Hater barnefar, men savner han på samme tid :'(

[Gjest trollmor]

Da sitter jeg med våres nyfødte barn og savner pappaen til barna.

Han dro fra meg for noen månder siden og har vært det som kan kalles "drittsekk" nå frem til jeg fikk barnet vårt.

Vi har 2 barn fra før og vi hadde 10 år sammen.

Jeg elsker denne mannen OVER ALT, og jeg tar det bruddet hær veldig vanskelig.

får høre helg etter helg at han er ute å fester og nye damer har han og

Jeg vet han elsker meg, men vi kom til et punkt hor vi rett og slett fikk nok av hverandre hvor i ikke hadde det bra.

Så nå sitter jeg alene med 3 barn og er dypt forelsket i vårt nyfødte barn.

Følelsen av og være alene om og oppleve han er så sårt, vil vi skal være 2 om dette og jeg vil ha barnefar tilbake i live mitt!

Noen gode råd om hvordan jeg skal gå frem?

Føler en stor desperasjon fortiden og er redd for og skremme han mer bort en noe annet!

Drømmen om familielivet bare blir mer og mer borte og jeg ser ikke for meg et liv uten han :'(

[AnonymBruker]

Greia med følelser er at man kan velge å gi dem næring eller man kan velge å avspise den som irrasjonelle/verdiløse. En mann som stikker av mens kjæresten er gravid, og atpåtil med barn nr 3, er virkelig ikke verdt å savne, elske eller noe som helst annet. Følelsene dine er altså irrasjonelle. Det er HAN som skal være redd for å skremme bort deg, ikke omvendt, DU er verdt mer enn å sitte der og vente på at han kanskje skal komme tilbake, du fortjener ikke å bli behandlet slikt.

Anonym poster: e53e8f5866b8a64846c2043036909830

[Gjest Trollmor]

Nei du har vel rett i det!

Er bare så trist for barna at man er havnet i denne situasjonen og kjenner jeg er villig til og ta han tilbake pga av dem

Må vel bare prøve og "overse" følelsene og glemme han og drømmen om et normalt og stabilt familieliv.

Så trist og se lillenurke og vite at pappaen aldri vil bli like godt kjent med han pga av avstand og at barnefar ikke viser interesse når det er slutt mellom oss. Når vi var sammen var han verdens beste pappa og brydde seg og barna 100%. Virker som han har skrudd av følelsene og lever sitt nye liv og trives med det. Og det er grusomt for mammahjerte og se og oppleve det.

[Camsim]

Off jeg skønner veldig godt hvordan du har det. Jeg er av og på med barnefar. Og det er heller ikke bra. Vi har hver sin leilighet til og med. Og jeg vil ikke søke om stønader,fordi vi vingler sånn. Barnefar her er sånn som går å fester og treffer nye damer når han er singel. Værste følelsen i verden!!! Men når vi er sammen så takler jeg han ikke! Men så kan vi ha det koselig og. Jeg føler jeg kun er sammen med han fordi jeg ikke vil han skal finne seg en ny dame, også er jeg jo veldig glad i han. Og du som nettopp har født er vel veldig sårbar og full av følelser. Mitt råd til deg er at du må nyte tiden med babyen og de andre barna dine:) slappe av og bli kjent med den nye babyen. Gi mannen din litt tid og vis at du klarer deg greit uten han. Så kommer han til slutt:) vis han kommer på besøk og han ser hvor godt du klarer deg og hvor flink du er med barna må han no bli nyforelsket i deg:))

[Gjest Trollmor]

Tusen takk for svar )

Når du skriver det su skriver kjenner jeg meg godt igjen. Vil ikke ha han, men vil overhode ikke at noen andre skal ha han!

Og som du skriver så er det perioder jeg å hater han for det han har gjort alt, men andre perioder som er gode og det veier opp mot alt det vonde.

Er så vanskelig

Ser ikke for meg ny mann i fremtiden heller. Barna er nr 1, og tanken på og få inn noen nye i livet demmes frister overhode ikke! Jeg vil det skal være pappaen demmes.

Skal på mekling om noen dager. Gruer meg til og se han, men samtidig gleder jeg meg.

Se hvordan blikk han gir meg, hva han har og si og hvordan han reagerer når han ser sin sønn som er en uke gammel. Må jo være tungt for han og ikke få ta en del av alt det hær?? Han har jo følelser han og!

Fatter ikke hvordan han klarer det :/

Herregud som jeg dessverre elsker denne mannen :'(

[Camsim]

Desverre er det enkelte menn som klarer og svikte familien sin:( jeg er sånn som gleder meg til å hente gutten min i barnehagen, det er jo tross alt mange timer siden jeg så han. Mens barnefar kan gå noen dager uten å se han for så å klappe han på hodet når han kommer å si heei går det bra? What? Jeg hadde jo overkost med han i mange timer om jeg ikke hadde sett han på noen dager. Min mann har desverre vært utro. 1 gang fysisk som jeg vet om og maaaange ganger på meldinger osv. Dette har gjort meg bitter. Vi kan sitte å se på film og kose oss, også er det noe som gjør at jeg kommer på hva han har gjort og da blir jeg dritt sur. Han vill ikke diskutere dette no sier han. Jeg vil så gjerne klare meg alene og ha det fint uten og måtte ha følelser for han, men så klarer jeg desverre ikke det. Jeg tenker sånn på framtiden. Ferier,familiekos,helgekos,familieaktiviteter osv. Jeg vil at vi er en familie med mamma pappa og barn. Jeg vil overvodet ikke ha en ny mann og iallefall ikke en stemamma. Blir spennende for deg på mekling da. Se hvordan han oppfører seg ovenfor deg. Masse lykke til:))

[AnonymBruker]

Hvorfor? Hvorfor er dere så fortapt i disse rasshølene av noen menn dere har? Enten overdrivere dere i beskrivelsen av dem, eller så må dere våkne opp og komme dere videre!

Camsim: Hvordan er man utro på meldinger?

Anonym poster: 00df69f433c741065885a0fb5c0c45d6

[Camsim]

Camsim: Hvordan er man utro på meldinger?

Kall meg gjerne svak! Holder vel bare på det gode.

Utro på meldinger? Gidd ikke å skrive i detalj,men du skjønner tegninga gjør du ikke?

[Gjest Trollmor]

Camsim jeg har det SÅ likt som du beskriver alt!!! Kan forstå noen ikke skjønner hva som gjør at vi vil ha de drittsekkene av typer, men det er dessverre bare Sånn! Jeg føler heller ikke at jeg er en svak person. Jeg får rett så det tilbakemeldinger om mitt sterke vesen, har sjangs på de fleste jeg vil ha. Eier et Stort hus og har en ny bil og driver egen bedrift! Drar med barna på aktiviteter og er veldig engasjert i alt som skjer av idretter barna er med på!

Dærfør er det ikke vanskelig for meg med tider og stunder og treffe noen nye! MEN det er ikke det jeg vil! Jeg vil ha min eks. Savner alt med han. Savner måten han tar på meg, savner sexen, savner omsorgen han gir meg og barna! Ja han er drittsekk nå pga av han er singel, men når vi er sammen er han 100% familiefar og kjærest.

Men jeg er redd for at jeg aldri vil klare og glemme det han har gjort på de hær ukene.

Festingene, damene og det og ha levnet meg alene når jeg var mest sårbar og ventet vårt 3 barn :/

jævla idiot egentlig når jeg ser hva jeg skriver! Men vil uansett bare ha han!

Stepappa, stemor, mine og dine barn er ikke aktuellt!!

[Gjest Gjest]

Camsim jeg har det SÅ likt som du beskriver alt!!! Kan forstå noen ikke skjønner hva som gjør at vi vil ha de drittsekkene av typer, men det er dessverre bare Sånn! Jeg føler heller ikke at jeg er en svak person. Jeg får rett så det tilbakemeldinger om mitt sterke vesen, har sjangs på de fleste jeg vil ha. Eier et Stort hus og har en ny bil og driver egen bedrift! Drar med barna på aktiviteter og er veldig engasjert i alt som skjer av idretter barna er med på!

Dærfør er det ikke vanskelig for meg med tider og stunder og treffe noen nye! MEN det er ikke det jeg vil! Jeg vil ha min eks. Savner alt med han. Savner måten han tar på meg, savner sexen, savner omsorgen han gir meg og barna! Ja han er drittsekk nå pga av han er singel, men når vi er sammen er han 100% familiefar og kjærest.

Men jeg er redd for at jeg aldri vil klare og glemme det han har gjort på de hær ukene.

Festingene, damene og det og ha levnet meg alene når jeg var mest sårbar og ventet vårt 3 barn :/

jævla idiot egentlig når jeg ser hva jeg skriver! Men vil uansett bare ha han!

Stepappa, stemor, mine og dine barn er ikke aktuellt!!

Da får du bare ta ham tilbake og bite i deg det som har skjedd, da, hvis det er helt uaktuelt å ikke være sammen med ham.

[Gjest Trollmor]

Det kan jeg ikke svare på enda! Med tider og stunder kan det være helt uaktuellt, men nå kjenner jeg på en stor desperasjon etter og få han tilbake. Kan være pga av minstemann, kan være pga av hormoner kan og være pga av at jeg faktisk elsker han! Må bruke tid og finne utav det :/ er jo overhode ikke sikkert han vil ha meg! Det vet jeg jo ingenting om. Så må bare ta tiden til hjelp. Grunnen til denne tråden var for og få litt innspill og forståelse. Ikke hvorfor jeg er svak osv. For det vil uansett ikke nytte for mine valg i fremtiden.

[Camsim]

Skjønner deg veldig godt jeg trollmor:) trist,men glad for at det ikke bare er meg som har det sånn! Er slitsomt når venner og familie skal blande seg i hva jeg skal gjøre ang barnefar. Så jeg har sluttet med å betro meg til de.

[Gjest Trollmor]

Ja kan se hva du mener. I min situasjon håper familien faktisk på at det skal ordne seg. Mange mener de kan forstå hvorfor han dro og mener det er jeg som må forandre meg. Mye mulig, men vanskelig og bli den gode kjærlige kjæresten som konstant går med en uggen følelse og redd for løgn og utroskap til en hver tid :-/

Men akkurat nå må jeg bare smøre meg med tålmodighet å "vente" på at han skal angre på alt og en dag se jeg og barna er Alt for han.

[AnonymBruker]

Ja kan se hva du mener. I min situasjon håper familien faktisk på at det skal ordne seg. Mange mener de kan forstå hvorfor han dro og mener det er jeg som må forandre meg. Mye mulig, men vanskelig og bli den gode kjærlige kjæresten som konstant går med en uggen følelse og redd for løgn og utroskap til en hver tid :-/

Men akkurat nå må jeg bare smøre meg med tålmodighet å "vente" på at han skal angre på alt og en dag se jeg og barna er Alt for han.

Jeg har dårlig erfaring med å vente. Årene går så altfor fort og plutselig er det for seint for både det ene og det andre....

Anonym poster: 45d3d9b7f0f232282f3bb5a5ef69c388

[Gjest forvirrende]

Jeg er en mann på 30 år. For 4 mnd siden fikk jeg og min elskede en nydelig sønn. Vi har ikke bodd sammen. Vi har hatt et bra forhold, men ikke sett mye til hverandre under svangerskapet grunnet at hun var hos sin mor og var dårlig (kvalm) hele tiden. Jeg har ikke vært noe annet en god mot henne, jeg har aldri gjort henne eller kalt henne noe vondt. Etter fødselen var jeg med hun og barnet vårt 6 dager i uken i hennes leielighet inntil jeg måtte inn å sone en dom på 40 dager fra før vi ble sammen (rettsystemet i norge er helt på trynet treigt). Det var en trafikkrelatert dom, så det var ikke noe alvorlig kriminelt jeg hadde gjort.

Da jeg sonet var det vanskelig å få kontakt med henne da man ikke kan bli ringt til i fengsel go det er store tlf køer når 90 mann skal bruke 4 tlfkiosker som er åpne til faste tider hver dag. Det resulterte i at jeg ringte 2 ganger etterhverandre fordi jeg ikke fikk svar, følte der og da at siden jeg hadde stått i tlfkø i 45min så måtte jeg prøve å ringe en gang til, da vekket jeg henne og hun blei forbanna på meg. Jeg avtalte neste gang jeg fikk tak i henne avtalte vi at jeg skulle ringe imellom kl 17 og 18 annen hver dag så skulle hun få tatt den. Men hun svarte aldri. Det gjorde meg frustrert siden sønnen vår nettopp var født og jeg ville høre om hvordan han og hun hadde det, tenkte på dem hele tiden.

Da jeg slapp ut med blanke ark, fikk jeg sett dem 3 dager i uka, da jeg spørte henne en dag om hvorfor hun hadde forandra seg sånn plutselig mot meg, blei hun bare sur på meg. Forvirrende situasjon. Når sønnen vår var 3mnd gjorde hun det slutt med meg! Det kom som et sjokk på meg, og gjorde meg forferdelig trist. Vi fikk jo nettopp et barn! Nå har det gått 3 uker siden bruddet og hun oppfører seg som en venn mot meg. Bare 2 dager før hun gjorde det slutt hadde vi det kjempe fint sammen, flørtet og sa vi elket hverandre, så hadde vi en samtale på tlf når jeg hadde kommet hjem til meg igjen, der hun ville snakke om at vi ikke kunne flytte sammen før ting blei bedre i forholdet. Jeg skjønte ingenting av hva hun mente med det. Det gjorde at hun blei forbanna. Hun sa at hun elket meg dagen før og alt var bra, så dagen etter er hun helt motsatt. Jeg har vært tålmodig og ville være der for sønnen vår og henne 100% og det vet hun. Jeg trodde dette var noe som skulle ordne seg iløpet av noen dager eller bare 1 dag, men det har det ikke gjort. Jeg har møtt henne for å se sønnen min, men får ikke overnatte, ikke engang på sofa'n!

Nå skal vi i parterapi (noe hun foreslo) på tirsdag. Jeg skjønte ikke helt hvorfor vi trengte det, men respekterte besluttninga hennes og har sagt at jeg er med på det. Jeg takler ikke å bare være venn med henne når jeg er rundt henne. Alt vi har snakket om er å flytte sammen som en liten familie å ta vare på hverandre og det lille miraklet vårt. Jeg savner henne og mer tid med sønnen vår.

Er dette vanlig at dere frøkner mister følelser for mannen deres etter fødsel? Hun sa nemlig det også. At hun ikke hadde kjærestefølelser for meg på samme måte som før. Jeg har lest at nybakte mødre kan bli så oppslukt i ungen at de "glemmer" mannen sin, men at de følelsene for mannen kommer tilbake etterhvert. Jeg er fryktelig trist og forvirra for tiden, jeg går rundt med en angst følelse og det er ikke godt. Jeg kan ikke forstå hvorfor hun ville dette. Hun sier itillegg fortsatt at hun vil ha en fremtid med meg hvis ting blir bedre. Hva "ting" er i hennes øyne vil jeg vite. Er det følelsene hun snakker om?

Så min situasjon er omvendt fra deres jeg leser her. Her er det jeg som savner sønnen vår og hans vakre mamma som jeg elsker av hele mitt hjerte.

Kan dette være hormonelt? Eller er det vanlig å miste følelsene for mannen sin etter fødsel? Tror dere hun ser bort ifra de få diskusjonene vi har hatt og savner meg og det gode vi hadde sammen? Er det egoistisk av henne å gjøre dette synes dere?

Jeg vil ikke at sønnen vår skal vokste opp i et splitta hjem og han plutselig får en bonuspappa om noen år som han ser mer enn meg. Jeg er helt fortvila for tiden og det går ut over alt jeg gjør når jeg ikke er med sønnen vår og henne. Jeg elsker henne