Håper venninne skal bli alvorlig syk! Sjalusi

[tudelu-di]

Hei, jeg er sjalu på ei venninne. Hun har det så enkelt og greit nå. Og jeg har vert fornuftig og uheldig latt meg styre av andre og tatt dårlige valg.. Tenkte at jeg skulle velge fornuftig utdannelse, har selv studert sosialantropologi egentlig aldri noe jeg har meg for og vært flink i. Etter mye press fra familie fremstod sosialantropologi som ett godt valg. Men det er svært vanskelig og få jobb. Føler meg ganske snytt og lurt!

Min venninne er bare så heldig på alle områder gikk RTH hudpleie på privat skole, tok bare eksamener i hudpleie det vil si hun leste jo en del også. Startet for seg selv med litt hjelp fra skolen. Og tjener ca 850 000 årlig på og være hudpleier! Og da har hun egen salong og begynner ofte på jobb kl 11 på dagen samt tar seg ofte fri på fredager og mandager samt ofte torsdager i tillegg og reiser bort i helgene la med samboeren sin. Til fine steder som paris london krakow.

Hun har en helt herlig kjæreste. Fin leilighet. Fint feriihus. Utrolig flott familie både begge foreldrene hennes samt foreldre til kjæresten. Ofte familieselskaper.

Problemet er at jeg er så sjalu! Det var særlig etter at hun fikk denne utrolig godt betalte jobben som hudpleier. Hudpleier er noe jeg alltid har hatt lyst og blitt. Men moren min var veldig slik «for et tulle yrke» du passer ikke la med en slik overfladisk gjeng du vet du, nei vet du hva jeg kan love deg at du vil angre deg om du går på en slik skole. Pappa «NEI velg nå et skikkelig yrke! Ingen vil ha respekt for deg. Du vil få ryggproblemer. Osv også tanter onkler med mer ble sinte når jeg sa hva jeg ville bli. Og jeg følte meg så dum som bare tenkte tanken på et slikt yrke.

Jeg er ekstremt sjalu jeg tar meg selv i og tenke at jeg ønsker at min venninne skal få en forferdelig sykdom! Her om dagen ble hun faktisk syk. Mens hun lå på sykehuset tok jeg meg i og håpe det skulle gå dårlig med henne at hun skulle få en smertefull sykdom. Heldigvis gikk det veldig fint! Men det kunne gått ille. Skammer meg sånn over og ønske og tenke helt forferdelige ting om min venninne. Min venninne fortjener ikke det. Hun har alltid vært veldig snill mot meg og er veldig snill og grei med alle. Hun er virkelig et vidunderlig menneske.

Nå gjør ikke jeg noe slemt mot henne heller bortsett fra at jeg tar meg i og tenke forferdelige ting.

Men jeg klarer liksom ikke og være glad på hennes vegne. Eksempel nå som hun har kjøpt seg enda en ny bil. For 3 måneder siden de kjøpte ny men de solgte den igjen ca 6 uker senere og tjente faktisk litt på det, fikk mere enn de betalte. Så kjøpt enda en ny for ca 8 uker siden, nå vurder hun og selge den med tap da likte den ikke så godt likevel. Samtidig som dette at hun vurder og selge bil nr 2 har hun kjøpt seg enda en. Altså 3 biler på kort tid! Denne siste bilen var virkelig drømmebilen hennes og jeg så det på henne at hun virkelig likte denne bilen mere enn de to andre. Istedenfor og glede meg på hennes vegne håper jeg i mitt stille sinn at det virkelig er noe galt med bil nr 3. at hun krasjer og får nakkeskade tar jeg meg også i og håpe! Men det siste det mener jeg ikke innerst inne- eller gjør jeg det?

Uff, noen som har noen tips? Råd? Kommentarer?

[skruf]

Du burde seriøst søkt hjelp!

Å ønske noen alvorlig sykdom er noe av det styggeste jeg har lest på lenge.

Man er sin egen lykkes smed, har du hørt det ordtaket før?

Er du så misfornøyd med livet ditt så får du ta tak i det selv. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg. Skaff deg en ny jobb, evt begynn på nytt med ny utdanning. Legg av deg sjalusien og bitterheten.

Endret 7. mai 2013 av maya76

[AnonymBruker]

du får starte på hudpleien da vettu

Anonym poster: a43fde78bc802ced58a1fc72b2ef45be

[AnonymBruker]

Jeg har et par tips til deg, se på din venninne, og se hvordan det går når man går i den retningen man ønsker. Hvor lykkelig og glad man kan bli av det.

Så vil jeg si at det er synd at du har hatt foreldre som har styrt deg i så stor grad. Jeg hadde også foreldre som bestemte alt jeg gjorde, og jeg levde ikke eget liv før jeg var 25, da flyttet jeg også endelig ut hjemmefra. Moren min var meget kontrollerende og tvang meg gjennom det hun ville, helt til det endte med sammenbrudd hos meg, og når hun hadde kjørt meg så hardt at jeg knakk sammen, var hun sur fordi jeg var så udugelig. Så jeg kan relatere meg litt til hvordan du har blitt styrt.

Det du egentlig er sjalu og sint for på din venninne, er at du ønsker det samme, ønsker å leve livet DITT, bestemme ting selv.

Jeg ville rådet deg til å gå til en psykolog hvor du kan snakke med noen som støtter deg opp og frem. Det første jeg gjorde var å skaffe meg en psykolog før jeg flyttet hjemmefra. Hun hjalp meg å bygge opp egenvilje, selvtillit, gjøre ting for meg selv, meg selv og ikke mine foreldre osv.

Så fant jeg en leilighet, begynte på skolen igjen og tok en helt annen retning. Jeg vil nok være over 30 før jeg er ferdig utdannet, men det gjør ikke noe, denne gangen gjør jeg det jeg vil.

Bruk din venninne som inspirasjon og støtte, hun vil garantert hjelpe deg til å gjøre en helomvending, jeg hadde også en slik venninne jeg misunte fordi hun hadde det livet jeg ønsket meg, men jeg ønskt aldri henne noe vondt. Jeg innrmte til henne at jeg vil ha det du har, liksom, og hun var en stor støtte for meg.

Det er tøff kamp, men gå for det du vil, det er ditt liv.

Anonym poster: 3467afc22946b08653ecae7a06873747

[AnonymBruker]

Gjør noe med ditt eget liv istedet for å misunne andre.

Anonym poster: dc56c8e42ed1ecddbc7e2f15932de431

[Gjest]

Man kan forøvrig tenke masse skremmende tanker uten å virkelig mene det. Er nok lurest at du holder slike tanker for deg selv.

Anyways, gjør som venninna di - følg drømmene dine. Er ikke forsent!

[Ulla Ullsokk]

Hun har gjort alt du drømte om, men var for feig til!

Gjør deg selv den tjenesten å få skikk på ditt eget liv, ellers ødelegger du deg selv med stygge tanker. Heldigvis er du såpass oppegående at du ser det selv, så da klarer du også å gjøre noe med deg.

Man kan ikke noe for stygge tanker, men man har fullstendig ansvar for sin egen lykke. Har du det bra selv er det mye lettere og glede seg på andres vegne og det blir en fin sirkel!

Gjør noe NÅ! Gi faen i hva familien din mener, det er DITT liv og DIN lykke!

[Gjest Miranda2011]

Hei, jeg er sjalu på ei venninne. Hun har det så enkelt og greit nå. Og jeg har vert fornuftig og uheldig latt meg styre av andre og tatt dårlige valg.. Tenkte at jeg skulle velge fornuftig utdannelse, har selv studert sosialantropologi egentlig aldri noe jeg har meg for og vært flink i. Etter mye press fra familie fremstod sosialantropologi som ett godt valg. Men det er svært vanskelig og få jobb. Føler meg ganske snytt og lurt!

Min venninne er bare så heldig på alle områder gikk RTH hudpleie på privat skole, tok bare eksamener i hudpleie det vil si hun leste jo en del også. Startet for seg selv med litt hjelp fra skolen. Og tjener ca 850 000 årlig på og være hudpleier! Og da har hun egen salong og begynner ofte på jobb kl 11 på dagen samt tar seg ofte fri på fredager og mandager samt ofte torsdager i tillegg og reiser bort i helgene la med samboeren sin. Til fine steder som paris london krakow.

Hun har en helt herlig kjæreste. Fin leilighet. Fint feriihus. Utrolig flott familie både begge foreldrene hennes samt foreldre til kjæresten. Ofte familieselskaper.

Problemet er at jeg er så sjalu! Det var særlig etter at hun fikk denne utrolig godt betalte jobben som hudpleier. Hudpleier er noe jeg alltid har hatt lyst og blitt. Men moren min var veldig slik «for et tulle yrke» du passer ikke la med en slik overfladisk gjeng du vet du, nei vet du hva jeg kan love deg at du vil angre deg om du går på en slik skole. Pappa «NEI velg nå et skikkelig yrke! Ingen vil ha respekt for deg. Du vil få ryggproblemer. Osv også tanter onkler med mer ble sinte når jeg sa hva jeg ville bli. Og jeg følte meg så dum som bare tenkte tanken på et slikt yrke.

Jeg er ekstremt sjalu jeg tar meg selv i og tenke at jeg ønsker at min venninne skal få en forferdelig sykdom! Her om dagen ble hun faktisk syk. Mens hun lå på sykehuset tok jeg meg i og håpe det skulle gå dårlig med henne at hun skulle få en smertefull sykdom. Heldigvis gikk det veldig fint! Men det kunne gått ille. Skammer meg sånn over og ønske og tenke helt forferdelige ting om min venninne. Min venninne fortjener ikke det. Hun har alltid vært veldig snill mot meg og er veldig snill og grei med alle. Hun er virkelig et vidunderlig menneske.

Nå gjør ikke jeg noe slemt mot henne heller bortsett fra at jeg tar meg i og tenke forferdelige ting.

Men jeg klarer liksom ikke og være glad på hennes vegne. Eksempel nå som hun har kjøpt seg enda en ny bil. For 3 måneder siden de kjøpte ny men de solgte den igjen ca 6 uker senere og tjente faktisk litt på det, fikk mere enn de betalte. Så kjøpt enda en ny for ca 8 uker siden, nå vurder hun og selge den med tap da likte den ikke så godt likevel. Samtidig som dette at hun vurder og selge bil nr 2 har hun kjøpt seg enda en. Altså 3 biler på kort tid! Denne siste bilen var virkelig drømmebilen hennes og jeg så det på henne at hun virkelig likte denne bilen mere enn de to andre. Istedenfor og glede meg på hennes vegne håper jeg i mitt stille sinn at det virkelig er noe galt med bil nr 3. at hun krasjer og får nakkeskade tar jeg meg også i og håpe! Men det siste det mener jeg ikke innerst inne- eller gjør jeg det?

Uff, noen som har noen tips? Råd? Kommentarer?

Fy søren, oppsøk hjelp, sykelig misunnelse er farlig

[Sarianne]

Se på sjalusien og misunnelsen din på en annen måte, istedet for å rette den mot henne tenk over hva du kan gjøre for å få det mer som henne. Du kan begynne på hudpleie for eksempel.

Selvfølgelig kan det være begrensninger, men gå heller litt inn i deg selv og finn at hva du vil og hvordan du kan komme dit. Kanskje du til og med kan få noen tips av din venninne.

Man kan ikke hjelpe for hva man føler, følelser er en måte for kroppen å fortelle deg noe.I dette tilfellet ikke at du skal gjøre noe slemt mot din venninne, men å gjøre noe for å endre tilværelsen din. Men du må på en eller annen måte få transformert de negative følelsene mot henne og rette de en annen vei.

Men følelsene din er litt ekstreme så det er ekstra viktig å få gjort noe med de så fort som mulig

Endret 7. mai 2013 av Sarianne

[AnonymBruker]

Hvis du vil være litt "ond" kan du tipse arbeidstilsynet om salongen hennes. da vil hun få pålegg om å skaffe seg BHT og det blir fort dyrt. Hun må ut med minst 40.000 i året, og første året må hun nok opp i 60.000. Ikke mye for hennes 850.000 eller hva det var for noe årslønn, men kommer til å gi henne en del irritasjoner i hverdagen. Samt MASSE arbeid. (det som er dumt for deg er at etter en stund vil hun faktisk tjene på dette, men i starten er det skikkelig plagsomt)

Dette forutsetter selvfølgelig at hun ikke allerede har en BHT (bedriftshelsetjeneste) og ikke driver salongen i henhold til lover og forskrifter. De færreste har/gjør dette basert på min erfaring. Dette skyldes at det er ganske nytt at skjønnhetssalonger "nylig" ble pålagt å ha BHT. Samt at arb.tilsynet har oversett denne bransjen lenge.

Hun skal ha tilstrekkelig punktavsug, i tillegg til generell ventilasjon, som er ganske dyrt hvis det ikke allerede er på plass.

Poster som anonym for at folk ikke skal finne ut hvor "ond" jeg egentlig er....

Anonym poster: 6f36ee6b87060721565beeb3e6be81dc

[Gjest Gjest]

Jeg heller mot at du må søke hjelp!

Er forøvrig ikke sikker på om dette er din hemmelighet så fryktelig mye lengere. Det er MANGE som leser kvinneguiden, og du legger ut detaljer som gjør det meget lett å kjenne igjen denne historien.

Så slapp helt av. Hun, eller noen som kjenner henne, dumper snart over denne historien. Da har du helt andre bekymringer å tenke på enn å være sjalu i all hemmelighet.

Lykke til

[tudelu-di]

Takk for mange gode og så oppmuntrende svar dere. Trodde folk kom til å komme frem med pekefingeren!

Ja det er vel kanskje ikke sånn at jeg, virkelig mener det. Men uff var så skremmende da hun, var på sykehuset for jeg hadde bare masse stygge tanker. Jeg har jo tenkt forferdelige ting lenge, men jeg trodde ikke jeg virkelig mente det. Da jeg var på sykehuset for å besøke henne la med annen felles venninne gråt hun andre felles venninna da hun var så bekymret.

Jeg har tenkt masse forferdelig om henne lenge jeg, men det ble så mye mer virkelig på sykehuset og det skremte meg at jeg tenkte slike stygge tanker der også! For det kunne gått ille.

Føler meg som en gjennomført tragisk person. Så utrolig ussel som den onde venninnen. Nesten så en ikke kan kalle slike som meg venner.

I det siste har jeg trukket meg litt mer unna henne. At jeg ikke blir glad på hennes vegne for bil nr 3 er greit nok egentlig. Men verre er det med andre ting som små gleder. Som for eksempel at hun har fått seg fisker og stort akvarium. Da håper jeg fikene skal bli syke, akvariet skal sprekke mens er på ferie osv.

Gjennomført stygge tanker. Også undulatene hennes håper jeg at skal bli syke og dø selv om jeg er svært glad i undulatene hennes selv da hun har hatt de lenge og jeg har passet de. Jeg er glad i undulater. Men hennes håper jeg skal dø! Bare slik at min venninne skal bli lei seg

Er litt vanskelig og begynne på privat skole nå. Da jeg har svært dårlig økonomi. Ingenting oppspart har vært mye syk særlig siste 3 årene. En sykdom jeg fikk diagnose på når jeg var 5 år gammel. Den har jeg vært en del plaget hele livet.

Jeg går til psykolog føler ikke hun hjelper meg. Hun sier bare slik "å det var trist" "å det var dumt" hun sier også gjerne det samme om og om igjen. "når du sier dette så ser jeg på ansiktet ditt at du blir trist og lei deg" denne setningen prester hun i og si mange ganger i løpet av en enkelt time!! 8 ganger eller noe kan hun gjerne si den samme setningen. Føler mere det er en nikkedukke og snakkedukke med noen tillærte fraser. Altså hun sier samme setningen mange ganger på helt lik måte "når du sier dette så ser jeg på ansiktet ditt at du blir trist og lei deg"! også ser hun medfølende ut mens hun sier den og veldig trist ut. Det virker som om hun er ganske nyutdannet, virker ikke særlig profesjonell. Dessverre så hjelper det ikke meg at hun bare sier «uff så trist» når jeg forteller om dødsfall for eksempel.

Jeg tror mye av det min venninne har, på en måte er symbolet på hva jeg ikke har. Hun har en så grei familie virkelig en slik som har så mange ressurser og tar så godt vare på hverandre morsomme og sporty og gjør kjekke ting i lag som hytteturer og lange ferier og bare er i lag!

Jeg har en grusom familie det har vert incest i familien min. ikke i nærmeste men ut mot firmening dette er mennesker vi har hatt mye med å gjøre. Så det er veldig tungt ekkelt motbydelig vanskelig.

Så har jeg også stolt på familien min og gjort mye dumt fordi stolte på de. Det var og vanskelig og si de i mot da de blir veldig sinte og mange av de er svært kontrollerende og blir lett veldig sinte om en sier de i mot eller velger annerledes eksempel jobb eller utdannelse.

Har ikke vert særlig sjalu av meg tidligere men følte vel også veldig på det i barndommen at livet var urettferdig. Andre barn hadde så kjekke og koselige foreldre. Men jeg så liksom på andre foreldre særlig nabofamilien husker jeg dagdrømte om at de var familien min at jeg bodde der og var barnet til naboen og hvordan det ville ha vert!! Veldig tragisk, men det var ikke noe hat mere en beundring og en glede på deres naboens vegne.

Føler liksom at jeg ikke kommer til å mestre den privat skolen og gå hudpleie er så rart føler meg liksom så låst. At det ikke kan skje at jeg ikke får det til osv. Har nok litt lang vei å gå ikke bare og begynne der først må jeg tjene penger osv.

Sjalusien skremmer meg virkelig jeg kan også håpe ting som at samboeren hennes dør, moren hennes osv slik at hun skal bli lei seg. Samt at min venninne skal utsatt for eksempel overfallsvoldtekt.

Det er veldig skremmende fordi jeg har opplevd mye fælt selv. Har selv blitt voldtatt så vet at det er fælt, da er det så grusomt at jeg ønsker min venninne så vondt!! For det blir litt mere virkelig når jeg har opplevd det selv og vet hvor forferdelig det er.

Min venninne er ellers en medfølende person som ofte stiller opp for meg. Det kom ikke noe særlig frem i første innlegget der jeg nevner et eksempel med bilene. Det er ikke slik at hun skryter av bilene sine og glemmer folk rundt seg. Tvert om hun stiller opp og er inkluderende. Hun er veldig omsorgsfull og medfølende, og jeg føler meg helt motsatt av henne akkurat nå jeg klarer ikke verken og være glad på andres vegne eller medfølende. Hun er mer slik jeg var for før. Nå føler jeg meg ikke sånn. Synes det er ekkelt og være på besøk hos henne da jeg tenker så mye stygt slemt fælt.

[tudelu-di]

Hvis du vil være litt "ond" kan du tipse arbeidstilsynet om salongen hennes. da vil hun få pålegg om å skaffe seg BHT og det blir fort dyrt. Hun må ut med minst 40.000 i året, og første året må hun nok opp i 60.000. Ikke mye for hennes 850.000 eller hva det var for noe årslønn, men kommer til å gi henne en del irritasjoner i hverdagen. Samt MASSE arbeid. (det som er dumt for deg er at etter en stund vil hun faktisk tjene på dette, men i starten er det skikkelig plagsomt)

Dette forutsetter selvfølgelig at hun ikke allerede har en BHT (bedriftshelsetjeneste) og ikke driver salongen i henhold til lover og forskrifter. De færreste har/gjør dette basert på min erfaring. Dette skyldes at det er ganske nytt at skjønnhetssalonger "nylig" ble pålagt å ha BHT. Samt at arb.tilsynet har oversett denne bransjen lenge.

Hun skal ha tilstrekkelig punktavsug, i tillegg til generell ventilasjon, som er ganske dyrt hvis det ikke allerede er på plass.

Poster som anonym for at folk ikke skal finne ut hvor "ond" jeg egentlig er....

Anonym poster: 6f36ee6b87060721565beeb3e6be81dc

Hadde nok gjort det om det var slik at sjalusien automatisk bare forsvant da. Men det tror jeg ikke den gjør så lett...

Tror bare jeg ville følt meg verre selv.

har heller lyst til og si til henne at det har kommet nytt regelverk. Men tror ikke jeg skal gjøre det heller da det trolig bare leder henne til denne tråden. det blir på en måte en bekreftelse på at det virkelig er meg da om jeg plutselig sier det. også søker hun masse på det på nettet og finner denne tråden...

[Gjest navnelapp]

Den historia heng ikkje på greip. Ingen tenar 850 000 på å vere hudpleiar og å ta fri mandagar og fredagar. Dette har ts berre kokt i hop.

[Anciol]

Vel jeg har en veninne som er skikkelig sjalu på meg fordi jeg har mann og barn, en god familie og en god og snill storebror:) og en venninne som jeg har hatt i over 20 år.

Hun liker å fryse meg ut ved sammenkomster 3 ganger nå har hun forårsaket at jeg ikke har fått være med ut på byen når de andre har gått! Fordi hun har sagt at jeg har vært opptatt!

På barneskolen var hun skikkelig infam mot meg!

Så du som er sjalu søk hjelp, for fær eller siden går vi lei av sjalu venninner!

Endret 7. mai 2013 av Anciol

[Gjest KateW]

Du velger. Du velger å være glad for det du har og glede deg på andres vegne, eller du velger å være bitter for det du ikke har og sjalu på andres suksess.

Dersom du ikke klarer å velge så må du få skikkelig hjelp.

[tudelu-di]

Den historia heng ikkje på greip. Ingen tenar 850 000 på å vere hudpleiar og å ta fri mandagar og fredagar. Dette har ts berre kokt i hop.

Neida det har jeg ikke. Hun tar ofte rundt 1500 pr behandling samt dyrere behandlinger og har svært dyre priser. Veldig flink på ulike hudproblemer som allergiske reaksjoner og kjenne igjen ulike typer utslett hun har gått på bestemt privat skole for å lære dette. Kundene mener de merker stor bedring og at det er bedre og betale mye for en behandling som fungerer godt, istedenfor mange behandlinger som kanskje ikke funger. En del av hennes kunder har også forsøkt andre behandlinger hos andre hudpleiere uten virkning. Det er ansiktshud hun behandler og mange av hennes kunder betaler masse for å få en bedre hud i fjeset.

Og ja hun tar ofte fri og reiser bort. Hun tar da fri i forbindelse med helg for å få en lang helg.

Hun jobber ikke lørdager, bare helt unntaksvis det glemte jeg å nevne..

Endret 7. mai 2013 av tudelu-di

[AnonymBruker]

det er lov å være sjalu, det er lov å forbanne folk litt i sitt stille sinn, du sier jo selv at det ikke er noe galt med henne, men at du selv sliter med feil valg og press hjemmefra. hadde du innbilt deg selv at hun var et forferdelig menneske som ikke fortjente noe eller gjort handling av sjalusifølelsene så hadde det jo vært en helt annen ting.

jeg kjenner meg også igjen i det du sier, jeg har også en venninne som jeg synes får alt servert på sølvfat, jeg vet innerst inne at hun ikke gjør det, men det handler nok mye om at hun og jeg er veldig like, og har nogenlunde samme utgangspunkt, så når hun får til ting jeg ikke får til, så synes jeg hun har hatt flaks eller at det er tilfeldig at hun hele tiden får godene. dette er tanker jeg holder for meg selv, jeg gjør ikke noe med det, og utad gleder jeg meg over hennes gevinster i livet. Jeg selv har hatt mye motgang den siste tiden, men har skjønt at jeg må fokusere på meg selv og ikke de rundt, for livet går opp og ned, og en dag er det min tur også. Så her er mine tips:

1.) Fokuser på deg selv, hva vil du med livet ditt? Lag gjerne en liste, du har lov til å bli inspirert av din venninne, og det hun får til (er det ikke litt deilig også at "dreams can come true"? Lag en realistisk plan for hvordan du kan nå DINE mål, du ser nå hvor vond følelse det er å være sjalu og bitter, skal du høre på foreldrene dine og gjøre ting du ikke vil? Eller skal du gå din vei og bli et fornøyd menneske, som er god mot de rundt deg og deg selv?

2.) Gjør noe hyggelig for venninnen din. Jeg er sikker på at du er en god venninne, og det høres kanskje rart ut, men det virker for meg som at du også føler deg litt mer "miserabel" og at du ikke får ting til nettopp fordi du tenker de tankene du gjør, som ikke er så snille tanker å ha om noen man er glad i. Lag en middag, gi en liten gave, en overaskelse til venninnen din, da pleier du deres vennskap, øver deg på å unne venninnen din noe godt, og føler deg kanskje som en litt bedre venninne? Det er om og gjøre å komme ut av onde sirkler og tankeganger.

3.) Belønn og ros deg selv. Ditt liv, er ditt liv, du har dine utgangspunkt og er et annet menneske enn din venninne, det er ikke naturlig at dere skal ende opp med de samme godene i livet, eller det samme livet. Ros deg selv over de tingene DU har fått til hittil og belønn deg fremover for de valgene og målene du når. (jeg selv følte lenge at jeg ikke hadde oppnådd noenting i livet enda fordi jeg målte utifra andre mennesker, helt til det var en som poengterte ut ting jeg hadde gjort som var bra, problemet var bare at jeg tok alle disse tingene som en selvfølge, men noen av tingene jeg har oppnådd er ikke en selvfølge for alle, og mange av venninnene mine har ikke klart de samme tingene. De har gjort andre ting)

4.) Smil til verden så smiler verden til deg. Hater på en måte dette ordtaket, men det stemmer (i en viss grad), prøv å være positiv med mennesker og situasjoner. Du kan f.eks. snu fra å tenke "hun har alt jeg vil ha, og har bare fått det" til "så heldig jeg er som har en venninne som er så flink og vellykket, og som kan mye om hudpleie og kanskje kan hjelpe meg inn i bransjen?"

Jeg synes du er tøff som skriver dette innlegget, alle er litt sjalu en gang i blandt, det er sundt i en viss mengde for det viser at vi vil opp og frem og ikke nøyer oss med det vi får. Det er lov å være litt sjalu, også må du klare å snu sjalusien til å bli noe produktivt og godt for deg selv, et slags spark bak om du vil.

Lykke til!

Anonym poster: f5e75639cf16201342b69c07c0da3911

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke et halvt sekund på at en hudpleier tjener 850000 i året, uansett priser!

Jeg er selv utdannet hudpleier, men fant fort ut at det går ikke ann å leve av den lønnen. Klart noen salonger går bedre enn andre, men ikke 850000. Har hun glemt å trekke i fra regningene da eller?

Anonym poster: 668894f29914e7328867212203adb27b

[Gjest ida]

zip

Jeg syns du skal vurdere om dette er et vennskap som er sunt for deg på grunn av alle tvangstankene og sjalusitankene dine. Har du vurdert å kutte ned på kontakten og heller fokusere på å bygge opp ditt eget liv uten innblanding fra andre?