AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #1 Skrevet 6. mai 2013 Er det flere som har 12 åringer i huset som er utrolig egoistiske? Min datter, 12 år. er utrolig egoistisk. Hun er opptatt av rettferdighet, men som regel bare når det ikke går i hennes favør.. Vi har fire unger, og er ganske så rettferdige. To er hans, og to er mine. Det funker fint, men min datter kan komme med ting som : "hvor lenge har dere invitert gjestene i bursdag til NN?" .. "for min bursdag varte bare i tre timer, så da blir det urettferdig om den vare lenger..." JEg blir jo kjempetrist, over disse tildels slitsomme og litt egosentriske tankene hun har.. Er det puberteten? Anonym poster: ef8d73c8332323e4fa04076ae248cfa9
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #2 Skrevet 6. mai 2013 Det er nok puberteten ja. Tenåringer (som hun er på vei til å bli) er ofte svært selvsentrerte og har problemer med å se andres synspunkter. Snakk med henne om det, på en ordentlig måte. Man kan ikke forandre seg om man ikke blir fortalt hvordan man oppfører seg. Anonym poster: 10ed3cd7543baaab509beb5deda0bc2d
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #3 Skrevet 6. mai 2013 Høres ut som en liten prinsesse som kanskje må settes litt på plass? Anonym poster: 3e073481a87ae5083d8a2e962c3ae22b 7
Gjest Snyltefluen Skrevet 6. mai 2013 #4 Skrevet 6. mai 2013 Jeg har ingen barn selv, men jeg kan forsikre deg om at jeg var akkurat like selvopptatt og irriterende i den alderen. 2
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #5 Skrevet 6. mai 2013 Puberteten er vanskelig ja... Men husk også at hun må lære at det kan være forskjell som følger av forskjellig alder... Dersom noen av søsknene er eldre må hun akseptere at disse har andre regler å forholde seg til, akkurat som at hun vil ha "fordeler" (for slik ser mange barn det) i forhold til eventuellt yngre søsken... Anonym poster: 830400779881f01f729a9d0566ee3bf9
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #6 Skrevet 6. mai 2013 Barna mine er nå 12 1/2 og 14 1/2 og jeg har aldri opplevd de slik. Barn blir formet av voksne og omgivelsene. Kan det være at datra di sitter igjen med en følelse av urettferdighet/forskjellsbehandling, som gjør at hun er slik nå? Husker selv at barndommen min var preget av konkurranse mellom meg og søskena mine pga foreldra mine ikke hadde så god tid til oss/så oss godt nok. Og da passet jeg på at foreldra mine ikke skulle gjøre forskjell på oss. Er datra de slik ovenfor andre, eller er hun kun opptatt av eventuell forskjellsbehandling fra dere foreldre? Anonym poster: 9df76b366de9485a460ffbde68e6a0d5 3
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #7 Skrevet 6. mai 2013 Tror det er litt med samfunnet de vokser opp i, hvor absolutt alt skal tilpasses barnas behov og ønsker. Min stedatter er snart 12 år og har alltid fått alt hun kunne ønsket seg, uten å måtte bidra med noe tilbake og hun er helt forferdelig selvsentrert, jeg tror kanskje jeg legger mer merke til det nå enn før, fordi hun er nå blitt såpass stor at jeg forventer at hun ser litt forbi egen nese. Anonym poster: 04d57a0bce52558af5d23d554eea35c7 1
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #8 Skrevet 6. mai 2013 TS her. Jeg syns ikke hun har "prinsessetendenser".. Hun er filnk med lillebroren sin, og vi gjør ære på å være rettferdige - på kryss av kjødelighet. Om jeg kan kalle det det. Tror hun er slik overfor alle. Merker også spesielt overfor venninner.. Blir lei seg om hun føler de er illojale.. Men hvordan håndterer jeg det? Hvordan møter jeg henne, når jeg opplever at min lille (etterhvert store:)) jente, som alltid har vært flink og snill, dog litt utspekulert, blir egoistisk og så veldig selvsentrert? Anonym poster: ef8d73c8332323e4fa04076ae248cfa9
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #9 Skrevet 6. mai 2013 Vi har en gutt på 15 som er ekstremt selvsentrert. Gud som jeg gleder meg til denne perioden av livet er over. Han vil ha alt lagt opp i hendene uten å løfte en finger selv. Han får ikke det han vil, men han insisterer til han blir blå og enda litt til. Og selv om vi ikke gir etter og han er vant til at masing og klaging ikke fører fram - hos oss har vi alltid hatt en policy på at man må ta opp ting på en ordentlig måte og akseptere at noen ganger er det ja og noen ganger nei- så fortsetter han. Dag ut og dag inn. Iblant har jeg lyst til å sende ham på kostskole i England. Og han som var en så trivelig og omgjengelig gutt for bare et års tid siden. Trøsten er at det går over. Forhåpentligvis. Anonym poster: 311315b1b2ff6671164bbe66e1f5d2ac
Lacosimus Skrevet 6. mai 2013 #10 Skrevet 6. mai 2013 Jeg var alenebarn til jeg var seks og årene etter det var jeg akkurat som henne. Men til mitt forsvar så var foreldrene mine MYE mer begeistret for barna som kom etter meg enn meg. Ga seg vel i 13-14 årsalderen da jeg begynte å få mitt eget liv og ga vel faen.
Mafalda Skrevet 6. mai 2013 #11 Skrevet 6. mai 2013 Det er nok puberteten ja. Tenåringer (som hun er på vei til å bli) er ofte svært selvsentrerte og har problemer med å se andres synspunkter. Snakk med henne om det, på en ordentlig måte. Man kan ikke forandre seg om man ikke blir fortalt hvordan man oppfører seg. Jeg er enig i dette. Det er til dels naturlig at man er selvopptatt i tenårene, noen mer enn andre. Men å bare skulle vente på at det går over blir en altfor passiv holdning, synes jeg. En tolvåring er fremdeles "under oppdragelse", så og si, og de trenger korreksjon og motstand når det er nødvendig. Jeg synes du skal tørre å ta de fightene, og sette henne på plass når det trengs- ikke utenkelig at hun vil takke deg for det i ettertid
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå