Kjæreste som plutselig ble voldelig

[johannaaf]

Hei. Jeg trenger noen gode råd. Jeg og min kjæreste har vært sammen i flere år. Han er til vanlig en rolig, høflig gutt, men han har også et forferdelig temperament. I begynnelsen av forholdet var han helt fantastisk. Han gjorde alt for meg, vi hadde lange dype samtaler, planla framtiden sammen osv. Han var rett og slett drømmemannen og den eneste jeg kunne se for meg en fremtid med.

I de første årene av forholdet var vi sammen hver eneste dag, vi sluttet å feste, fikk mindre kontakt med venner og levde i en ''boble'' med bare oss to. Etter en lang stund forsto jeg at det ikke var sunt, og begynte å tilbringe mer tid med venner. Rett etter at jeg hadde begynt å være mer med venner, begynte å trene, og kom meg generelt mer ut at huset forandret han seg mye. Han ble lett sjalu og kontrollerende. Jeg har alltid visst at han blir ganske ustyrlig når han har drukket alkohol (vill fortid, havnet ofte i slåsskamper osv.) men jeg har aldri sett den siden av han før.

For ikke lenge siden fikk jeg se den siden av han. Det som startet situasjonen var at jeg ikke tok telefonen når han ringte. Vi var på samme utested, jeg var på toalettet og han fant ikke meg. Når jeg gikk ut av toalettet og møtte han igjen var han rasende så jeg valgte å heller være med venninne mine resten av kvelden. Jeg og kjæresten min tok samme drosje hjem igjen og det så ut til at han hadde roet seg ned, helt til vi kom inn døra hjemme. Plutselig slo han om fra å være søt og snill som han som regel er, til å bli helt uten kontroll. Han holdt meg fast, la meg i bakken og kastet meg i badeveggen. Han sa også så utrolig mye stygt til meg at jeg blir helt kvalm når jeg tenker på det. Jeg var i sjokk over hele situasjonen og fikk ikke frem et ord og jeg klarte heller ikke å gjøre ''motstand'' når han gjorde disse tingene. Jeg kom meg tilslutt ut derfra og dro hjem til broren min. Jeg er helt i sjokk over hvordan den egentlige snille, gode og kjærlige kjæresten min forandret seg. Jeg klarer ikke å tenke klart, og vet heller ikke om jeg burde gå i fra han.

Nå i ettertid har vi hatt en del kontakt. Han er så klart veldig lei seg, kommer med mange beklagelser, sier at det aldri skal skje igjen, og han sier også at han skal ta livet sitt hvis jeg går i fra han. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og synes dette er utrolig vanskelig. Er så redd for å gjøre det slutt i frykt for å kaste vekk det fine vi har planlagt, alle felles drømmene, minnene osv. for en enkelt hendelse som aldri kommer til å skje igjen.

Hvis noen lurer så er jeg helt i begynnelse av 20 årene.

[AnonymBruker]

Sånn er de alle. Søte og sjarmerende og gir masse oppmerksomhet i starten. Inntil de blir sinte voldsmonstre som bryter deg ned bare fordi du ikke skal tro du er noe uten dem. Det at han sier at han skal ta livet sitt om du går fra ham er også et stort rødt flagg. Ikke fordi jeg tror at han kommer til å gjøre det, Men fordi det er manipulerende og viser egentlig at han har null respekt for dine følelser. Det er tydelig at han er blitt sånn nå fordi han ikke kan kontrollere deg. Du sier jo at dere bare var sammen med hverandre i starten, men nå som du har begynt å skape deg et liv utenom forholdet så ble han helt gæren.

Kom deg bort du.

Anonym poster: 413a11e63172126367d21b26722e3394

[Antheia]

Synes ikke du burde gå tilbake til ham. Når han først har slått én gang, er sjansen stor for at det skjer igjen. Blir lettere og lettere å krysse den linja, når han først har krysset den.

At han sier at han kommer til å ta livet sitt om du forlater ham er bare tull. Et pressmiddel for å få deg til å bli, og ikke noe du trenger å ta så veldig seriøst, med mindre han har en historie med depresjon og selvskading i så alvorlig grad at han tidligere har vært suicidal, og i så fall bør han finne hjelp hos en psykolog, for det er ikke et ansvar du skal ta på deg.

Nei, kom deg bort fra ham, og hold deg borte fra ham. Slike ting skal man ikke finne seg i, eller tilgi. Synes i allefall jeg.

[Armitage]

Hei. Jeg trenger noen gode råd. Jeg og min kjæreste har vært sammen i flere år. Han er til vanlig en rolig, høflig gutt, men han har også et forferdelig temperament. I begynnelsen av forholdet var han helt fantastisk. Han gjorde alt for meg, vi hadde lange dype samtaler, planla framtiden sammen osv. Han var rett og slett drømmemannen og den eneste jeg kunne se for meg en fremtid med.

I de første årene av forholdet var vi sammen hver eneste dag, vi sluttet å feste, fikk mindre kontakt med venner og levde i en ''boble'' med bare oss to. Etter en lang stund forsto jeg at det ikke var sunt, og begynte å tilbringe mer tid med venner. Rett etter at jeg hadde begynt å være mer med venner, begynte å trene, og kom meg generelt mer ut at huset forandret han seg mye. Han ble lett sjalu og kontrollerende. Jeg har alltid visst at han blir ganske ustyrlig når han har drukket alkohol (vill fortid, havnet ofte i slåsskamper osv.) men jeg har aldri sett den siden av han før.

For ikke lenge siden fikk jeg se den siden av han. Det som startet situasjonen var at jeg ikke tok telefonen når han ringte. Vi var på samme utested, jeg var på toalettet og han fant ikke meg. Når jeg gikk ut av toalettet og møtte han igjen var han rasende så jeg valgte å heller være med venninne mine resten av kvelden. Jeg og kjæresten min tok samme drosje hjem igjen og det så ut til at han hadde roet seg ned, helt til vi kom inn døra hjemme. Plutselig slo han om fra å være søt og snill som han som regel er, til å bli helt uten kontroll. Han holdt meg fast, la meg i bakken og kastet meg i badeveggen. Han sa også så utrolig mye stygt til meg at jeg blir helt kvalm når jeg tenker på det. Jeg var i sjokk over hele situasjonen og fikk ikke frem et ord og jeg klarte heller ikke å gjøre ''motstand'' når han gjorde disse tingene. Jeg kom meg tilslutt ut derfra og dro hjem til broren min. Jeg er helt i sjokk over hvordan den egentlige snille, gode og kjærlige kjæresten min forandret seg. Jeg klarer ikke å tenke klart, og vet heller ikke om jeg burde gå i fra han.

Nå i ettertid har vi hatt en del kontakt. Han er så klart veldig lei seg, kommer med mange beklagelser, sier at det aldri skal skje igjen, og han sier også at han skal ta livet sitt hvis jeg går i fra han. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og synes dette er utrolig vanskelig. Er så redd for å gjøre det slutt i frykt for å kaste vekk det fine vi har planlagt, alle felles drømmene, minnene osv. for en enkelt hendelse som aldri kommer til å skje igjen.

Hvis noen lurer så er jeg helt i begynnelse av 20 årene.

Ikke for å være insensitiv, men vær glad for at du fortsatt er ung og ikke har barn med idioten. Du har fortsatt mye å gi og mye igjen av livet ditt til å møte noen som er opprikitg glad ideg. Og ikke bare prøver å kontrollere deg. Kontroll og avhengighet er ikke kjærlighet.

Endret 6. mai 2013 av Armitage

[AnonymBruker]

At han prøver å mishandle deg psykisk ved å true med livet sitt viser at mishandlingen ikke kan være en enkelhendelse. Kom deg bort fra ham. Drømmemannen er langt ifra slik som ham.

Anonym poster: 16912a10c5ff27e56788fd25b4a497d3

[AnonymBruker]

Jeg levde noen år med psykisk mishandling og innimellom noe fysisk også. Jeg mistet flere år med familie og venner. Jeg mistet troen på meg selv, på evnen til å ta vare på meg selv i forhold til andre mennesker. Jeg gikk med mobilen i hånda konstant når han ikke var hjemme (etter hvert var jeg ingen steder nesten utenom huset, om ikke han var med).

Det er ikke et godt liv å leve, og det blir ikke mindre vanskelig å komme seg løs om en stund.

Jeg kjenner igjen manipuleringen med at "uten meg så hadde han ingenting å leve for". I tillegg kom det kommentarer om alt han hadde gjort for meg, at jeg var et fryktelig menneske om jeg forlot ham, ikke tilga ham. Han sa, og trodde, at om jeg bare... alltid svarte på mobil, viste litt tålmodighet, gjorde han trygg... så ville alt bli bra.

Det var ikke lett for meg å bli trygg. Jeg har ikke klart å bli det ennå - 2 år etterpå. Fordi etter en stund så visste jeg aldri når han eksploderte - det kunne være fordi jeg gjorde eller sa en ting en dag. Uka etter kunne eksplosjonen komme fordi jeg ikke sa eller gjorde akkurat samme tingen.

Slik jeg ser det så kommer raseriet fra et sted inne i ham. Du blir bare en lynavleder. Han ønsker nok at det aldri skal skje igjen, men han kan ikke bare skyve det vekk og tro at det skal gå over. Han trenger hjelp til å håndtere aggresjonen sin om han skal kunne leve i et givende forhold. Du kommer til å visne om du skal leve i en boble sammen med ham, noe du allerede har forstått ikke er sunt.

Kanskje er sinnemestringskurs hos reform.no noe som kan hjelpe? Du kan jo foreslå det, og se om han er villig til å jobbe med seg selv? Det betyr ikke at du skal love å ta han tilbake, men tar han tak i ting så vil han uansett skape seg et bedre liv. Noe som er hans ansvar. (Jeg nekter å tro at noen som kan gjøre slikt med et menneske de er glad i har et godt liv.)

Lykke til, ta vare på og beskytt deg selv. Du kan ikke ta ansvaret for hvordan han velger å leve, du kan heller ikke endre ham - det må han (om han ønsker) gjøre selv og trolig ha hjelp utenfra for å få til.

Anonym poster: 05246e0e06b5450d402737d3488743d0

[teatimee]

Jeg var sammen med en med samme voldelige tendenser.

Kvelden han var dritings og endte opp med å holde meg fast, kvele meg og kutte tilgangen på oksygen ved å holde for munn og nese, fikk jeg nok.

Var uten kontakt en liten stund, men holdt han nær nok til jeg hadde mot og en plan klar til å komme meg vekk på en trygg måte.... Har aldri sett meg tilbake, og er glad for det!

[Batteri]

Kom deg vekk. Nå.

[LillaFrosk]

Uten at jeg skal si det helt sikkert, så tenker jeg at det mulig vil bli vanskeligere å gå fra ham NESTE gang han gjør noe slikt. Altså, hvis du tar han tilbake igjen, så kan det godt hende at det blir vanskeligere å komme seg ut. Tror det kan være lurt å komme seg vekk nå, mens du enda kan. Det at han truer med å ta livet av seg er tydeligvis et typisk manipulativt trekk. Det skjer som regel ikke - det er bare et triks for å slippe å miste deg.

[Gjest Gjest]

Ehm... Siden dette bare har skjedd en gang på alle disse årene kan det være at det har vært en liten glipp. Alvorlig, ja, men hvis du er så glad i han og dere sammen klarer å løse problemene så er det kanskje ikke en så farlig ide å gi en sjanse til.

Han mistet kontrollen en gang og ser det var feil, han lover det ikke skjer igjen, og det har ikke skjedd før. Alle på KG vil selvfølgelig kalle han et monster, men det er faktisk helt opp til deg selv om du klarer å stole på han igjen. Trenger ikke skje igjen, kanskje han lærte leksa si.

[GammelKaktus]

Hadde det vært meg så hadde jeg ikke gått tilbake igjen, enkelt og greit.

Når slikt har skjedd en gang så er terskelen ennå lavere for at det skal skje igjen.

[AnonymBruker]

Ehm... Siden dette bare har skjedd en gang på alle disse årene kan det være at det har vært en liten glipp. Alvorlig, ja, men hvis du er så glad i han og dere sammen klarer å løse problemene så er det kanskje ikke en så farlig ide å gi en sjanse til.

Han mistet kontrollen en gang og ser det var feil, han lover det ikke skjer igjen, og det har ikke skjedd før. Alle på KG vil selvfølgelig kalle han et monster, men det er faktisk helt opp til deg selv om du klarer å stole på han igjen. Trenger ikke skje igjen, kanskje han lærte leksa si.

Bare det at han er i stand til å gjøre sånt sier jo sitt.

Han er sjalu og krevende(som ts sier) og til slutt greier han å være voldelig og si forferdelige ting til ts, uten at ts egentlig har gjort noe verre enn å gå på do.

Jeg ser egentlig ikke hva det er å gå tilbake til. Og det at han i det hele tatt truer med selvmord sier jo sitt.

Anonym poster: 3ae17c08fcd5bf78637273c48f2d8af7

[AnonymBruker]

Ehm... Siden dette bare har skjedd en gang på alle disse årene kan det være at det har vært en liten glipp. Alvorlig, ja, men hvis du er så glad i han og dere sammen klarer å løse problemene så er det kanskje ikke en så farlig ide å gi en sjanse til.

Han mistet kontrollen en gang og ser det var feil, han lover det ikke skjer igjen, og det har ikke skjedd før. Alle på KG vil selvfølgelig kalle han et monster, men det er faktisk helt opp til deg selv om du klarer å stole på han igjen. Trenger ikke skje igjen, kanskje han lærte leksa si.

Alle kaller ham da ikke et monster, men jeg er ikke enig i at det bare er opp til TS om hun klarer å stole på ham.

Han kan selv ta grep for å bygge opp tillitten igjen. Om han tar de på egenhånd, for egen del, uten å kreve noe tilbake fra henne - så kan han vinne mye.

Jeg synes det er skremmende at han ble sinna på utestedet. Da hun trakk seg vekk der (og han kunne brukt tiden på å roe seg ned) så klarte han å kontrollere seg, til han kom innafor døra hvor det var bare de to. Da slapp han sinnet sitt løs. Det er også skremmende at han truer med å ikke ville leve lenger om hun avslutter forholdet.

Det er mange som har tilgitt første gang og trodd/håpet på forsikringene om at det aldri skal skje igjen. Noen har sikkert opplevd det også, men jeg tror at da har den som har gått over grensa fått sjokk av hva som skjedde/hva den hadde gjort. Det virker ikke som om "lyset har gått opp" for ham, når han i ettertid sier det han sier.

Det er heller ikke alltid man kan bestemme seg for å stole på/være trygg på noen etter et slikt tillitsbrudd. Jeg har fremdeles "reflekser" hver gang noen står nær meg og vifter med armer, kommer" truende nær" meg, hever stemmen, visse ord utløser reaksjoner hos meg...

Dette er ikke viljestyrt, selv om jeg håper og jobber med å endre reaksjonene mine. Jeg har aldri kal "min mishandler" et monster eller ment han var slem, men jeg mener at han er et redd menneske med mange sår. Jeg vet at ikke jeg kunne hjulpet ham, bare støttet ham om han hadde prøvd å få hjelp utenfra.

En del av forsvaret hans var å etter hvert legge skylden over på ting jeg gjorde eller sa, blandet med å gi meg dårlig samvittighet, få meg til å synes synd på han, gi meg ansvaret for livet sitt... De første gangene la han seg bare flat, og tryglet om at jeg ikke skulle dra.

Så spørsmålet er om det å gå videre er en sjanse som TS ønsker å ta - etter det som skjedde. Vi er nok mange som i ettertid skulle ønske vi fulgte magefølelsen om å komme oss vekk den første gangen, men som ikke gjorde det. Det er også en tråd her om en som flyttet ut, men ikke avsluttet forholdet - mens han fikk hjelp. På puls (nrk) så sendte de et program om sinnemestring i vinter.

Det er klart at ingen sitter på fasiten her, men erfaring/kunnskap tilsier at man må ta tak i problemet som ligger under om det ikke skal skje igjen. Det holder ikke bare å love det.

Anonym poster: 05246e0e06b5450d402737d3488743d0

[AnonymBruker]

Dette handler ikke kun om den ene voldelige episoden, men at han generelt tydeligvis er sykelig sjalu. Han endret seg i det du begynte å leve ditt liv igjen. I tillegg er det at han truer med å ta livet sitt en grunn til å komme seg vekk. Han prøver å manipulere deg, en psykisk stabil person fremsetter ikke slike trusler.

Anonym poster: 77a436b7881448052839673957bb7bd4

[Steinar40]

Er TS smart så avslutter hun dette forholdet nå.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg trenger noen gode råd. Jeg og min kjæreste har vært sammen i flere år. Han er til vanlig en rolig, høflig gutt, men han har også et forferdelig temperament. I begynnelsen av forholdet var han helt fantastisk. Han gjorde alt for meg, vi hadde lange dype samtaler, planla framtiden sammen osv. Han var rett og slett drømmemannen og den eneste jeg kunne se for meg en fremtid med.

I de første årene av forholdet var vi sammen hver eneste dag, vi sluttet å feste, fikk mindre kontakt med venner og levde i en ''boble'' med bare oss to. Etter en lang stund forsto jeg at det ikke var sunt, og begynte å tilbringe mer tid med venner. Rett etter at jeg hadde begynt å være mer med venner, begynte å trene, og kom meg generelt mer ut at huset forandret han seg mye. Han ble lett sjalu og kontrollerende. Jeg har alltid visst at han blir ganske ustyrlig når han har drukket alkohol (vill fortid, havnet ofte i slåsskamper osv.) men jeg har aldri sett den siden av han før.

For ikke lenge siden fikk jeg se den siden av han. Det som startet situasjonen var at jeg ikke tok telefonen når han ringte. Vi var på samme utested, jeg var på toalettet og han fant ikke meg. Når jeg gikk ut av toalettet og møtte han igjen var han rasende så jeg valgte å heller være med venninne mine resten av kvelden. Jeg og kjæresten min tok samme drosje hjem igjen og det så ut til at han hadde roet seg ned, helt til vi kom inn døra hjemme. Plutselig slo han om fra å være søt og snill som han som regel er, til å bli helt uten kontroll. Han holdt meg fast, la meg i bakken og kastet meg i badeveggen. Han sa også så utrolig mye stygt til meg at jeg blir helt kvalm når jeg tenker på det. Jeg var i sjokk over hele situasjonen og fikk ikke frem et ord og jeg klarte heller ikke å gjøre ''motstand'' når han gjorde disse tingene. Jeg kom meg tilslutt ut derfra og dro hjem til broren min. Jeg er helt i sjokk over hvordan den egentlige snille, gode og kjærlige kjæresten min forandret seg. Jeg klarer ikke å tenke klart, og vet heller ikke om jeg burde gå i fra han.

Nå i ettertid har vi hatt en del kontakt. Han er så klart veldig lei seg, kommer med mange beklagelser, sier at det aldri skal skje igjen, og han sier også at han skal ta livet sitt hvis jeg går i fra han. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og synes dette er utrolig vanskelig. Er så redd for å gjøre det slutt i frykt for å kaste vekk det fine vi har planlagt, alle felles drømmene, minnene osv. for en enkelt hendelse som aldri kommer til å skje igjen.

Hvis noen lurer så er jeg helt i begynnelse av 20 årene.

Du skal avslutte dette forholdet NÅ og ALDRI ha mer kontakt med denne mannen.

[Gjest Gjest]

å true med selvmord er noe eksen min gjorde og. Det forholdet var supert i start, så slo han en gang. Og var sjalu, og slo igjen..

[AnonymBruker]

Jeg ble slått en gang. Jeg kunne aldri være alene med ham igjen. For meg var en gang en gang for mye.

Snudd på hodet. Hvis jeg gjorde noe slikt mot noen ville jeg reagert med ubeskrivelig sjokk over meg selv. _{Jeg ville blitt livredd for at jeg skulle gjenta akten, tenk om jeg drepte noen. Jeg ville umiddelbart søkt psykologisk hjelp og ikke på noen måte i før jeg hadde mottatt behandling som gjorde at jeg forsto meg selv og ville kunne være sikker på at dette ikke ville gjenta seg. Jeg hadde ikke utsatt hverken meg eller noen andre for en situasjon hvor jeg kunne gjenta dette.}

Unnskyld, jeg er så lei meg, alt skal bli bedre nå. Jaha, på hvilken basis kan han si det?

Nå hadde det som sagt ikke vært aktuelt for meg men den eneste reaksjon som jeg synes er akseptabel her er at han hadde søkt hjelp, straks.

Du kan aldri være trygg igjen på ham med ett sorry eller det var en "glipp" i min måte å håndtere følelsene mine på. Å ty til vold har tydeligvis vært ett mønster hos ham (vill fortid, slosskamper).

Han har seriøse psykiske problemer å rede ut. Om du velger å være med på en slik reise som vil ta lang tid er opp til deg.

Anonym poster: f14d429fde8718fdf747d52c2a9505c3