Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2013 #1 Skrevet 6. mai 2013 Har en søster som jeg nok dessverre må si har tydelige psykopatiske trekk i tillegg til rusproblemer. Hun er svært manipulativ og overbevisende, men har store problemer selv. Kort sagt har hun nok vært sjalu på meg fra den dagen jeg ble født og det har jeg fått merke i sånn utstrekning at det sliter på meg selv den dag i dag. Jeg har ikke lengre kontakt med min "søster". Det har derimot et annet søsken av oss og min far. Jeg har alltid stilt opp for dem, og gjort mitt beste for de. Min søster har prioritert seg selv. De har i det siste ikke hatt så mye bruk for min omsorg lengre, da vårt søsken begynner å bli voksen og min far har etablert seg med ny familie. Dermed har min søster fått fritt spillerom som hun utnytter til det fulle. Hun manipulerer og baktaler slik at forholdet mitt til resten av familien er i ferd med å bli svært dårlig. Jeg har aldri fått noe særlig støtte hjemmefra, hverken økonomisk eller på andre måter sammenliknet med hva mine søsken fått. Jeg forventet i midlertid at det ville rette på seg og at i allefall mine barn ikke ville oppleve det samme. Men det gjør de. Skal ikke gå inn på detaljer, men det er stor forskjellsbehandling. Min far er veldig klar over hva han gjør, men gjør det likevel fordi min søster har sørget for at han ikke skal tilgodese meg og mine med noen ting fordi jeg er "sånn og sånn" (manipulasjon). Jeg kan si ting jeg kanskje ikke burde når jeg er irritert nok (og det har jeg vært når jeg har hørt om hva som foregår), og det vris på før det serveres videre til min far i verst tenkelige mening. Har imidlertid oppdaget hvor min "søster" får informasjon om meg fra, så det er slutt på det nå. Derimot vet jeg at min søster ikke egentlig tåler min far og at hun kun har kontakt med han pga. grådighet. I tillegg kommer det at min søster også ødela forholdet mellom meg og min mor før hun døde. Motivet er antakelig sjalusi kombinert med grådighet der også. Så forfordelingen mht. f.eks penger startet mens jeg ennå var et barn. Hvordan skal man unngå å bli bitter? Skal man orke å ha kontakt med familien? Det nytter ikke å snakke med de, de vil ikke høre på meg. Hvis man ikke har kontakt vil jo barna ikke ha kontakt heller, og det er jo litt vanskelig. Og om man ikke har kontakt vil i allefall min søster sørge for å få mest mulig ut av min far økonomisk. Dertil kommer det at jeg i tillegg synes litt synd i han som er nødt til å brødfø så mange, og jobbe til han er langt over pensjonsalderen... VIl gjerne ha råd om man bør gjøre...
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #3 Skrevet 6. mai 2013 Jeg spisser alltid ørene litt ekstra når jeg hører at barn får lide. Hvordan konkret er det du mener at dine barn får lide? Anonym poster: 2bd160312acc16b07347547e50dc62f0
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #4 Skrevet 6. mai 2013 Jeg tenker på din fars nye samboer/kone. Hun må jo ha din søster langt oppi halsen, skulle man tro? Hun skjønner sikkert at din søster prøver å utnytte din far og manipulerer. Hvis det da er slik du beskriver. Ofte er det folk som kommer litt utenfra som ser ting klarest. Går det ikke an å prate litt med henne? Og at hun evt kan formidle din versjon litt til din far? Jeg ville ikke kuttet kontakten med dem, pga barna mest av alt, men også for egen del. Er gull verdt å ha grei kontakt med familie. Om ikke annet, si at du er lei deg for at dine barn har dårlig kontakt med den delen av familien sin. Anonym poster: d44140d638426d33bcf902df00df3574
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2013 #5 Skrevet 6. mai 2013 Jeg spisser alltid ørene litt ekstra når jeg hører at barn får lide. Hvordan konkret er det du mener at dine barn får lide? Anonym poster: 2bd160312acc16b07347547e50dc62f0 Lide er vel et sterkt begrep i denne sammenhengen. Handler mer om at bestefaren ikke engasjerer seg i dem overhodet og et av barnebarna f.eks får gaver til verdi av over 20.000 kr mens de ikke får noe. Dette skal da holdes hemmelig, men jeg har fått vite det fra han som får disse gavene (og som også synes det er vanskelig å ta i mot)
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2013 #6 Skrevet 6. mai 2013 Jeg tenker på din fars nye samboer/kone. Hun må jo ha din søster langt oppi halsen, skulle man tro? Hun skjønner sikkert at din søster prøver å utnytte din far og manipulerer. Hvis det da er slik du beskriver. Ofte er det folk som kommer litt utenfra som ser ting klarest. Går det ikke an å prate litt med henne? Og at hun evt kan formidle din versjon litt til din far? Jeg ville ikke kuttet kontakten med dem, pga barna mest av alt, men også for egen del. Er gull verdt å ha grei kontakt med familie. Om ikke annet, si at du er lei deg for at dine barn har dårlig kontakt med den delen av familien sin. Anonym poster: d44140d638426d33bcf902df00df3574 Jeg er usikker på hvor god kontakt hun har med min søster, annet enn at jeg hører at søsteren min omtaler henne negativt til andre. Er også usikker på hvor mye hun vet, annet enn at jeg regner med at hun har overhørt samtaler hvor jeg blir omtalt. Men det var en god idé og det er kanskje verdt å prøve. Om ikke faren min lytter til henne, vil i allefall hun kanskje forstå ting bedre (slik de er fra mitt ståsted).
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #7 Skrevet 6. mai 2013 Hva med å bare sterkt begrense kontakten i første omgang? Vet om flere som bor i samme by som (voksne) søsken og som kanskje ser hverandre 2-3 ganger i løpet av et år, fordi de rett og slett har personlige kjemi som ikke går overens. Det er mye enklere å håndtere manipulerende familiemedlemmer, hvis man ser de sjelden. Anonym poster: 224595176220e0617d9ba9c198edb936
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2013 #8 Skrevet 6. mai 2013 Hva med å bare sterkt begrense kontakten i første omgang? Vet om flere som bor i samme by som (voksne) søsken og som kanskje ser hverandre 2-3 ganger i løpet av et år, fordi de rett og slett har personlige kjemi som ikke går overens. Det er mye enklere å håndtere manipulerende familiemedlemmer, hvis man ser de sjelden. Anonym poster: 224595176220e0617d9ba9c198edb936 Takk, ja, det er en mulighet. Har alltid hatt det i meg at jeg skal stille opp for familien for enhver pris, men føler meg utnyttet når det bare går en vei og man i tillegg blir behandlet slik. En annen ting min familie heller ikke ser seg for god til å gjøre er å bli tydelig uttrykk for at de kjeder vettet av seg når de besøker oss (gjesper, legger seg for å sove mv.) Neste gang får de dra hjem og legge seg, tenker jeg Tusen takk for alle gode råd Er så godt å se at folk forstår at dette ikke er så lett (tenker av og til at jeg bare er for nærtakende - noe min familie også har sagt når jeg har klaget).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå