ham når jeg plutselig tar kontakt midt på sommeren. Han kjenner meg jo og vi har snakket om andre ting enn studier, men jeg har ikke gitt noen tegn på at jeg er interessert og det ville definitivt blitt en overraskelse for ham!

Takk for synspunktet ditt

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[Elanore]

Takk for fin respons!

Virkelig? At man er så sjernert at man ikke svarer? Isåfall er han vel ikke interessert?

Men jeg har ventet med å tenke helt konkret med å ta kontakt til nå, når kurset er over.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få spurt ham muntlig.

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

At man er så sjenert at man ikke tør å svare.

[Gjest KateW]

Skulle bare mangle med noen innspill. Men viktig å si at dersom magefølelsen din sier "ikke vent" så venter du ikke.

[AnonymBruker]

Kunne det kanskje vært en mellomløsning å spørre hvordan masteroppgaven går og kommentere på at det var interessant synsvinkel (ikke noe jeg bare sier). For liksom vise en viss personlig interesse som han har stor mulighet til å oppfatte som mer enn generell høflighet?

Så jeg liksom ikke kutter alle sosiale bånd til ham før jeg igjen ber ham ut på noe i sommer.

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[Hanna!]

Hvis jeg var i ditt sted så ville jeg bare grepet sjansen. Jeg har hatt to slike forelskelser selv. Altså, men noen jeg var for sjernert til å ta kontakt med. Men det er bare å hoppe i det. Det er ikke så viktig hvordan man tar kontakt egentlig, bare man gjør det. Det at han ser seminarlæreren din synes jeg ikke forandrer saken noe særlig. Å ta iniativ kan uansett alltid gå "galt", men det må gjøres!

[AnonymBruker]

Har selv vært seminarleder (og foreleser) og mottatt en slik henvendelse. Det var ubehagelig. Jeg var ikke interessert i henne (for ung) og hun tok det ganske tungt når jeg avviste henne.

Anonym poster: 7e4a50b15bdade162b56b11e68d053da

[AnonymBruker]

Har selv vært seminarleder (og foreleser) og mottatt en slik henvendelse. Det var ubehagelig. Jeg var ikke interessert i henne (for ung) og hun tok det ganske tungt når jeg avviste henne.

Anonym poster: 7e4a50b15bdade162b56b11e68d053da

Takk! Det er fint å få respons fra andre siden også.

Det er nok dette jeg er litt redd for.

Jeg er ikke for ung for ham, jeg er i midten av 20-årene. Gjetter på at han er i slutten av 20-årene.

Selv om jeg er forelsket så er jeg voksen nok til å takle avvisning og jeg kommer hverfall ikke til å sutre til ham. Jeg har hatt et par gutter som har krevd forklaring på hvorfor jeg ikke vil gå ut med dem og noen som har blitt skikkelig deppa, det er ikke greit synes jeg og jeg kommer ikke til å gjøre det.

Men det må sies at hvis jeg hadde møtt ham utenfor klasserommet så hadde jeg vært sikker på at han var interessert i meg. Jeg har spesialisert meg på å se interesse, siden jeg ofte faller for de innadvente. Men siden han er min seminærgruppeleder så kan det jo hende han ville syntes det var ubehagelig alikvel. Eller kanskje han bare virker interessert fordi det er så mangel på jenter i faget. Hva vet jeg.

Hvordan kunne jeg gjort tilnærminger uten at det ville blitt får ubehagelig for ham hvis han ikke er interessert tror du?

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[AnonymBruker]

Oi. Her hadde det skjedd mye. Fikk fart på denne!

Tusen, tusen takk for supert svar!

Det har ingenting for meg å si det med at han ikke er sånn super attraktiv, jeg bryr meg virkelig ikke, bare nevner det, siden det er enda en grunn til at jeg tror at det er jeg som må ta kontakt. Av erfaring så er det først og fremst kjekke og selvsikkre menn som er de som er mest frampå.

Det eneste jeg er usikker på er altså hvordan jeg skal gå fram for å forandre relasjonen vår.

Jeg visste ikke studenter kan be med ut, men ikke omvendt. Er det virkelig slik?

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

Ja, er riktig det, at de selvsikreste menn er de første frem på. Så du er kanskje inne på noe der, når du mener du er sånn super attraktiv i forhold til han. Da burde jo du være den snille som tar det første steget. Han blir sikkert kjempeglad for det da.

Og jada, det er jo sånn. Studenten sier i fra hun er klar, mens seminargruppelederen er jo sikkert klar hele tiden. Og han kan jo ikke si det til alle sammen, hele tiden .. Det hadde jo blitt litt rart?

Sånn som han over her. Han må jo nesten si at det er ubehagelig da.

Anonym poster: 188c73535bbd1f62299768cf17ba9b1f

[AnonymBruker]

Oi. Her hadde det skjedd mye. Fikk fart på denne!

Ja, er riktig det, at de selvsikreste menn er de første frem på. Så du er kanskje inne på noe der, når du mener du er sånn super attraktiv i forhold til han. Da burde jo du være den snille som tar det første steget. Han blir sikkert kjempeglad for det da.

Og jada, det er jo sånn. Studenten sier i fra hun er klar, mens seminargruppelederen er jo sikkert klar hele tiden. Og han kan jo ikke si det til alle sammen, hele tiden .. Det hadde jo blitt litt rart?

Sånn som han over her. Han må jo nesten si at det er ubehagelig da.

Anonym poster: 188c73535bbd1f62299768cf17ba9b1f

Beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener? Altså: god idé eller dårlig? Kvinnens ansvar eller mannens? Er det "ufint"? Og hva mener du med at han nesten må si at det er ubehagelig?

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

[AnonymBruker]

Tror ikke du er alene om å forelske deg i en foreleser. Er han profesjonell så holder han seg unna. Kanskje du skal respektere det?

Anonym poster: 73ca2813942b966192ca93ffcb39fe26

[AnonymBruker]

Takk! Det er fint å få respons fra andre siden også.

Det er nok dette jeg er litt redd for.

Jeg er ikke for ung for ham, jeg er i midten av 20-årene. Gjetter på at han er i slutten av 20-årene.

Selv om jeg er forelsket så er jeg voksen nok til å takle avvisning og jeg kommer hverfall ikke til å sutre til ham. Jeg har hatt et par gutter som har krevd forklaring på hvorfor jeg ikke vil gå ut med dem og noen som har blitt skikkelig deppa, det er ikke greit synes jeg og jeg kommer ikke til å gjøre det.

Men det må sies at hvis jeg hadde møtt ham utenfor klasserommet så hadde jeg vært sikker på at han var interessert i meg. Jeg har spesialisert meg på å se interesse, siden jeg ofte faller for de innadvente. Men siden han er min seminærgruppeleder så kan det jo hende han ville syntes det var ubehagelig alikvel. Eller kanskje han bare virker interessert fordi det er så mangel på jenter i faget. Hva vet jeg.

Hvordan kunne jeg gjort tilnærminger uten at det ville blitt får ubehagelig for ham hvis han ikke er interessert tror du?

Anonym poster: c6c0912e8e5c63fc3ff896955693070f

Jeg ville i hvert fall ventet til kurset var over og karakterene delt ut. Og ikke dagen etter karakterene er klare heller, men kanskje et par uker senere. Ideelt sett møtt han ute på byen eller via nån felles bekjente, men om det ikke er mulig send han en epost og spør om han vil ta en kaffe el noe.

Anonym poster: 7e4a50b15bdade162b56b11e68d053da