Gå til innhold

For oss som hater å sende barna til pappas nye familie..


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Dette er tråden for oss som ikke ønsker å ha kontakt med x ens nye flamme eller x ens nye familie.

Vi som nekter å se den personen utenfor vet henting og levering og som ikke ønsker å vite hva idiotiske ting hn fann på denne helgen,med dine barn.

For oss som ikke ser at den nye flammen har noe godt å tilføye barna og som ser at alt blir bråk av,begge veier.

En tekstmld fra x, oppfattes som noe grusomt og negativt,stakkars barna.

Vi som vet at denne nye er ett blaff og håper at den forsvinner fortere enn svint,noen er heldigere enn andre her.

Vi som bruker masse tid på å hente barna innigjen etter samvær.

skriv din frustrasjon her.!

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vi som er bitre, med andre ord?

Anonym poster: 29252950809c14fafdf96d488372983c

  • Liker 35
Skrevet

Bitter eller?

Gjest Gjest
Skrevet

Dette blir jo en fin tråd for alle dem som bare er bitter og ikke har noen beritteget frustrasjon...Her kan man velte seg i bitterheten.

Ja til kommunikasjon og en hverdag for barna hvor frustrasjonen ikke vises!

Gjest Gjest
Skrevet

Dette blir jo en fin tråd for alle dem som bare er bitter og ikke har noen beritteget frustrasjon...Her kan man velte seg i bitterheten.

Ja til kommunikasjon og en hverdag for barna hvor frustrasjonen ikke vises!

vi vet alle at glansbilde hverdagen mange her står for ikke fugerer i praksis,det er ikke lov å være frustrert og bitter,det er ikke lov å være uenig. hvorfor er så mangen her skilt da? fortell ikke meg at alle har glansbilde hjem,ei heller du! TS
Gjest Gjest
Skrevet

vi vet alle at glansbilde hverdagen mange her står for ikke fugerer i praksis,det er ikke lov å være frustrert og bitter,det er ikke lov å være uenig. hvorfor er så mangen her skilt da? fortell ikke meg at alle har glansbilde hjem,ei heller du! TS

Nei jeg har ikke noe glansbildehjem. MEN jeg synes man skal kunne strekke seg laaaaangt for å unngå at krangel, intriger, bitterhet og surhet vises for barna. Slik som du skriver; Du vil ikke se den personen utenfor ved henting, du vil ikke vite hva far har funnet på med barna..så klart barn merker dette! Oppfør dere som voksne ovenfor barna iallefall.

Vær sutrete og sur så mye du vil så lenge det ikke vises for barna og gå inn for å prøv å skap en kommunikasjon med den andre parten om det er noe som ikke fungerer!

Skrevet

Stakkars unger! Så når de har gjort noe morsomt hos pappa, kan de ikke fortelle det hjemme for da blir det "dårlig stemning"?

At voksne synes det er sårt/vondt/provoserende/vanskelig å forholde seg til nye partnere, skjønner jeg godt. Men at ungene havner i mellom, er bare trist.

  • Liker 19
Skrevet

At du selv ikke ønsker å forholde deg til eksen nye partner,greit nok.Rent praktisk rundt henting og bringing lar det seg nok ordne. Men det vil også komme situasjoner hvor du er nødt til å forholde deg til denne personen; f.eks familieselskaper, skoleavslutninger, kamper, konfirmasjon osv osv. Så kanskje er det greit å finne en måte å håndtere det på?

Men å ikke la barna snakke om hva de har gjort i helgen, det er å dytte konflikten over på de. Barna må gå en balansegang på hva kan snakkes om hvor, og det er ikke greit.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Ja, dette blir en trivelig tråd der dere kan suge enda mer ut av bitterheten? Hvis du føler det hjelper-fint, men jeg tviler på at det hjelper barna. Løft hode og kom deg videre!

Anonym poster: e4858abe6367defc6b9867b74c7d35a1

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Dette er tråden for foreldrene til de barna som kommer hjem etter endt samvær med en forelder og må gå på tærne og vokte sine ord med omhu i frykt for å såre.

Tråden for barn som blir splittet i sin kjærlighet mellom mor og far pga bitterhet.

Barna som har vondt i magen i mange dager for hver gang de flyttes mellom foreldre.

Barna som undertrykker historier og smil for å ikke såre.

Barna som ikke skjønner at det ikke er deres feil at en av foreldrene ikke klarer å ta hodet ut av sin egen RÆV lenge nok til at de ser hvordan det går utover dem.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er "pappas nye flamme", dama som moren til hans barn hater bittert og ubegrunnet. Den første kjæresten han har (tre år) etter bruddet, den grusomme, slemme dama som knuser hele hennes håp om at han skal komme tilbake til henne og hun som også vil ha plass i eksens liv slik at hun ikke lenger kan omrokkere på samværet fordi det passer henne.

Det er ganske vondt, for det eneste jeg ønsker å få lov til å bli kjent med barnet som er det aller, aller viktigste i livet til kjæresten min.

Jeg har barn selv, og jeg kunne ALDRI noensinne behandlet faren og kjæresten på den måten min kjærestes eks behandler han/oss. Uansett hvor dust jeg synes hun er, fordi den det går ut over er barnet. Å se hvordan kjærestens barn sliter med dette er uten tvil det vondeste jeg har sett i mitt liv, at folk kan oppføre seg slik bare fordi de er sjalu, det burde vært straffbart.

Anonym poster: 009c7bac7801cb999c5b8cb782c780b7

  • Liker 17
Gjest Gjest
Skrevet

Det er ikke slik at barna ikke kan fortelle hva som er gjort hos far,det er ikke slik at jeg ikke prøver å komunisere med far. Men jeg møter motstand hele tiden,far kan aldri svare på mld,tlf uten at han har fått lov hjemme.Og det kan gå mange timer/dager.

Barna forteller at nyedama bestemmer alt og pappa gjør som han blir bedt om.

Jeg tvinger ikke mine barn til å fortelle noe som helst.!

Hos oss er det ikke mulig å få til en komunikasjon

nyedama involverer seg i alt,barna tørr ikke dusje der og syns det er vanskelig å gå på do,hun skal vite alt!

hun er syk i hode,og jeg ønsker ikke min x tilbake-langt i fra! Vi hadde ett meget godt samarbeid før hun dukket opp.

Nå er alt håpløst,jeg har også ny partner,men han blander seg ikke inn i hver mindste ting,jeg gjør heller ikke det med hans barn,og har ett stålende forhold til min mann sin x.

Denne tråden skulle være en generel tråd om hvor frustrert man kan bli av nyedama til pappa,ikke en tråd om at jeg er en dårlig mor som ikke kan skjule for barna at dette faktisk ikke er bra.Barna ser det og det er vanskelig.

Ærlighet med barna uten å slenge dritt. Ja jeg praktiserer så godt jeg kan.: pappa ringer deg nok når han har tid.=det hender aldri.

kom borti en knapp her,sjønner ikke hva jeg har trykt på men håper dere forstår det som er skrvet.

Det er mange frustreret mødre undtom,det er dei jeg vil skal skrive her!

ts,

Gjest Gjest
Skrevet

Skjønner deg godt, TS! Vi er mange som opplever at far og fars familie gjør sitt beste for å ødekegge for barna. Her var det farmor som var verst, det den dama greide å vrenge utav seg er helt motbydelig. Og problemet var at far overlot det meste av samværet til henne. Heldigvis er dama død nå, og duverden så godt det er.

Skrevet

Det er ikke slik at barna ikke kan fortelle hva som er gjort hos far,det er ikke slik at jeg ikke prøver å komunisere med far. Men jeg møter motstand hele tiden,far kan aldri svare på mld,tlf uten at han har fått lov hjemme.Og det kan gå mange timer/dager.

Barna forteller at nyedama bestemmer alt og pappa gjør som han blir bedt om.

Jeg tvinger ikke mine barn til å fortelle noe som helst.!

Hos oss er det ikke mulig å få til en komunikasjon

nyedama involverer seg i alt,barna tørr ikke dusje der og syns det er vanskelig å gå på do,hun skal vite alt!

hun er syk i hode,og jeg ønsker ikke min x tilbake-langt i fra! Vi hadde ett meget godt samarbeid før hun dukket opp.

Nå er alt håpløst,jeg har også ny partner,men han blander seg ikke inn i hver mindste ting,jeg gjør heller ikke det med hans barn,og har ett stålende forhold til min mann sin x.

Denne tråden skulle være en generel tråd om hvor frustrert man kan bli av nyedama til pappa,ikke en tråd om at jeg er en dårlig mor som ikke kan skjule for barna at dette faktisk ikke er bra.Barna ser det og det er vanskelig.

Ærlighet med barna uten å slenge dritt. Ja jeg praktiserer så godt jeg kan.: pappa ringer deg nok når han har tid.=det hender aldri.

kom borti en knapp her,sjønner ikke hva jeg har trykt på men håper dere forstår det som er skrvet.

Det er mange frustreret mødre undtom,det er dei jeg vil skal skrive her!

ts,

Hva er meningen med slike innlegg? Denne overstrekinga altså?

Kan du ikke skrive innlegget på normalt vis?

AnonymBruker
Skrevet

Hva er meningen med slike innlegg? Denne overstrekinga altså?

Kan du ikke skrive innlegget på normalt vis?

TS skriver jo at hun kom bort i en knapp og ikke fant ut hvordan hun tok det av igjen.

Anonym poster: 89e399d8b11e8cd47741990fe1ef21fb

Skrevet

Ja, la oss for all del dyrke negativiteten. Bitterhet er en fin ting!

Gjest Gjest
Skrevet

Synd man ikke skal kunne ta opp slike temaer uten at hønsegjengen begynner å kakle om bitter. Det må være deilig å kunne sette seg selv over andre på den måten...

Gjest Gjest
Skrevet

Er det ikke lov å være ærlig med følelsene sine heller nå da?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan forstå de som er bitre, for jeg selv har vært der. Med en mann som er utro og flytter rett inn til kjæresten. Men min bitterhet var mot kjæresten, og gikk utover han. KUN han og han alene. Barnet hadde samvær som avtalt, og jeg var med pga barnet var lite.

Men det som provoserer meg er at den nye damen forventa at hun skulle bli tatt i mot med åpne armer av hele familien. Hun lå med min mann bak min rygg, han flyttet inn til henne på dagen han fortalte meg om alt. Og dagen etter fikk jeg beskjed at hun ville møte meg, sånn at vi ble kjent med tanke på at vi skulle da "dele" på barnet. Dette bar bare en ting i en lang rekke, hun svarte på eksens mld, tok tlf hans hvis jeg ringte og ga han aldri beskjed om at jeg hadde ringt. Hun gjorde i starten alt for å være snill. Men eksen så det selv at da han ble bedt om å forlate leiligheten da han snakket med meg og at hun plutselig ikke ville snakke om at han hadde et barn. Han gjorde det heldigvis slutt, og jeg håper at den neste damen vil bry seg om min sønn og ikke bare late som fordi hun skal kapre pappa'n.

Så der har du den motsatte. Der den "nye" kjæresten ødela alt, og ikke den bitre. Jeg mener at det må være lov til å kjenne på vonde følelser etter et brudd og kanskje være såkalt bitter en periode, bare det ikke går lang tid, eller går utover barna.

Anonym poster: ec7e5a6938a8252c34aaac7d28402c55

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Jeg er samboer med mann som sliter å få barnet sitt en dag i måneden bare fordi hun skal være vanskelig.. Jeg blir bekymret da jeg ønsker meg familie med denne mannen og kanskje får en ex som hater oss..:(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...