Har jeg fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Jeg er en nybakt mor med tvillinger på 2 mnd. Livet som nybakt mamma er ikke som jeg trodde det skulle bli.

Jeg har to krevende barn i den forstand at de må mates hver tredje time, og matingen tar minst en time, så er det to timer til neste gang - hele døgnet. Behøver ikke å si at dette er slitsomt. Melken mistet jeg etter tre uker.

Jeg synes alt er et ork, jeg klarer ikke å glede meg over barna mine. Jeg har mest lyst til å gi dem bort, grusomt men sant! Jeg gruer meg til å være alene med dem (mannen har vært hjemme de første 7 ukene), jeg føler jeg ikke takler livet som mamma.

Jeg har alltid elsket barn og vært barnevakt for naboer og familie siden jeg var liten jente selv. Så dette er to veldig planlagte barn. Jeg har gledet meg i hele svangerskapet! Men så blir de født og jeg synes ikke det er så stas. Jeg bare gleder meg over hver uke som går og de blir større.

Dette kan ikke være normalt? Skal det være sånn?

Er det fordi jeg er så sliten at det blir sånn?

Jeg gråter ikke, men er vel mere grinete enn jeg pleier. Jeg er sjeleglad hvis noen tar over styret og vil matet dem eller skifte bleie på dem.

Jeg vil glede meg over denne perioden med små babyer, men i stedenfor så synes jeg alt er et stort slit!

Er dette fødselsdepresjon eller er jeg bare sliten?

Anonym poster: f25ea659e54897d6508191269e937573

[AnonymBruker]

Du høres sliten ut, ja. Du høres ut som skulle hatt en skikkelig frikveld, og en natt uten mating. Kanskje far kan ta en dag i helgen, f.eks?

Anonym poster: d8d8e670f7aa7fc8e3924f41e7237252

[AnonymBruker]

Helt naturlig at du er overskriften med babyer hele tiden døgnet rundt! Mating er bare en ting, de gulper, tusser og bæsjer også og nye klær må på.

Nok til å få folk innlagt.

Løsningen ligger i mer hjelp fra andre.

Anonym poster: e49ffde94d8d4776926a7535f3b04162

[AnonymBruker]

Jeg synes du er kjempeflink! Jeg hadde det slik, men med bare ett barn. Hun hadde kolikk og skrek nesten døgnet rundt. Jeg likte heller ikke å være alene med babyen når mannen var på jobb, så jeg pleide å dra på trilletur (med innlagte stopp hos venner eller barselgruppe) som varte fra mannen dro på jobb, til han kom hjem.

Mine eneste fristunder var da jeg fikk kommet meg i dusjen, og mannen passet barnet. Da skrudde jeg på dusjen på fullt, slik at lyden fra dusjen overdøvde skrikelydene fra stua. Husker jeg gråt mye i dusjen i den tiden, følte meg også helt på randen over lang tid.

Jeg synes du skal vite at du er flink, det er jammen ikke bare bare med tvillinger, og de jeg kjenner som har hatt tvillingbabyer, har som regel fått hjelp. Enten at en slektning har flyttet hjem til dem i en periode, eller kanskje man kan få hjelp til litt husvask/middagslaging av noen? Bare for å lette litt på de andre hverdagslige oppgavene?

Be om hjelp fra de rundt deg. Jeg var for dårlig til dette selv, men et tips er å ta med hele familien på helgebesøk hos f.eks. besteforeldre eller annen familie som er innstilt på å hjelpe med å mate eller bære eller trille. Det gjorde vi ganske ofte.

Anonym poster: 94ec1cc88c68890b6dc437a1305b078c