Livet som homo er et helvete

[AnonymBruker]

Jeg er en 19 år gammel gutt. Jeg er homofil. Jeg er åpen for familie og venner. Jeg har støtte fra vennene mine, men ikke fra familien. De er der fremdeles for meg, men klarer ikke å akseptere hvem jeg er, i forhold til legningen min som jeg har visst om hele mitt liv, men først kommet ut til de med for et halvt år siden.

Jeg har venner. Jeg gruer meg til om noen år, når alle de har giftet seg og begynt å få barn. Når søsknene mine har giftet seg og fått barn. Når mamma og pappa blir gamle, uten å ha støtten deres i mitt liv. De er konservative, ser på homofili som er problem.

Alt jeg har lyst til er å dø. Jeg er bare 19 år gammel, og livet er er helvete. Jeg kan ikke vokse videre opp og samtidig miste vennene mine til det vanlige A4 livet som jeg aldri selv vil kunne få. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne dø. At jeg kunne slippe. Jeg går bestandig og håper at en buss treffer meg så jeg dør. Så jeg slipper dette helvete som livet mitt er.

Jeg sørger. Vil ikke være mer.

Noen som opplever samme?

Jeg er trist. Vil bort for alltid.

Natta

Anonym poster: 26b6c98d05a59a36642957a9bc46c48a

[Sweet77]

Auchh, jeg har forferdelig liten kunnskap om homsemiljøet som miljø. Men jeg kjenner flere. Dette er stort sett gode mennesker som andre mennesker - eller ofte bedre, fordi de, etter å ha kjent på fordommer fra andre, har kvittet seg med mange av de fordommene de selv har hatt mot ting.

Jeg har blant annet en venninne som er lesbisk. Hun åpnet seg i samme alder som deg, og opplevde det samme som deg - ingen støtte hjemmefra i forhold til homofili-delen av henne, hun følte seg helt paria og totalt alene. Og hun hadde samme tankene som deg.

Så jeg oppfordret henne til å forsøke å bli kjent med andre homofile og lesbiske, og det gjorde hun. Poenget er å få et tilskudd i livet ditt som klart og tydelig viser at dette ikke er en unormal del av deg. Finne venner som du kan være deg selv sammen med, omtrent som jeg kjenner meg når jeg er sammen med mine. Hun forandret seg ganske dramatisk etter dette, og med det mener jeg at hun gikk fra å være nedslått og "passe" på hva hun sa og gjorde hele tiden, til å bli åpen, glad og full av liv - som hun jo hadde inni seg et sted.

Jeg vet ikke noe annet råd å gi deg, jeg tror du rett og slett trenger venner som forstår deg - og like viktig: som du selv forstår. Og når du finner disse, så vil de kanskje veie vel så tungt i livet ditt som de som ikke aksepterer deg, og i alle fall tror jeg det vil gjøre det sinnsykt mye enklere å håndtere. Du virker så søt, der du skriver, og jeg håper at du gir deg selv sjansen. 19 år er alt for tidlig å gi alt på båten, du bør jo i alle fall ha prøvd først?

Vil bare gi deg en stor klem

[Sweet77]

En vanskelig situasjon blir aldri bedre fordi andre har det "værre". Selv om andre har sin virkelighet, så må vi fortsatt løse vår egen.

Det som er fint med virkeligheten din, TS, er at det sannsynligvis er en løsning. Det som også er bra, er at du tar situasjonen din på alvor, du ber om hjelp der du håper at du kanskje kan få råd.

Så kast av deg dumheter som serveres fra mennesker som ikke forstår dette perspektivet. Du er ansvarlig for ditt eget liv, ikke for alle andre i verden som lever i grusomme situasjoner. Fikser man ikke opp for seg selv først, så har man gjerne fint lite energi til å hjelpe andre også.

[AnonymBruker]

LEV SOM DU ER!! at din familie ikke aksepterer deg er fryktelig fryktelig trist og en skam!! Du er et likeverdig menneske på lik linje med alle andre. At unge mennesker blir deprimerte, får selvmordstanker og faktisk tar sitt eget liv pga av andres dårlige holdninger og fordommer er bare tragisk.

Om din familie ikke forandrer mening og kan akseptere deg for den du er så håper jeg du kommer deg lang unna de om du bor med de ennå...? dropp kontakten for en periode..se det ann...

Kanskje de kommer til fornuft, kanskje ikke. Det vil bare tynge deg og ødelegge livet ditt om du lar deres DÅRLIGE holdninger få overtak på deg .

Det fins ikke noen grunn til at du ikke skal få oppleve gjensig kjærlighet, finne en partner evt stifte familie eller gifte deg om du ønsker det!! Mulighetene er mange selv om det ser grått ut for deg nå. LEV LIVET DITT SOM DEN DU ER!!! OG ELSK DEN DU VIL!!!!!! (hetrofile som lager homofile- det kan du jo fortelle dem. Du får be de slutte å pule ) litt spøk der... Men håper inderlig du får et fint liv med den legninga du har og den du ER!

også se bort ifra idiotposter som over her... klem fra pix

Anonym poster: 8e21a71d361c091eac6ae0365c46fd6f

[AnonymBruker]

gaysir.no kanskje du finner no støtte til deg selv , og info til de trangsynte her.

pix

Anonym poster: 8e21a71d361c091eac6ae0365c46fd6f

[AnonymBruker]

Jeg har venner. Jeg gruer meg til om noen år, når alle de har giftet seg og begynt å få barn. Når søsknene mine har giftet seg og fått barn. Når mamma og pappa blir gamle, uten å ha støtten deres i mitt liv. De er konservative, ser på homofili som er problem.

Alt jeg har lyst til er å dø. Jeg er bare 19 år gammel, og livet er er helvete. Jeg kan ikke vokse videre opp og samtidig miste vennene mine til det vanlige A4 livet som jeg aldri selv vil kunne få. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne dø. At jeg kunne slippe. Jeg går bestandig og håper at en buss treffer meg så jeg dør. Så jeg slipper dette helvete som livet mitt er.

Du kan da få deg mann og familie du og. Å være homofil er ikke ensbetydende med å være alene.

Anonym poster: c3677d061299fb3ffedc764dbe7a42d5

[Gjest Kim]

Du er fortsatt en ung mann og stol på meg, når jeg var 19 så hadde jeg ikke et clue om meg selv eller livet.

At du er homofil er jo på ingen måte hele deg, det er en viktig del, men du er ikke påkrevd å gå inn i medias "homo rolle"

Finn din egen vei og vær stolt av din seksualitet.

For å sitere Hitchens: "I say homosexuality is not just a form of sex - It`s a form of love!"

Endret 7. mai 2013 av Kim

[HHH]

Du er 19 år, du er ung, du har allerede kommet ut av skapet og et stort hurra for det! Mange venter lenger med det, også i frykt for hva familie og venner skal si. Du er tøff, for selvom det egentlig bare skulle mangle, så har du faktisk i det du kom ut av skapet sagt noe til verden om hvordan du vil ha det, og hvem du vil ha, og hvor du vil hen. Selvom det kanskje ikke er noe du tenker over. Jeg synes selv det er vanskelig å si til mine foreldre hvilken studieretning jeg vil velge, i redsel for at de skal være uenige (og jeg har ikke en gang spesielt strenge foreldre). Du er allerede på god vei til å finne deg selv og din retning i livet, og du har forsatt en vei igjen, bla. med dine foreldre.

Du er heldig som er oppvokst i en verden hvor homofili begynner å bli mer og mer akseptert og det er større åpenhet rundt det, men det hersker forsatt fordommer og mange vanskelige situasjoner. Også i forhold til din egen identitet, mange homofile vil ikke bli stemplet som homofil som en stor del av deres personlighet, akkurat som at hetrofile ikke vil gå rundt med sin seksualitet i pannen, fordi det er virkelig ikke så viktig hva man er! Du må finne deg og din identitet oppi dette.

Når det kommer til foreldrene dine synes jeg du skal være tolmodig. De er nok litt overasket og sjokkert (og jeg synes jo ikke de har grunn til det )når det først er sånn at de er konservative og har disse motsetningene mot homofili, så er ikke et halvt år så lang tid. De vil nok etterhvert som de ser deg leve med denne legningen og at du er glad og lykkelig, godta at dette er det du er, som best de kan.

Du skal forsette å leve!

Du skal ut å møte mennesker som godtar deg for den du er!

Du skal finne kjærligheten!

Du skal jobbe mot mål og drømmer, homofil eller ei!

Gi dette litt tid, både for deg selv og andre. Dersom du helt oppriktig ikke vil leve mer, så må du oppsøke hjelp. Livet kan være veldig fint, det er opp til deg å finne den riktige veien, og evt skaffe deg hjelpen til å komme dit! Du har allerede kommet langt, det å komme ut av skapet er et kjempe skritt.

Lykke til videre med alt!

Innlegget er redigert for fjernet innhold

Sophie-Ann, mod

Endret 7. mai 2013 av Sophie-Ann

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for upassende innlegg

Sophie-Ann, mod

[AnonymBruker]

Noen foreldre kommer ikke til å støte barna sine med mindre de er 100% lik dem selv. Så slapp av,bare fordi du er homofil og ikke får støtte,godkjennelse og trygghet fra familien er du ikke alene!

Jeg tror at familien din gir deg kalde føtter og skremmer deg,men jeg tror virkelig ikke at du kommer til å ende opp alene med katter bare fordi du er homofil. Du kan fremdeles være gift og adoptere en stakkars unge som kanskje måtte istedenfor vokse opp fra barnehjem til barnehjem og aldri ha tilhørighet.

Kjenner flere lesbiske med egne barn nå,så det er ikke umulig!

Dessuten, ikke tenk på barn så tidlig,jeg er eldre enn deg og er ikke der engang.

Jeg har også mistet støtten til min familie, og jeg er hetro, så sånn er det med familier av og til. Noen støtter barna sine uansett hva,andre har klare krav.

Det blir faktisk bedre etterhvert! Familie som ikke støtter og bare ødlegger har man ikke godt av i lengden uansettt. Greit å holde kontakten,men ikke la dem gå inn på deg! Blir bedre når du bor for deg selv:)

Anonym poster: a4385cfe661ba45d204ecb55eff8d283

[Ulla Ullsokk]

Du er ung og lar deg påvirke av en trangsynt familie. De fleste er ikke så trangsynte lenger, heldigvis!

Jeg har flere homofile venner og de er minst like med i gjengen som alle andre, faktisk nesten mer, siden de ikke har barn, så de har mere tid til venner. Du er i feil miljø hvis ting er så vanskelig. Hvis du bor i en bygd, så kom deg til byen! Du trenger å treffe andre homofile, så kommer du garantert til å se lyst på livet!

Jeg synes det er utrolig synd at verden fortsatt ikke har kommet lenger enn at homofile sliter pga legning!

Familien din bør komme seg litt ut i verden! Men drit i det, du kan komme deg ut selv istedet!

Du tregner ikke engang et "lykke til", dette kommer til å gå så bra, bare du finner flere likesinnede venner i tillegg til de fine du allerede har!

[Anciol]

Jeg har to homofile kamerater som er gift med hverandre og venter sitt første barn:) Selv om du er homofil, kan du få både mann og barn:)

blås i hva din sneversynte familie sier!

Endret 7. mai 2013 av Anciol

[super-s]

Har ikke lest alle svarene du har fått. Først vil jeg legge igjen en klem. Og så lurer jeg på om du har vært i kontakt med skeiv ungdom? Sjekk ut facebooksiden deres HER. Vet av ei som jobber frivillig for dem, så har hørt litt om det. De skal visst ha en telefon det går an å ringe for å få råd og støtte.

Ønsker deg lykke til!

Edit: Edit: Skrev feil link, skulle skrive at http://www.skeivungdom.no/ der finner du den vanlige nettsiden deres.

Endret 7. mai 2013 av super-s

[AnonymBruker]

Du burde prøve å finne andre homofile og bli kjent med dem. Min bestevenn er skjult homofil, veldig få som vet det, han har ikke fortalt til familien heller. Han ble litt kjent med en som var homofil, og det hjalp han veldig. Dessverre endte de kontakten og han har gått tilbake til å være i ensomme tanker igjen, men det hjelper nok veldig. Vær på Gaysir så får du lett bekjentskap til flere i samme situasjon tenker jeg!

Anonym poster: 14d8babf575b818133e554c0410afeeb

[AnonymBruker]

Hei :-)

Kjenner meg selv litt igjen i det du skriver. Har selv ikke sagt det til noen, og syns du er utrolig modig som turde :-) Det du skriver om døden kjenner jeg meg absolutt igjen i... Kunne ha skrevet det selv.

Men du er ikke alene. Det er mange som er og har vært i den situasjonen du er i nå. Jeg klarer heller ikke å se for meg at jeg noensinne kommer til å få et A4-liv... Jeg skulle ønske jeg var som andre jenter, men det ble bare ikke sånn.

Det er trist og sårende at det er så mange som er imot homofili... Det gjør det bare enda vanskligere å akseptere en selv som en er...

Anonym poster: a81fabf091604302c85f60fa6021f7ad

[Gjest Gjest]

du har mye igjen på selvtiliten din. oppsøk miljø der du finner flere i din båt. Du trenger ikke være alene bare pga din legning! jeg kjenner flere homofile. noen er gift andre har vert gift hetrofilt og har fått barn hetrofilt. Det er en prosess du må gjennom for å akseptere deg selv. Familien vil nok akseptere deg når du har akseptert deg selv,klart det ofte er ett sjokk å fortelle sine foreldre at ,Hei jeg er homo! du må kjenne litt på det og kom deg ut,ut til andre homofile!

Jeg har en veninne som bodde sammen med en homofil gutt,det var for å spare penger til husleige. Dei hadde det veldig fint! hun har ikke funnet seg noe kjæreste,men han har flyttet sammen med en mann.Dei er omgangsvenner og lever ganske tett på hverandre enda=)

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så lenge siden du kom ut av skapet, så kanskje det er fortsatt nytt for familien din. De trenger nok tid til å venne seg til situasjonen litt mer. Det kan jo være lurt av deg å oppsøke en psykolog feks for å snakke om disse tingene, noe som kan hjelpe deg med å bearbeide det. I dagens samfunn kan homofile gifte seg eller inngå partnerskap og få barn sammen på alternative måter

Men forstår at det er vanskelig å være annerledes, skille seg ut i samfunnet. Tro meg slike ting er verre når man er yngre. Som oftest bedrer det seg med alderen. Masse lykke til!

Klem

Anonym poster: 8c28e6b736dd883b69de4b81033fb252