eks vi ikke møtes alikevel?

[AnonymBruker]

eksen min og jeg avalte når det ble slutt at vi skulle forsette som venner, men da bruddet var ferskt måtte vi ha avstand. vi har alltid gått godt overens, begge er nok veldig glade i hverandre.

Vi har hatt litt kontakt via face og telefon, først og fremst jeg som har tatt kontakt, men han har gitt positiv respons og gitt utrykk for at han synes det er hyggelig. Jeg har ikke vært SPESIELT på, bare sendt noen meldinger når det har skjedd noe "aktuelt" i livet mitt. Men nå merker jeg han kvier seg litt. Etter at han har forsøkt å få til en kopp kaffe et par ganger (jeg har ikke kunnet) tok jeg nå intiativet, og får ikke noe svar. Jeg skjønner det er fordi han backer ut litt.

Vi har ikke sett hverandre siden bruddet som var en meget opprivende affære for begge. Han gjorde det slutt. Jeg synes det kunne være hyggelig å sees og catche litt opp, da det er merkelig at vi som var bestevenner før ikke skal se hverandre i det hele tatt.

Så hva er grunnen til at han backer ut? er han redd for at det skal være følelser der forsatt?

Jeg vet jo at han synes det ville være hyggelig å sees, men hva er han så redd for? Jeg kommer jo ikke til å kaste meg over han eller noe. Så er det hans egne følelser han er redd for?

Synes det er trist at det må være sånn at vi må ha null kontakt, for jeg har virkelig lyst til å ta bittelitt del i hans liv.

Anonym poster: c1995cf1b3bf90f07dd6dc92d2885328

[Ellevill]

Jeg synes det høres litt rart ut å ha fortsatt kontakt med en eks. Jeg tror ikke jeg hadde ønsket det.

[AnonymBruker]

De få som avtaler å være venner med en eks blir ikke det, noen få blir det, men det er sjeldent. Hvorfor være venn med en eks når man hadde et vanskelig brudd? Er det ikke bedre å glemme hverandre?

Anonym poster: 30dd8f6be582d665bb3cab4d0e70ed27

[AnonymBruker]

Han er vel kanskje redd for sine egne følelser da.

Når det er sagt, synes jeg ikke det burde stå i veien for å ta et treff og en hils.

Som du sier, dere var jo en gang bestevenner, så litt rart er det jo om dere ikke kan catche opp en dag.

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

[Ellevill]

Jeg tror aldri to personer kan gå ut av et forhold, og hvertfall ikke der det er et vanskelig brudd og den ene blir dumpet, og kort tid etter ha et helt naturlig og nøytralt forhold til hverandre, der man skal gå tilbake til å møtes på kafé og være venner. og jeg skjønner heller ikke hva det skal være godt for. Du ser jo allerede trådstarter at du har begynt å analysere dette: Hvorfor virker det som om han ikke er så ivrig på å møte meg, han var jo det tidligere, hva er han redd for osv. Innerst inne ønsker du kanskje at noen skal svare som enkelte her at han er redd for egne følelser.

At man snakker sammen om man tilfeldigvis møtes og at man oppfører seg hyggelig mot hverandre, synes jeg selvfølgelig bare er naturlig.

[Gjest Gjest]

'Lets be friends' er den største klisjeen som finnes i hele verden!

Jeg har sagt det selv, men aldri helt ment det! Det letter dog samvittigheten min og gjør det lettere å gjøre det slutt. Jeg har lært, jeg sier det ikke mer nå.

Ekser er ekser.. Til tross for at man var bestevenner, så er et brudd et brudd. Så brutalt det enn er! Man skal ikke være bestevenner.

Jeg er på en slags måte venn med en av mine ekser. Vi var sjelevenner i sin tid, men det er først fem år etter bruddet at vi kan fungere som sporadiske venner. Jeg er glad vi ikke fortsatte som bestevenner og sjelevenner tett etter bruddet. Da ville jeg ikke hatt plass for å finne han jeg er sammen med nå! Min nye bestevenn og min fantastiske kjæreste..

Gå videre. Legg han bak deg. Livet GÅR videre. jeg lover!

[Broken_1988]

Jeg kan sette meg godt inn i din situasjon. Ble slutt med min kjæreste for en uke siden. Jeg er knust. Vi hadde ett 7 års langt forhold.

Plutselig en dag hadde han bare bestemt seg for at det ikke var noen vits i å prøve mer. Men jeg vil ha han tilbake. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Og det siste vi sa til hverandre før vi skiltes var at vi elska hverandre. ;(

Han sier også at han vil vi skal være venner. Og jeg håper jo etterhvert at vi kan det. Jeg er ikke sint på han, han har ikke vært stygg med meg, han har bare vært ærlig. Men det er tøft!!

Håper at ett vennskap i fremtiden vil kunne føre med seg noe mer. Tanken på at jeg skal være med noen annen gutt en han, er helt utenkelig.

[AnonymBruker]

Det finnes noen ekser som fint klarer å komme overrens med hverandre.

Andre klarer det derimot ikke. Det avhenger av personligheten kan jeg tenke meg.

Svært sjeldent med en gang etter bruddet, men når det har roet seg og de romantiske følelsene har dabbet ut. Og dette er ikke verken avhengig eller uavhengig av hvor mye bestevenner eller sjelevenner man var og hvor bittert bruddet var. Det er ikke annet enn bare småfaktorer som bygger ens perspektiv.

Igjen, det handler utelukkende om personligheter.

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

[AnonymBruker]

jeg vet ikke om det hadde gått ann å være venner med han, men vil gi det en sjangse, går det ikke så går det ikke. Jeg har ikke lenger kjærlighetssorg, og er sånn sett over han, men savner han utrolig mye for det, sånn som man savner mennesker man er glad i og bryr seg om. Jeg vet at han har det nogenlunde på samme måte, selvom jeg tror og skjønner nå at han enten A.) er redd for at følelser skal ta overhånd/han ikke vet hvordan han kommer til å reagere på å se meg igjen B.) er redd for mine følelser, at jeg skal ha flere følelser/ønske han tilbake/ han skal såre meg.

Men for min del ser jeg ikke hvordan et møte skal skade, vi har ikke sett hverandre siden sensommer forrige år, og da vi snakket sammen på telefonen sist snakket vi i flere timer, og delte ting som i gamle dager, på den måten bare vi to kan (også kun som venner), om et vennskap vil holde i det lange løp er kanskje lite sannsynlig, og umulig å vite, men jeg ser en utrolig god og støttende venn i han, og jeg vil ikke bare la han bli historie. Når jeg knytter meg til mennesker, så er det fordi jeg vil ha de i mitt liv, med mindre de sårer meg, svikter meg dypt. Han har aldri gjort dette, ja, han gjorde det slutt, og det var sårt når det skjedde, men han gjorde meg aldri noe vondt, og om man ikke vil mer, så kan jeg jo ikke annet en å respektere det, sånn er det jo bare..

- TS

Anonym poster: 5778037272dd2bd8bb50952cfa728b2d

[Gjest Miranda2011]

Kan være han er redd for at du legger mer i å møtes enn han gjør. Siden han er den som gjorde det slutt, så kanskje han er redd for å såre deg igjen

[Gjest Gjest]

Like greit at han backerut. Det blir bare krøll avå være venn med ex når den ene fremdeles har følelser. Ogdu har fremdeles følelser for han

[AnonymBruker]

ja, jeg har vel det.. er bare så vanskelig å komme til den konklusjonen at jeg savner han så mye, og han ikke gjør etter så lang tid. Jeg hadde virkelig håpet på å kunne se han en gang, og bare se hvordan vi lå han, om han savner meg forsatt, om han forsatt har noen følelser. hadde håpet vi skulle bli et av de parene som bare trengte 1 år fra hverandre..

Men det er vel ikke lov å tenke sånt lenger..

- TS

Anonym poster: 5778037272dd2bd8bb50952cfa728b2d

[AnonymBruker]

Klart det lov å tenke sånn da. Men hva vet du om han følelser fortsatt for deg eller ei ?

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

[AnonymBruker]

Klart det lov å tenke sånn da. Men hva vet du om han følelser fortsatt for deg eller ei ?

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

ikke som han har gitt utrykk for til meg, vi har jo ikke sett hverandre siden bruddet, og har hatt litt kommunikajon, men ikke mye, jeg holder meg jo for det meste vekk, han slo jo opp, så jeg henger jo ikke akkurat over han. Men de gangene jeg har snakket med han på telefonen snakker vi lenge, og han er interessert i meg og mitt liv, akkurat som jeg er interessert i hans liv, kan høre han synes det er veldig hyggelig å snakke sammen. og det er jo faktisk han som har tatt intiativ til å møtes nå, jeg hadde egentlig ikke tenkt at det var aktuelt. Men med en gang det kom på bane, så vokste jo den tanken hos meg.

var kanskje derfor jeg hadde litt lyst til å møte han. er jo ikke sånn at jeg ikke har "gått videre" og BARE tenkt på han, dater andre, og holder vel egentlig litt på med en nå, men det er jo ikke den samme gnisten som jeg har med eksen, jeg forventer heller ikke at jeg skal finne det med en gang, eller at jeg trenger å finne det, kan jo bare være singel og nyte det.

Jeg tror vel kanskje det ikke har hjulpet på at alle vennene mine har vært veldig uforstående til at det ble slutt mellom oss, mente han ville angre på det, komme tilbake osv. Han angret mange ganger etter bruddet, og kom tilbake, jeg var dum og tok han tilbake, men det funket jo ikke da alt ble veldig MYE og kaotisk og vi fikk ikke tid til å reflektere over hva som egentlig gikk galt. Han sa også når det ble slutt at kanskje vi kunne finne tilbake til hverandre når vi ble litt mer modne og fant tilbake til oss selv igjen (jeg vet at det er mange som mener dette er noe man sier fordi bruddet skal bli lettere, kanskje det.. jeg aner ikke).

Jeg vet at jeg må komme meg videre, slutte å håpe på at det skal bli noe igjen, men jeg kan ikke skjule det faktum at jeg savner han, og da mener jeg forsatt MEST som en person i mitt liv, ikke nødvendigvis kjæreste.

- TS

Anonym poster: 5778037272dd2bd8bb50952cfa728b2d

[AnonymBruker]

ikke som han har gitt utrykk for til meg, vi har jo ikke sett hverandre siden bruddet, og har hatt litt kommunikajon, men ikke mye, jeg holder meg jo for det meste vekk, han slo jo opp, så jeg henger jo ikke akkurat over han. Men de gangene jeg har snakket med han på telefonen snakker vi lenge, og han er interessert i meg og mitt liv, akkurat som jeg er interessert i hans liv, kan høre han synes det er veldig hyggelig å snakke sammen. og det er jo faktisk han som har tatt intiativ til å møtes nå, jeg hadde egentlig ikke tenkt at det var aktuelt. Men med en gang det kom på bane, så vokste jo den tanken hos meg.

Jeg tror jeg kan relatere litt til hva du sier her. I min situasjon, var det kun tilfeldigheter som gjorde utfallet av kontakten, og jeg ante jo ikke hva jeg skulle få kontakt med. Og før det var jo uaktuelt hos meg og. Men som du sier og, når det kom på banen..

var kanskje derfor jeg hadde litt lyst til å møte han. er jo ikke sånn at jeg ikke har "gått videre" og BARE tenkt på han, dater andre, og holder vel egentlig litt på med en nå, men det er jo ikke den samme gnisten som jeg har med eksen, jeg forventer heller ikke at jeg skal finne det med en gang, eller at jeg trenger å finne det, kan jo bare være singel og nyte det.

Jeg tror ikke det er så dumt i det hele tatt. Spesielt hvis du nylig er blitt singel..

Du kan jo også kanskje ta en mulig faktor, om han kanskje har vært singel en stund.

Og hvis han har, vil han gjerne og helt sikkert ønske deg velkommen i klubben først av alt.

Og gi deg et lite tips muligens. Ta din tid og nyt det. Det er ingenting som haster så grådig vel.

Jeg tror vel kanskje det ikke har hjulpet på at alle vennene mine har vært veldig uforstående til at det ble slutt mellom oss, mente han ville angre på det, komme tilbake osv. Han angret mange ganger etter bruddet, og kom tilbake, jeg var dum og tok han tilbake, men det funket jo ikke da alt ble veldig MYE og kaotisk og vi fikk ikke tid til å reflektere over hva som egentlig gikk galt. Han sa også når det ble slutt at kanskje vi kunne finne tilbake til hverandre når vi ble litt mer modne og fant tilbake til oss selv igjen (jeg vet at det er mange som mener dette er noe man sier fordi bruddet skal bli lettere, kanskje det.. jeg aner ikke).

Hvem gjør ? Er det noen fasit. Dr. Love liksom. Er det noen som har peilingen i det hele tatt?

Jeg vet at jeg må komme meg videre, slutte å håpe på at det skal bli noe igjen, men jeg kan ikke skjule det faktum at jeg savner han, og da mener jeg forsatt MEST som en person i mitt liv, ikke nødvendigvis kjæreste.

- TS

Anonym poster: 5778037272dd2bd8bb50952cfa728b2d

Man forestiller seg ofte ting man vet man må. Overlevelseinstinktet muligens?

Og du sier det som om det er forventet? Er det det? Rett på kjærestestadiet liksom?

Sånne ting tar jo som regel ganske lang tid uansett. Og om dere to ikke har snakket sammen på lenge, så tror jeg dere bør snakke mye sammen først hvert fall. Igjen, hvorfor haste det sånn. Hvis da.

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

[AnonymBruker]

jeg er instilt på at dersom det skulle vært aktuelt (jeg har aldri siktet mot at jeg og han skal bli sammen igjen, for etter mnd med berarbeidelse av dette bruddet, så har jeg lært en ting og det er at slutt er slutt og det må jeg forholde meg til og bevege meg videre) så ville tid og kommunikasjon vært nøkkelord.

jeg tror jeg reflekterer rundt disse tankene nå fordi det å skulle se han var så "far out", så når han brakte det på bane så begynte jeg å tenke..ble litt overasket, og tenkte ja det hadde jo vært veldig hyggelig, å bare sees liksom, prate litt. Så begynner jeg å forberede meg for jeg vet at med min eks har det alltid vært lidenskap og sterke følelser i sving, ingen av oss er typen som er god til å displinere seg selv og sine følelser. Jeg begynner å tenke på hva jeg evt vil med å møtes? Er det noen litt underbevisste (eller bevisste) følelser, håp der fra min side? Og vil jeg kunne møte han uten at det blir kludder. Hva vil egentlig jeg?

Da det ble slutt mellom meg og han var en stor prossess for meg å begynne å slutte å tenke hvis atte, når atte, og mye tanker måtte jeg bare legge lokk på så jeg kunne komme videre. Så når han spør om å sees strømmer alle disse tankene opp igjen, og jeg blir kanskje litt satt ut av at jeg ikke har kommet lenger? At jeg forsatt føler noe, at jeg faktisk forsatt har et håp om at det blir oss igjen (og det er sårt å inrømme for meg selv...)

-TS

Anonym poster: 5778037272dd2bd8bb50952cfa728b2d

[AnonymBruker]

En tommel opp for kommunikasjon og tid.

Det virker som om du ser for deg en situasjon, med samtlige utfall.

Det kan du jo ikke det. Når det er så mange blir det bare en spekulasjon til slutt.

For om det blir kludder, aner en jo ikke. Det kan jo bli. Men det må jo ikke.

Og er det ikke slik de sier det er og da? Hvis en ligger lokk på følelser, så blir de jo bare liggende der.

Og at du faktisk fortsatt føler noe, er vel positivt om noe? Selv om det kan være sårt.

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

[AnonymBruker]

Men nå sovner jeg sittende snart og jeg orker ikke å begynne så veldig sent i morgen.

Så takk for praten. Håper du får sove. Gjerne godt og for den del.

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a

[AnonymBruker]

selv takk:)

Anonym poster: 5778037272dd2bd8bb50952cfa728b2d

[AnonymBruker]

Har du lest litt gjennom det vi har skrevet til nå?

Ikke så mye her da, men på den andre hvor det kom et musikalsk innslag på slutten,

så virker det ikke som om noen av oss nødvendigvis holder noe særlig tilbake.

Noe som er bra da selvsagt. Er godt å ventilere litt merker jeg.

Anonym poster: 79ff9ce48c8292f8bb63b675083fd48a