Gifteklar og klar for å etablere meg skikkelig

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som fyller 21 i juli. Har vært samboer med kjæresten to år snart og vi har det fantastisk. Vi har hatt våre humper på veien, men vi klarer alltid å finne en løsning. Nå er han i forsvaret, og han har 7 mnd igjen der. Han vil fortsette etter førstegangstjenesten, å vi snakker mye om å flytte ut fra kjellerleiligheten vi leier å flytte mot oslotraktene til en finere og større leilighet. Vi snakker om at vi ønsker oss en hund, og vi snakker mye om fremtidsplaner sammen, og vi gleder oss.

Greia er det at jeg kjenner jeg blir utrolig forlovelsessyk, barnesyk, boliglånlånsyk. Alt som er. Jeg kjenner jeg er skikkelig klar for å etablere meg skikkelig. Jeg er student nå, og han kommer nok til å få seg en fast stilling etter endt førstegangstjeneste. Er det helt tullerusk å forlove seg, kanskje gifte seg når den ene er student og vi fortsatt leier? Vi er begge snart 21, veldig unge, men veldig sterk og gjensidig kjærlighet og ønske om å bli gamle sammen. Det er første spørsmålet, det andre spørsmålet dreier seg mer om hvorvidt han vil eller ikke. Han sier han ønsker barn med meg i fremtiden, og mye mulig at han en dag vil gifte seg. Vi er nok ikke helt på samme planet ang barn og giftemål.

Før tenkte jeg at bryllup og barn bare var en drøm, og kom til å skje en gang i livet, mens nå føler jeg meg utrolig klar for å bare omfavne hele mannen og dele resten av livet mitt med han. Jeg blir helt tullerusk her jeg sitter. Sommerfugler i magen og lyst på livet. Det er så herlig, men jeg vet at han ikke er på samme plan riktig enda..

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

[Mulancholy]

Sånne følelser kan gå veldig i bølger. Eg er 23 og skal gifte meg i sommer, blei forlovet når eg var 21. På den tiden var eg veldig klar for alt det du beskriver her, nå midt i alt av bryllupsplanlegging og flyttelass er eg svært glad for at me ikkje har ein liten toåring enda. så klart hadde det vert den største lykke om me hadde hatt det, men eg har lært å sette pris på tilværelsen slik den er no. Kjenner også at eg vil helst vere gift litt før me utvider vår lille familie.

Har dere snakket om kor lang forlovelsestid dere vil ha? Me var enige om at to år var akkurat passe. Kan hende det setter det litt i perspektiv for han om du nevner kor lang tid du ser for deg at det vil gå fra forlovelse til bryllupsdag, kanskje han blir klar litt fortere da. Ser for meg at mange menn kanskje frir uten å tenke at bryllupsplanlegginga tar en viss tid. Det er ikkje berre å sei "no er eg klar, lets do this" så er det gjordt.

Ei stund tilbake var me veldig gira på å kjøpe hus. No liker eg at leiligheten vår er liten og koselig, får ikkje lån enda så det er like greit å sette pris på det en har heller enn å lengte etter noko som me per i dag ikkje har mulighet til å få.

Hund er knall kjekt, så lenge dere har tid og plass ser eg ingen grunn til at dere ikke kan det.

[AnonymBruker]

Åh, takk for et kjempefint og utfyllende svar! Vi har snakket såvidt om forlovelse, og han sier det kommer med tiden, men sier også at når vi en gang blir forlovet, vil han ikke at vi skal ha noe bryllupspress på oss så han kan godt vente 5 år.

Vi har snakket at forlovelse skjer innen 3 år, og giftemål innen 8 ca. Det er det eneste vi har snakket om. Men han ønsker barn før bryllup. Nå er han kun interessert i å finne en plass vi vil etablere oss og slå oss til ro, for så anskaffe hund. Og det er uansett nesten et år før vi flytter på oss. Det skal sies at han er den fornuftige og jordnære av oss, jeg er veldig spontan og en evig romantiker, mens han må ha litt mer planlegging, oversikt og ingen stress. Han vil opprette felles sparekonto til lån, og det gir meg ganske mye trygghet mtp at han faktisk vil være med meg.

Jeg blir galen. Jeg føler meg som en 13 åring som er klar for prinsessbryllup. Vil ha utebryllup med sjøen, har sett på linjeformede bryllupskjoler og kaker. Uff, han hadde nok trodd jeg var gal om han så dataloggen min;) Men jeg er bare så lykkelig og forelsket!

ts:)

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

[Mulancholy]

Det er morsomt å lese for det du skriver minner meg sånn om hvordan det var rett før me forlovet oss. Forloveden min "lurte" meg og sa han ville vente i 5 år før vi ble forlovet, for da ville vi begge vere ferdig utdannet, men han fridde kort tid etter det. Overraskelsen var Stor da han tok frem ringen.

Hvorfor vil han ha barn først? Med tanke på bryllupet og alt som kommer med det kan det jo være en fordel at kroppen ikke har gått gjennom graviditeter, en vet aldri hvordan det kan påvirke kroppen, tenker på det å finne kjole. Friheten med at en kan ta lang bryllupsreise. Slipper å ha barnevakt i eget bryllup. Det virker jo koselig med bryllup der brudeparets barn får delta som brudepiker eller brudesvenner, så begge deler har så klart positive sider.

Spennende med husjakt og den etableringsfasen. Hvilken type hund vil dere ha?

[AnonymBruker]

Så artig å lese! Nå kribler det her, kanskje min samboer slipper bomben helt uventet! Nei nå gir du meg forhåpninger her, hehe:) Han vil ha barn fordi han ser for seg at bryllup blir så lenge til, å han vil ikke være for gammel når vi får vårt første barn sammen. Jeg vet ikke tankegangen hans, men blir det oss blir det bryllup og barn uansett med tiden. Leilighetskjøp også Ser for meg at alt er i boks med fullspikka a4 liv med hus, barn, bil og mann innen 10 år i alle fall!

Vi vil ha malinois, han er inne i hundetroppen nå, og elsker hunder. Så han vil fortsette med det og skaffe egen rase. Det er den de bruker til typ politihunder, militærhunder og redningshunder:) Spennende og krevende rase som trenger mye trim både psykisk og fysisk. Ekstremt smarte og lettlærte. Det kan jo bli spennende, og vi ser jo for oss at det blir vår felles hobby med litt agility og noen utstillinger osv:, og ikke minst et familiemedlem:)

Hus eller leilighetskjøp skjer uansett ikke før om 3-5 år. Vi har ikke spart en krone til boliglån, og han er ikke i noen fast stilling, og jeg er student. Det var også et spm, og det er galskap og gifte seg dersom man bare leier en leilighet men ellers har alt annet på stell?

Koselig å ha noen å snakke med i disse nattetimene! Har dere hund? Har dere kommet langt i bryllupsplanleggingen?

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

[AnonymBruker]

Ikke for å helle kaldt vann i årene dine, TS, men de tidsrammene han skisserer indikerer at han absolutt ikke er klar for verken giftermål eller barn ennå.

Anonym poster: c5a9d2bd2c3a67f1c3a2be1ea1124f76

[Gjest GetOverIt]

Slapp av og nyt årene. Kjøp dere leilighet og bo sammen der i noen år før dere begynner å tenke på barn og giftermål.

[AnonymBruker]

Det har har også sagt, at han ikke vil gifte seg eller få barn enda, men har sagt at innen de årene der skal det i alle fall ha skjedd:) Han sier jo støtt og stadig "vi må ta det som det kommer, men hvem vet? Kanskje vi er både gift og har barn innen 5 år" Alt kommer egentlig ann på hvilken økonomisk setting vi er i. Dersom han får seg godt betalt fulltidsjobb og jeg gjørr meg ferdig med skole og kommer meg ut som lærling vil ting skje mye kjappere.

Men ja, jeg vet jo, jeg skriver jo lengre oppe at han er den jordnære og fornuftige av oss, mens jeg er evig romantiker og spontan, så jeg vet nok at jeg må vente noen år. Jeg får i alle fall flyttet på meg til en finere leilighet og ny plass, og vi får skaffet oss hundevalp når han er ferdig i fgt (7mnd til) og det holder for meg når jeg vet at det en dag vil skje uansett:) Vi er jo fortsatt unge, og ingen av oss vil jo egentlig forhaste oss inn i noe. Vi har det jo veldig greit nå, dersom man ser bort fra at det er et aldri så lite avstandsforhold om dagen, men det er peanuts for oss! hehe.

Men det er ingen som svarer på spørsmålet mitt, hehe! Dersom vi er gifteklare om 3-5 år, men fortsatt leier men ellers har alt på stell mtp jobb, fast inntekt og penger på sparing, er det riv ruskende galt å gifte seg da? Uten å eie egen bolig?

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

[AnonymBruker]

Til spørsmålet ditt:

Det kommer jo helt an på hvordan bryllup du ser for deg. Tenker du stort bryllup å bruke mye penger, vil jeg si at det er idiotisk å gjøre det så lenge dere leier. Da investerer dere heller pengene på bolig. Tenker du derimot lite og billig bryllup, ser jeg ikke noe problem med det.

Anonym poster: 9624ed6167fe207cbfa3ed7daf3dc752

[Mulancholy]

Så artig å lese! Nå kribler det her, kanskje min samboer slipper bomben helt uventet! Nei nå gir du meg forhåpninger her, hehe:) Han vil ha barn fordi han ser for seg at bryllup blir så lenge til, å han vil ikke være for gammel når vi får vårt første barn sammen. Jeg vet ikke tankegangen hans, men blir det oss blir det bryllup og barn uansett med tiden. Leilighetskjøp også Ser for meg at alt er i boks med fullspikka a4 liv med hus, barn, bil og mann innen 10 år i alle fall!

Vi vil ha malinois, han er inne i hundetroppen nå, og elsker hunder. Så han vil fortsette med det og skaffe egen rase. Det er den de bruker til typ politihunder, militærhunder og redningshunder:) Spennende og krevende rase som trenger mye trim både psykisk og fysisk. Ekstremt smarte og lettlærte. Det kan jo bli spennende, og vi ser jo for oss at det blir vår felles hobby med litt agility og noen utstillinger osv:, og ikke minst et familiemedlem:)

Hus eller leilighetskjøp skjer uansett ikke før om 3-5 år. Vi har ikke spart en krone til boliglån, og han er ikke i noen fast stilling, og jeg er student. Det var også et spm, og det er galskap og gifte seg dersom man bare leier en leilighet men ellers har alt annet på stell?

Koselig å ha noen å snakke med i disse nattetimene! Har dere hund? Har dere kommet langt i bryllupsplanleggingen?

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

Var veldig koselig å snakke i natt ja, men så gikk batteriet og det var best å legge seg;)

Får svare på spørsmålet først da. Syntes ikkje det er galskap å gifte seg så lenge en elsker hverandre og vet at en vil bli gammle sammen. Om en leier eller eiger eller jobber eller studerer har ingenting å si. Vi var begge studenter da vi ble forlovet. Nå lever vi på en inntekt og før jul sparte vi ca 40 000kr, i tillegg til at vi får hjelp til å finansiere resten av bryllupet. Det vi har spart selv kan utgjøre lite i forhold til hus, men masse i forhold til bryllupet. Vi har ikke sjangs til å få huslån uten to inntekter, men vi setter ikke livet vårt på vent av den grunn. Vi vil etablere oss, så da gjør vi det på den måten vi kan.

En vet aldri hva som er rundt neste sving, vi vil være gift, så vi gifter oss nå, selv om vi leier en knøttliten leilighet.

Gifter oss om litt under to mnd, men er fortsatt litt som må planlegges og ordnast.

Har en nydelig blandingshund som jeg fikk før jeg møtte forloveden. Nå ser vi på henne som vår hund som vi har i lag, har ingenting å si at jeg hadde henne først.

Jeg håper selvfølgelig at kjæresten din gjør det samme som min gjorde, for det var veldig kjekt, men viss ikkje han gjør det må du huske på at det er kjærligheten mellom dere som er viktigst:)

[AnonymBruker]

Tusen takk for kjempekoselige svar:) Jeg håper jo og ønsker at det vil ende som med dere to, men som du sier så kommer jeg nok ikke til å furte å drive å sette ultimatum dersom det ikke har skjedd om noen år. Vi er veldig glade i hverandre, og vi trives som samboere, så er ingen grunn til hast. Det er bare meg og mine bryllupsdrømmer som måtte få litt utløp på kvinnguiden:)

Masse lykke til videre, ønsker dere et flott bryllup til sommeren!

Klem:)

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

[Mulancholy]

Tusen takk for kjempekoselige svar:) Jeg håper jo og ønsker at det vil ende som med dere to, men som du sier så kommer jeg nok ikke til å furte å drive å sette ultimatum dersom det ikke har skjedd om noen år. Vi er veldig glade i hverandre, og vi trives som samboere, så er ingen grunn til hast. Det er bare meg og mine bryllupsdrømmer som måtte få litt utløp på kvinnguiden:)

Masse lykke til videre, ønsker dere et flott bryllup til sommeren!

Klem:)

Anonym poster: 8b8d0c2b81a5b2d7c150655c1b67577c

Takk, takk. Masse lykke til til deg også