Jeg fikser ikke permisjonstilværelsen!

[AnonymBruker]

Jeg har verdens nydeligste baby på snart 2 mnd. Han sover hele natta, er stort sett ganske rolig, og alt er egentlig greit. Bortsett fra at jeg ikke takler å ha permisjon. Kjenner det knyter seg i meg hver eneste dag jeg må være aleine med babyen. Det har INGENTING med baby å gjøre, det er mitt problem, og jeg er klar over det. Er det noen her som har lik opplevelse? Går rundt med klump i halsen og gråter rett som det er. Føler meg helt lost!!! Hjelp!

Anonym poster: 39c00ba62c1eb65cc645ab06fe4ade41

[AnonymBruker]

Jeg kjenner litt på samme følelsen av og til. Elsker ungen, men føler meg udugelig som bare går hjemme og gjør "babyting". Vanskelig å forklare.. Tror det har noe med omstillingen til en ny tilværelse å gjøre. Prøver å venne meg til det nye livet, men det tar litt tid. I tillegg har jeg ikke særlig med nettverk heller, så ingen voksne å drikke kaffe med eller prate med på dagtid. Men gjør et forsøk på å treffe nye mennesker ved å melde meg på ulike aktiviteter for babyer så får vi se hvordan det går.

Anonym poster: b431d928789682ba2cbccc82678d5200

[AnonymBruker]

Forresten så tror jeg det kan være en form for fødselsdepresjon som du opplever. Ville snakket med helsesøster om det før det blir for ille (ab over).

Anonym poster: b431d928789682ba2cbccc82678d5200

[AnonymBruker]

TS her. Dette er ingen fødselsdeperesjon. Jeg har snakka med fastlegen min om det som har jobba innenfor psykiatri i mange år. Jeg har det ikke sånn hver dag. Jeg har mye energi, trener jevnlig, tar vare på meg selv og har det egentlig bra. Jeg bare greier ikke helt å finne den store gnisten og gleden med å gå hjemme. Jeg klør etter å begynne i jobb igjen! Heldigvis skal jeg det til høsten da mannen tar over noen mnd før planlagt. I mellomtida må jeg bare finne en strategi for å få resten av tida til å bli grei nok:)

Anonym poster: 39c00ba62c1eb65cc645ab06fe4ade41

[AnonymBruker]

Jeg følte det nøyaktig på samme måten når baby var så liten. Nå er hun bare noen få mnd eldre men det har blitt såå mye bedre nå som man får litt mer respons osv. Jeg følte at jeg var helt utenfor resten av samfunnet siden jeg ikke stod opp og dro på jobb. Alt har gått over og nå koser jeg meg veldig hjemme.

Anonym poster: ac1571eaaad49bd2031d5d62aba699ae

[AnonymBruker]

Forresten så tror jeg det kan være en form for fødselsdepresjon som du opplever. Ville snakket med helsesøster om det før det blir for ille (ab over).

Anonym poster: b431d928789682ba2cbccc82678d5200

Det er overhodet ikke noe som tyder på det hos TS.

Det er da helt vanlig og normalt at man ved store livskriser blir lost!!

Anonym poster: d2b1ee36a03c2365b690adddea74098a

[AnonymBruker]

Det er overhodet ikke noe som tyder på det hos TS.

Det er da helt vanlig og normalt at man ved store livskriser blir lost!!

Anonym poster: d2b1ee36a03c2365b690adddea74098a

TS: Helt enig! Bare fordi en føler det overveldende, så er ikke det ensbetydende med at det er deperesjon. Det er bare så nytt for meg enda, men merker det går lettere og lettere for hver dag. Lurte bare på om flere har opplevd det slik?

Anonym poster: 39c00ba62c1eb65cc645ab06fe4ade41

[Amarinda]

Jeg hadde det på samme måten, selv om min gråt en del en periode. Jeg ønsket meg bare tilbake til jobb de første månedene av permisjonen, ja faktisk helt fram til mini var 6 mnd. Det hjalp å komme seg ut på dagtid, finne aktiviteter. Meld dere på babysvømming eller babysang og delta i barselgruppe. Det ble enklere etter han var 6 måneder. Jeg studerer forøvrig også nå, så har alltids noe å fylle tiden med

[lillevill]

TS: Helt enig! Bare fordi en føler det overveldende, så er ikke det ensbetydende med at det er deperesjon. Det er bare så nytt for meg enda, men merker det går lettere og lettere for hver dag. Lurte bare på om flere har opplevd det slik?

Anonym poster: 39c00ba62c1eb65cc645ab06fe4ade41

JA. Det blir bedre! Bare pass på deg selv, spis sunt og godt og treff folk. Vips så er tiden over og babyen sier ma ma!

[AnonymBruker]

Vi har også en på 2 mnd, og her flyr tiden av gårde! Vi er med på babysang, er på babycafe, barselgruppe og treffer andre kjente som også har små barn (ikke alt hver uke, selvfølgelig. Babyen må jo få litt ro til å finne sin egen dags-/søvnrytme). Hvis vi ikke hadde hatt noe å finne på om dagene, så hadde jeg blitt gal av å gå hjemme, men nå storkoser jeg meg!

Anonym poster: f3f16d3bcdc14240febee6dd218ec7fa

[marsy]

Bruk tiden til å lære deg noe nytt. I første permisjon kjøpte jeg meg speilreflekskamera og brukte mye tid på å lære meg å ta bra bilder og redigere. I andre permisjon har jeg begynt å lære meg et nytt språk, og tatt noen andre småkurs over nettet.

Jeg laster ned interessante podcasts som jeg hører på når jeg triller tur osv.

Jeg hadde kjedet vettet av meg ved å gå hjemme uten noen småprosjekter jeg kunne pusle med innimellom.

[AnonymBruker]

Jeg har verdens nydeligste baby på snart 2 mnd. Han sover hele natta, er stort sett ganske rolig, og alt er egentlig greit. Bortsett fra at jeg ikke takler å ha permisjon. Kjenner det knyter seg i meg hver eneste dag jeg må være aleine med babyen. Det har INGENTING med baby å gjøre, det er mitt problem, og jeg er klar over det. Er det noen her som har lik opplevelse? Går rundt med klump i halsen og gråter rett som det er. Føler meg helt lost!!! Hjelp!

Anonym poster: 39c00ba62c1eb65cc645ab06fe4ade41

Skulle nesten ønske jeg følte jeg kjedet meg og hadde all verdens tid.. Her går det unna med fukt i kjelleren, planlegging av bryllup og dåp + en haug med husarbeid. Fatter ikke at folk kjeder seg. De må ha veldig rolige babyer. For selv med "bare" baby, husarbeid, kontroller og regelmessig familie/vennebesøk ville jeg ha mer enn nok å drive med.

Anonym poster: d24ce81814b802a13709707728b9e80f

[AnonymBruker]

Fatter heller ikke slike folk. Tipper du bare sitter i en stol og ser ut i lufta når babyen sover? Hvorfor kan du ikke gå turer, treffe andre som er hjemme på dagtid, handle, rydde og vaske huset. Tømme skuffer og skap og lage system. Male en vegg og to, surfe nettet. KOSE DEG!!! Stakkars barn som blir født i dagav slike egoistike mødre som påstår de kjeder seg hjemme. Da jeg ble mamma så gikk dagen i amming, vasking av klær, bleieskift, nattevåking, nattamming, bæring, byssing, mange hjemmebesøk av venner og familie som kom på besøk. Det var slitsomt til tider, hadde så mye og gjøre at jeg ikke ofret jobben en tanke. Lurer veldig på hvor rolig baby du har. Får glede deg til den blir mer krevende da, og mer våken. Tydligvis er jobben kjekkere for deg enn babyen, så kanskje du ikke skulle fått en baby da.

Anonym poster: 9cdebbeab884b09614b9345df5db6807

[Redbull]

Fatter heller ikke slike folk. Tipper du bare sitter i en stol og ser ut i lufta når babyen sover? Hvorfor kan du ikke gå turer, treffe andre som er hjemme på dagtid, handle, rydde og vaske huset. Tømme skuffer og skap og lage system. Male en vegg og to, surfe nettet. KOSE DEG!!! Stakkars barn som blir født i dagav slike egoistike mødre som påstår de kjeder seg hjemme. Da jeg ble mamma så gikk dagen i amming, vasking av klær, bleieskift, nattevåking, nattamming, bæring, byssing, mange hjemmebesøk av venner og familie som kom på besøk. Det var slitsomt til tider, hadde så mye og gjøre at jeg ikke ofret jobben en tanke. Lurer veldig på hvor rolig baby du har. Får glede deg til den blir mer krevende da, og mer våken. Tydligvis er jobben kjekkere for deg enn babyen, så kanskje du ikke skulle fått en baby da.

Anonym poster: 9cdebbeab884b09614b9345df5db6807

Må du gi deg! Ts er helt ny i dette her, klart det er lov å føle seg litt lost da!! Jeg kjeda meg også voldsomt de første mnd, det ER ikke gøy med spedbarn. De bare er der. Og selv om du hadde to perfekte permisjoner som var fulle i "aktiviteter" så trenger ikke alle ha det slik. Så derfor burde ikke ts fått barn?! Forstår at du er tøff i trynet når du kan gjemme deg bak anonymknappen! Snakk om å sparke en som allerede ligger nede!

Ts, som skrevet, jeg hadde det akkurat likt. Å jeg hadde mange gode venninner å være med i tillegg... Det blir bedre, det lover jeg Prøv å kom deg ut litt, luft hjelper

[AnonymBruker]

Dere som har så god tid, sover babyen deres hele tiden, eller? Eller hva gjør dere når babyen er våken, da? Skjønner at man må mate og stelle, men det tar jo bare en brøkdel av den tiden min er våken, ihvertfall. Jeg har ikke samvittighet til å sette meg ned å strikke eller lese skolebøker når babyen er våken, føler jeg må være litt "sosial" med den og.

Anonym poster: 32fd95887f2161d29c01a19e0b31ca0e

[Redbull]

Dere som har så god tid, sover babyen deres hele tiden, eller? Eller hva gjør dere når babyen er våken, da? Skjønner at man må mate og stelle, men det tar jo bare en brøkdel av den tiden min er våken, ihvertfall. Jeg har ikke samvittighet til å sette meg ned å strikke eller lese skolebøker når babyen er våken, føler jeg må være litt "sosial" med den og.

Anonym poster: 32fd95887f2161d29c01a19e0b31ca0e

Ja, mi sov hele tiden. Absolutt hele tiden! (og nei, det er ikke ironi)

[AnonymBruker]

Ikke alle får sovebarn 24/7 vet dere. Jeg var så opplsukt i mammarollen at jeg ikke hadde sjansen til å kjede meg. Hadde ikke fullt program utenfor hjemmet, men storkoste meg hjemme med babyen, Jeg slet med amming og jernmangel også, så formen var ikke bra. Etter 8 uker var jeg litt bedre, men var ikke i skikkelig form igjen før 1,5 år. Det var en ekkel følelse og ha influensaverk i kroppen i nesten 1 år pga ammingen som jeg slet med. Derfor er det ikke lett for meg å forstå de som kjeder seg og heller vil dra på jobben. Tiden med babyen går så altfor fort, og man får den aldri igjen.

Anonym poster: 9cdebbeab884b09614b9345df5db6807

[AnonymBruker]

Må du gi deg! Ts er helt ny i dette her, klart det er lov å føle seg litt lost da!! Jeg kjeda meg også voldsomt de første mnd, det ER ikke gøy med spedbarn. De bare er der. Og selv om du hadde to perfekte permisjoner som var fulle i "aktiviteter" så trenger ikke alle ha det slik. Så derfor burde ikke ts fått barn?! Forstår at du er tøff i trynet når du kan gjemme deg bak anonymknappen! Snakk om å sparke en som allerede ligger nede!

Ts, som skrevet, jeg hadde det akkurat likt. Å jeg hadde mange gode venninner å være med i tillegg... Det blir bedre, det lover jeg Prøv å kom deg ut litt, luft hjelper

TS her: Takk for støtta. Negative kommentarer preller av meg:)

Anonym poster: 39c00ba62c1eb65cc645ab06fe4ade41

[Amarinda]

Hmm.. Er ikke nødvendigvis at det er det med god tid som er problemet. For meg var det bare veldig frustrerende å være hjemme de første månedene, rett og slett fordi jeg ikke syntes jeg mestret det. Mini var aldri fornøyd og sov max 3 halvtimer på dagtid, så jeg hadde absolutt ikke for mye tid. Ikke alle har så mye nettverk rundt seg heller.

Jeg syntes det var veldig godt å komme ut, men de første 3-4 månedene var det rett og slett veldig vanskelig å reise for mye ut fordi han skrek og nektet å ta puppen hvis jeg ikke bare han mens han diet. Så jeg har stor forståelse for at man ikke takler det å være hjemme, men som sagt, det går seg vanligvis til. Det er ikke alle som har helt naturlig for mammarollen, men trenger litt tid på å venne seg til det. Og jeg opplever at det er det TS har litt vanskeligheter med.

[Gjest Blondie65]

Er man en dårlig mor eller burde ikke få barn hvis man liker jobben sin og ikke synes husarbeid og babystell er det kjekkeste i verden? Ærlig talt.

Trådstarter: det er en stor omveltning å få barn. Man skal både vende seg til å leve med en liten en som overtar hele oppmerksomheten og krever at både dobesøk, dusj og en tur i postkassen er planlagt. I tillegg er man borte fra faste jobbrutiner som man trivdes med. Det er ikke rart at en slik omveltning kan bli mye på en gang. Personer takler dette ulikt, men det er svært få som ikke etterhvert takler permisjonstiden helt greit. Og tiden flyr - snart kommer dagen der du skal være på jobb og savner babyen eller har vondt for å gå fra den.

Flere har kommet med råd om å aktivisere deg og disse støtter jeg. Det å komme seg ut - om så bare på tur - kan løse mye av følelsen av total isolasjon.

Jeg ønsker masse lykke til og deler ut en stor klem