Samboer skylder meg over 20.000 kr

[AnonymBruker]

Har en samboer som er student og skylder meg godt over 20.000 kr. Synes det begynner å bli et høyt beløp, og han selv ser ut til å være veldig komfortabel med det. Skal selvfølgelig la ham betale ned i avdrag, men er det urimelig av meg å kreve iallfall en kontrakt på dette slik at disse pengene tilfaller meg den dagen vi evt. slår opp?

Anonym poster: 06a619164c57d48e20bb7451119bc63d

[AnonymBruker]

Kan være lurt å skrive en kontrakt på det, ved et evt. brudd. 20 000 er jo en del penger, og mye lettere å få krevd inn de pengene om det står svart på hvitt, enn ord mot ord.

Ta det opp med han :-)

Anonym poster: 2dd66acd28be8c1244ee4b069450df85

[Pengebingen]

Auch, det var ikke så lurt av deg å låne han så mye penger...

Du kan jo be om en kontrakt, men du skjønner jo selv at hvis han ikke har penger så får du de heller ikke tilbake, og da spesielt hvis dere slår opp lenge før han han har betalt det ned. En ting jeg har forstått nå er at man aldri skal låne bort penger man ikke har råd til å miste, for det er alltid en grunn til at de som skal låne ber om et lån, de har nemlig ikke penger.

Du får skrive et privat gjeldsbrev og krysse fingrene for at han gjør opp for seg. Da tar han kanskje gjelden mer på alvor. Men ingen penger tilfaller deg automatisk hvis ikke han vil betale deg dessverre. Jeg ville krevd inn pengene så fort som mulig.

Lånte selv 17 500 av min samboer for en stund siden. Det var ubehagelig rett og slett. Jeg følte jo at jeg ikke kunne kjøpe meg noen ting før jeg hadde betalt han tilbake. Var da jeg skjønte at private lån eller å låne ut penger ikke er spesielt fornuftig. Skrev litt om det her: http://pengebingen.b...r og relasjoner

[AnonymBruker]

Få det ned på et gjeldsbrev at han skylder deg disse pengene!

Jeg gikk i fella selv; tok opp et forbrukslån på 25 000 for å hjelpe eksen min ut av ei økonomisk knipe da vi var sammen pga han fikk ikke lån (var svartelistet pga mye inkasso). Da det ble slutt så "glemte" han hele lånet, og nektet å betale. Siden det sto i mitt navn og jeg ikke hadde noe papirer på at han skyldte meg de pengene så måtte jeg bare bite i det sure eplet og betale selv.

Anonym poster: 56de94ed1026323e0d935c27a09df296

[Pengebingen]

Også er det jo alltid et spsm om vedkommende har penger å betale deg, samme hvor mye det står i et brev at han skylder deg. Som over, har vedkommende inkassosaker og det er flere "farligere" kreditorer som kjemper om de få kronene han har til betaling, så blir det ingen penger på deg. Om han så hadde villet og ønsket.

Det er vel svært sjelden noen med god økonomi, fin sparekonto og kontroll på forbruket kommer og spør om å få låne penger. Så bare at noen mener de trenger et lån er det første hintet om at det er en dårlig ide. Og i tillegg er meningen med å låne bort ofte god, man vil hjelpe. Men det eneste man gjør er å bidra til en enda vanskeligere økonomi for vedkommende ved å gi enda et lån... En annen mulighet når det gjelder de man er glad i er jo å gi penger for å hjelpe, i gave, mot at vedkommende f.eks setter opp et budsjett og får orden på forbruk vs inntekt. Altså å gi en gave som da gir mulighet for å kreve noe fornuftig som faktisk bidrar til å hjelpe vedkommende på rett kjøl. Mye bedre løsning, sett at man selv har pengene å gi bort. Og har man ikke det så har man i alle fall ikke råd til å låne de bort med stor risiko for at de er tapt.

[AnonymBruker]

Makan til problematisering da. At man må låne penger betyr ikke at man ikke vil gjøre opp for seg.

Anonym poster: 63463c9a4de50546a9e467ad72661c0a

[altflyter]

Som de over meg sier. Få det skriftlig! Det har jeg fått erfare på den harde måten, og da var det en enda større sum! Uansett hvor mye du stoler på ham, er dette veldig viktig at du gjør!

[Pengebingen]

Makan til problematisering da. At man må låne penger betyr ikke at man ikke vil gjøre opp for seg.

Anonym poster: 63463c9a4de50546a9e467ad72661c0a

Jeg prøver å si at det ikke alltid er viljen det står på. Er man blakk så har man ingen penger å gjøre opp for seg med.

[AnonymBruker]

For de aller fleste er det å være blakk noe som er forbigående. Jeg er student og er periodevis blakk. April til juni er ofte tunge måneder for studenter som ikke har deltidsjobb eller ikke vært så flink til å spare. Samboeren min betalte husleie for meg tre måneder på rad (12 000 kroner til sammen), som jeg kunne betale tilbake da jeg fikk skattepenger i juni og første lønn for sommerjobben i juli. Neste gang var det samboeren som plutselig ikke hadde helt orden på finansene fordi han fikk noen uforutsette regninger, og da var det jeg som lånte ham penger, som han betalte tilbake igjen så snart han fikk penger.

Det falt oss aldri inn å skrive kontrakt for disse pengene fordi vi visste at det bare var en forbigående blakkhet. Men er det sånn at kjæresten til TS alltid er blakk og alltid låner penger og det ikke er en plan om at når han får tak i penger så skal han betale tilbake, ja da ville jeg hatt kontrakt.

Anonym poster: 95ed6d23af903d9a4c71103c4963f0c9