Hater barnefar, men savner han på samme tid :'(

[Gjest trollmor]

Da sitter jeg med våres nyfødte barn og savner pappaen til barna.

Han dro fra meg for noen månder siden og har vært det som kan kalles "drittsekk" nå frem til jeg fikk barnet vårt.

Vi har 2 barn fra før og vi hadde 10 år sammen.

Jeg elsker denne mannen OVER ALT, og jeg tar det bruddet hær veldig vanskelig.

får høre helg etter helg at han er ute å fester og nye damer har han og

Jeg vet han elsker meg, men vi kom til et punkt hor vi rett og slett fikk nok av hverandre hvor i ikke hadde det bra.

Så nå sitter jeg alene med 3 barn og er dypt forelsket i vårt nyfødte barn.

Følelsen av og være alene om og oppleve han er så sårt, vil vi skal være 2 om dette og jeg vil ha barnefar tilbake i live mitt!

Noen gode råd om hvordan jeg skal gå frem?

Føler en stor desperasjon fortiden og er redd for og skremme han mer bort en noe annet!

Drømmen om familielivet bare blir mer og mer borte og jeg ser ikke for meg et liv uten han :'(

[Gjest Gjest]

Uff, dette er ikke godt for deg i den situasjonen du er nå med et nyfødt barn. Utrolig dårlig oppførsel av barnas far! At han klarer å holde på sånn er helt uforståelig!

Men vil han være en dust, er det lite du kan gjøre med det. Du klarer ikke å overtale han til å komme tilbake til deg og barna, friheten og damene er nok mer spennende akkurat nå.

Det du må tenke gjennom er hva du gjør den dagen han har fått nok og vil tilbake til familielivet igjen, for den dagen kommer nok før eller senere. Kan hende du da vil føle deg som nest best? God nok når det andre har blitt kjedelig?

Eller vil du være litt kostbar og vise han at du klarer deg helt utmerket uten han? At du er en god mor, god venninne, god datter/søster etc og lever et godt liv?

Det er ikke sunt å gå slik og lengte etter en mann som driter fullstendig i deg, prøv å kom deg videre. Kanskje du skal ta samtaletimer på familievernkontoret alene?

[Gjest trollmor]

Tusen takk for svar!

Næi kjenner veldig på meg at det ikke er godt for meg å gå sånn som jeg gjør nå. J

eg er glad og i lykkerus for den lille, men samtidig savner jeg eksen/pappaen.

savner at han ringer og bryr seg, savner å vente han hjem til middag, savner og dele øyeblikkene med han om barna, og savner og få en god varm klem når livet butter i mot.(for det var han flink til)

han ga meg så ufattelig mye kjærlighet, at jeg kom til et punkt jeg ble lei og ble avvisende mot han. (ANGRER)

Føler meg så alene om dagane og føler han har sviktet meg på det groveste og jeg hater han for det.

Jeg klarer og vise han et smil når han henter barna, jeg klarer og vise at jeg har det "bra".

Og jeg Ser veldig bra ut og etter fødsel pga av et h...... svangerskap hvor jeg ikke klarte og kose meg med verken mat eller drikke.

så gikk ikke opp mange kiloene.

så han tror nok sikkert jeg har det toppers.

Men uansett hvor mye jeg savner han å elsker han er jeg så bitter for at han har gjort det han har gjort.

jeg kan jo ikke ta han tilbake? vil tro jeg aldri vil kunne stole på han igjen. så jeg hater han for at han har vert en stor egoist og ødelagt familien vår fullstendig på kort tid :'(

kunne han ikke vente til barne var født? kunne han ikke respektere meg mer en som så?

vil ikke ha ny mann, vil ikke ha en ny "pappa" til barna! JEG VIL HA HAN!!

men nå er alt ødelagt! faen er det mulig

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar!

Næi kjenner veldig på meg at det ikke er godt for meg å gå sånn som jeg gjør nå. J

eg er glad og i lykkerus for den lille, men samtidig savner jeg eksen/pappaen.

savner at han ringer og bryr seg, savner å vente han hjem til middag, savner og dele øyeblikkene med han om barna, og savner og få en god varm klem når livet butter i mot.(for det var han flink til)

han ga meg så ufattelig mye kjærlighet, at jeg kom til et punkt jeg ble lei og ble avvisende mot han. (ANGRER)

Føler meg så alene om dagane og føler han har sviktet meg på det groveste og jeg hater han for det.

Jeg klarer og vise han et smil når han henter barna, jeg klarer og vise at jeg har det "bra".

Og jeg Ser veldig bra ut og etter fødsel pga av et h...... svangerskap hvor jeg ikke klarte og kose meg med verken mat eller drikke.

så gikk ikke opp mange kiloene.

så han tror nok sikkert jeg har det toppers.

Men uansett hvor mye jeg savner han å elsker han er jeg så bitter for at han har gjort det han har gjort.

jeg kan jo ikke ta han tilbake? vil tro jeg aldri vil kunne stole på han igjen. så jeg hater han for at han har vert en stor egoist og ødelagt familien vår fullstendig på kort tid :'(

kunne han ikke vente til barne var født? kunne han ikke respektere meg mer en som så?

vil ikke ha ny mann, vil ikke ha en ny "pappa" til barna! JEG VIL HA HAN!!

men nå er alt ødelagt! faen er det mulig

For all del ikke skaff stefar. Det ender enten opp med seksuelt misbruk eller mord!

[Gjest trollmor]

skjønner hvor du skal med det du skriver

Ja tanken på at noen andre skal bli kjent med barna mine byr meg i mot! vil ha pappaen deres hær, og ingen andre!! men nå er det forseint

han har ødelagt alt!! tanken på stemor til dem byr meg og i mot!! hvorfor? pga av at jeg vil barna skal ha mamma og pappa i live sitt! ikke mine og dine barn, ikke en (kanskje) sur stemamma som ikke blir gla i barna mine!! fysj jeg hater hele sitvasjon akkurat nå :'(

[Gjest Dina]

Jeg har det litt som deg, selv om jeg ikke har et nyfødt barn. Sånn sett er din situasjon veldig spesiell, og med litt barselhormoner i kroppen i tillegg, kan jeg bare ane hvordan du har det nå. Det må jo rase rundt i kroppen din! Har du vært hos legen og fått noe beroligende som du kan sove på? Det er viktig at kroppen din får slappe av og at du sover godt. Husk at et lite nyfødt barn er helt avhengig av at du klarer deg gjennom de neste månedene oppreist og frisk. Ta i mot all hjelp du kan få, både fra lege/familievernkontor og familie/venner. Livets viktigste oppgave for deg nå er å ta deg av barna dine, deretter ta vare på deg selv.

Men så bruker du mye energi på å tenke på mannen din og savne han... Ulogisk men veldig normalt.

Jeg har blitt forlatt, bedratt og sviktet av min mann og far til mine barn. Det er nå ett år siden. Allikvel lengter jeg hver dag tilbake til da vi var en familie. Jeg savner han litt hver dag, men ikke så mye nå som i starten. Jeg føler meg svak som savner den utro mannen, og som innerst inne håper på at vi kan bli den samme familien som vi en gang var. Men jeg vet jo at dette bare er drømmerier, ting kan aldri bli som før igjen, jeg vet jo det.

Du kommer videre, men det tar lang tid. Tankene og følelsene kan man ikke styre, men fyll dagene med gode ting slik at du ikke blir sittende og tenke og gråte, f.eks. barna, stelle hus og hage, jobbe, ta vare på venner og familie, komme dere ut på tur, invitere andre hjem, se gode filmer og lese gode bøker, planlegge en reise osv. Aktivitet er beste medisin mot tungsinn!

Sender deg en klem og håper at du får det bedre etterhvert. Kos deg med ditt lille nurk!

[Gjest trollmor]

Takk for varme tanker Dina

Har veldig gode venner og en stor fantastisk familie som støtter meg igjennom dette! vet ikke hva jeg hadde gjort hadde det ikke vert før dem :/

VET jeg ikke burde tenke tanken om og ta han tilbake, men samtidig vet jeg han elsker meg og barna over alt, og kan på en "måte" forstå hva han har gjort og hvorfor! IKKE at jeg unnskylder han, men vi hadde en tøff periode!

tanken på at det aldri kan bli åss er så vanskelig og forstå! Han er jo kun den jeg vil ha... da må jeg jo kunne tilgi han for de dumme tingene han har gjort?

vi skal på mekling om noen dager og jeg gruer meg til å se han :/ MEN jeg skal være iskald og ikke la han se hvor tungt jeg bærer sorgen!

Dagene går greit og jeg og barna koser åss veldig! Jeg er egentlig veldig fornøyd med livet, helt til barna er såvnet og jeg sitter alene i stuen og begynner og bli kjent med våres nyfødte sønn <3 hadde pappaen vert hær og sett de fine øynene, de morsomme grimasene og utviklingen dag for dag hadde vi kunne smilt og kjent kjærligheten sammen... men nå er det bare meg

huff næi nok syt for i kveld... får ikke gjort så mye med sitvasjonen uansett! må bare nyte dagene og tenke som så at EN DAG blir eksen og angre på sine valg og hva han en gang påførte forholde våres av smerter og hva han gjore med familielivet vårt!

[Gjest forvirrende]

For å ta det fra en mann sin side av situasjonen... Jeg og dama fikk en sønn for 3 mnd siden. Jeg ga henne for mye oppmerksomhet at hun blei lei og avvisende og til slutt for 3 uker siden gjorde det slutt med meg! Slutt når vi nettopp har fått en unge! Når jeg sa til henne at det kan være hormonelt blei hun bare fly forbanna, det er hun som har den korte lunta i dette forholdet. Vi har hatt det veldig bra sammen, men hun likte ikke å få masse meldinger (det var bare koselig flørte meldinger), eller bli ringt, noe som har vært litt uvandt for meg da tidligere eks damer likte det. Men jeg har vært tålmodig og respektert det. Jeg har også vært trofast og tålmodig når det kommer til sex. Jeg har aldri vært utro før i tidligere forhold, utroskap er lavmål og så egoistisk som det kan bli i et forhold. Vi har ikke hatt sex siden september ifjor, hun fdte i januar.

Jeg har stilt opp som far og kjæreste, tatt husarbeid før hun spurte meg om det fordi jeg ikke ville at hun skulle slite seg ut. Alikavel ut fra det blå gjorde hun det slutt med meg pga en liten diskusjon vi hadde som begynte med at jeg hadde en dårlig dag og bare trengte litt støtte fra henne, men det virket som jeg ikke fikk lov å ha det kjipt så hun ble heller sur på meg, og når jeg ikke forsto hvorfor hun skal bli sur for at jeg var trist (hadde en krangel med et familiemedlem) ble hun bare mer sur. De gangene hun har hatt en kjip dag der hun har krangla med moren sin eller en vennine har jeg alltid vært der for henne. Jeg er ganske innstilt på at vi ikke skal krangle forran ungen våres, så jeg har aldri hevet stemmen, jeg har snakket med en rolig stemme, noe som har gjort henne forbanna. Jeg veit det er hormoner, og stress kan gå ut over amminga. Så dagen etter denne såkalte diskusjonen, der jeg egentlig bare trengte henne å snakke med, gjorde hun det slutt med meg! Jeg trodde det var noe som kom til å ordne seg iløpet av noen dager, men nå har det gått 3 uker og hun er bestemt på at det er slutt. Jeg kan ikke fatte hva som har fått henne til å gjøre det. Hun sier selv at jeg er god tvers igjennom, den beste pappa'n, at hun elsker meg og at det ikke har noe med personeligheten min å gjøre, hun sier jeg den snilleste mannen hun har hatt. Hun sier også at det er meg hun vil ha en fremtid med, det sa hun etter bruddet også. Men hun ville se om ting blei bedre først før vi kunne bli sammen igjen. Jeg skjønner ingenting. Ting har vært bra. Jeg syns hun overdriver og overreagerer veldig. For forholdet vårt har bare vært bra. De små diskusjonene har løst seg ganske raskt, og hun har til og med tøysa med dem i etterkant å sagt at "vi bare bjeffer til vedandre litt også er det greit". Hun har tidligere vært i et turbulent forhold til en gærn fyr som plagde henne. Jeg tror det kan være en etterreakjon fra det forholdet som gjør at hun overreagerer sånn hun gjør. Jeg har ikke vært annet snill og god mot henne. Håper hun tar meg tilbake, jeg savner henne fryktelig og jeg savner å være med sønnen min oftere enn nå de siste ukene. Leser mange av dere velger å "spille kald" for å ikke vise at dere savner mannen deres egentlig. Hun er kald når hun har møtt meg nå i det siste. Skriver som en venn på meldinger osv. Men vi må jo møtes på grunn av at jeg får sett sønnen vår. jeg er så redd for å miste henne helt, vil ha en famile med henne, og det vil/ville jo henne også. Tror dere damer her at hun vil ta meg tilbake?

[Gjest Trollmor]

Ts

Alt denne kvinnen har sakt til deg sa min eks til meg og. Han sier jeg er den han elsker, jeg er verdens snilleste osv. Han vil ikke ha noen andre men bare meg.

Men må oppfører han seg som en venn over meldinger og er kald og avisende.

Men vet du hva? Jeg har fått kroppen tilbake, kjøpt nye klær, fikset håret og har det faktisk bra om dagene og det ser han!

Så nå er jeg like kald og avisende, men en god mor som lar han se barna så mye han vil. Er snill og hyggelig til han og viser jeg enda bryr meg om han. Så nå får vi se hvor lenge han fortsetter "spille" eller om han faktisk er ferdig og vil gå vidre uten meg.

Jeg skal ikke deppe mere pga av han for og si det sånn. Live er for kort til det

Han har og hatt seg med andre allerede!! Kjenner jeg driter i det. Håper han får kjønnssykdommer og snart går på em kraftig smell.

Jeg skal komme meg utav det hær og være en god mor for mine barn! Med eller uten han!

[Gjest Dina]

Ts

Alt denne kvinnen har sakt til deg sa min eks til meg og. Han sier jeg er den han elsker, jeg er verdens snilleste osv. Han vil ikke ha noen andre men bare meg.

Men må oppfører han seg som en venn over meldinger og er kald og avisende.

Men vet du hva? Jeg har fått kroppen tilbake, kjøpt nye klær, fikset håret og har det faktisk bra om dagene og det ser han!

Så nå er jeg like kald og avisende, men en god mor som lar han se barna så mye han vil. Er snill og hyggelig til han og viser jeg enda bryr meg om han. Så nå får vi se hvor lenge han fortsetter "spille" eller om han faktisk er ferdig og vil gå vidre uten meg.

Jeg skal ikke deppe mere pga av han for og si det sånn. Live er for kort til det

Han har og hatt seg med andre allerede!! Kjenner jeg driter i det. Håper han får kjønnssykdommer og snart går på em kraftig smell.

Jeg skal komme meg utav det hær og være en god mor for mine barn! Med eller uten han!

Bra, Trollmor!

Det er rette holdningen for deg og dine barn! Så får han heller finne ut selv hva han har mistet på veien.

Lykke til videre!

[Gjest Trollmor]

Yes Dina er deilig:)

Fortsatt trist og kjipt, men jeg ser helt klart lysere på livet.

Tusen takk!