Når gå for et barn til - vente eller hoppe i det?

[AnonymBruker]

Hei!

Lurer på om noen har noen innspill ift når gå for et barn til. Jeg vil sikkert få ulike svar, men det synes jeg bare er spennende og perspektivskapende. Jeg lytter gjerne til dem med mer erfaring til meg. Fornuftige innspill kan hjelpe oss på vei til å ta det rette valget.

Historikk: Jeg = kvinne i midten av 30-årene, mannen min noen år eldre enn meg. Vi har et barn på ca 4 år. Ønsket oss to tette, og gledet oss stort over nr.2'en vår som kom til å være to år yngre. Etter 9 mnd i magen, døde han. Det har vært en tøff tid. Vi ønsket likevel å bli foreldre forholdsvis fort, og i fjor sommer, etter en tøft svangerskap. kom vår nr.3. (I praksis og for andre er dette barnet vår nr.2, men vi teller alltid med han vi mistet.)

Vi har alltid ønsket oss to tette og deretter vente litt (men ikke for lenge) og gå inn for en nr.3. Nå ble alt veldig annerledes.

Det er nå tre år mellom førstemann og sistemann. Vi har lyst på et barn til, og nå vurderer vi opp og ned i mente om vi skal gå inn for ny prøveperiode i høst eller vente enda ett år.

Det som teller FOR:

- Vi blir ferdig med småbarnsperioden før

- Vår alder (at vi ikke skal bli for gamle foreldre)

- At det blir litt over to år mellom de to yngste

- Greit å være så ung som mulig mtp svangerskap (kroppslig)

- Jeg får permisjon med baby FØR eldstemann begynner på skolen. Praktisk å ikke MÅTTE følge h*n grytidlig på morgenen mens babyen henger i puppen og alt er kaos hjemme

Det som teller MOT:

- Jeg har vært gjennom tre graviditeter på under fire år. Burde kroppen min få en skikkelig lang hvile fra det å gå gravid?

- Småbarnstiden drar ut. Mye klær og utstyr i alle boder og skap... (praktisk greie)

- Kanskje greit at den eldste er så stor at h*n kan hjelpe til?

Hva sier dere med tre eller flere barn? Kjøre på eller vente litt?

Tips mottas med stor takk :-)

Anonym poster: 8fe8abf43ca483ccded6e5f715477991

[AnonymBruker]

vent.

Anonym poster: 7ac202f6763da21c587b4535a80f94a2

[AnonymBruker]

Har nå tre barn på 16, 14.5 og snart 12 år. (Sistemann var tvilling. Mistet den ene.) Alderen mellom de to eldste er grei, jente og gutt. Men nå kunne ønske at det var tettere mellom de to yngste guttene. De er litt knoll og tott. De to eldste trives godt sammen. Det var godt å bli ferdig med småbarnsperioden og nå storkoser jeg meg med tre store flinke barn.

Anonym poster: e9de53fe84005a6f6cdbcbf2f5641477

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd, jeg vil bare kondoøere. Selvfølgelig skal dere regne med han som døde. Han var jo i familien i ni måneder, selv om bare mammaen fikk kjenne han. <3

Anonym poster: d2816390668cbfe23d7e1182e5220bf9

[AnonymBruker]

Fra TS:

Takk for innspill så langt. Til deg som skriver "vent" - hva begrunner du det med? Jeg er opptatt av å få genuine råd :-)

Til anonym over her: Tusen takk <3

(Ser forresten jeg sliter litt språklig selv... Skrev visst om å "gå inn for en nr.3" (når jeg egentlig mener vårt fjerde barn....) Jeg regner med han vi mistet, men samtidig skjønner jeg at jeg noen ganger må formulere meg ut fra de levende barna våre. Hvis ikke blir folk helt forvirret... Sliter alltid med dette. Derfor jeg ikke klarte skrive "tre tette" i overskriften...Sukk,,, Vanskelige greier. Jeg blir lett litt inkonsekvent når jeg skal uttrykke meg...)

Anonym poster: 8fe8abf43ca483ccded6e5f715477991

[AnonymBruker]

Synes det er litt vanskelig å tipse deg her. Du har en veldig grei og reflektert "for og i mot liste" og min liste ville sett litt anderledes ut siden jeg var i en litt annen situasjon enn du er i.

For meg var 3 år mellom ungene "det perfekte". Jeg fikk gode råd av venninner + har alltid tenkt at barn har godt av å få lov til å være små litt i ro og fred uten å måtte konkurrere med en ny baby. Dette blir jo litt annerledes hvis aldersforskjellen bare er 12 til 18 mnd. (pseudotvillinger). Dessuten synes jeg at småbarnstiden er utrolig hyggelig (om men slitsom...)

Jeg mistet min nummer 3 og ble usikker på om jeg følte meg for gammel (37) og om det ble dumt med den litt store aldresforskjellen det kom til å bli mellom 2 og 3.

Vi hoppet i det igjen ;-) og det er jeg veldig glad for. 4 1/2 års forskjell i alder synes jeg er helt perfekt. Nummer 2 har veldig godt av å være litt ordentlig storebror, og de to yngste har et supert forhold. Sistemann ble dessuten en oppmyker i familien, hun fikk storebrødrene til å slappe av, kose seg, le masse, kunne pøse på med omsorg og de følte det var ok å kunne være litt barnslige. Det var dessuten ganske luksus å ha to mer eller mindre selvhjulpne storebrødre, og kunne sulle med minstemann i ro og fred.

Når jeg ser rundt meg på gode venner og familie som har tettere aldersforskjell mellom barna, må jeg innrømme at de i gjennomsnitt har høyere stressnivå, det er litt mere uro og bråk og hakket mere sjalusi og trass. Men jeg ser også fantastiske fordeler med tette barn. Du har alle i mer eller mindre samme kategori når det gjelder interesser, lek og utviklingstrinn og de har nok større sjanse for å bli tette og nære lekekamerater.

Tror at jeg muligens hadde hoppet i det ganske snart hvis jeg var i din situasjon men aldersforskjell bør kanskje ikke være det viktigste argumentet for eller i mot. At du føler deg klar fysisk og at du har overskuddet er nok enda viktigere.

Lykke til uansett hva dere velger!

Anonym poster: 4baefe1627b2041d272abae661f98d18

[Lacosimus]

Jeg tror du egentlig vet det selv, siden grunnene dine for er mye sterkere enn de mot.

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for å bli gravid så snart som mulig, hvis dere virkelig ønsker en til. Altså ikke ventet.

Jeg var i midten av 30-årene da jeg fikk første barnet, og selv om vi gikk for å få nr to rett etterpå (vel.. det er to års alderforskjell ca), har jeg rukket å bli 38 år nå. Og jeg merker alderen min i form at jeg blir fort sliten, og kroppen min har hatt det tøft etter fødslene. Nå er jo dette individuelt, da, men jeg er ikke blant de mest topptrente, så for meg er småbarnsfasen slitsom! Jeg kjenner jeg bare gleder meg til barna blir litt større, og vi blir ferdig med bæring, bleieskift og barna blir litt mer selvstendige.

Hadde jeg begynt litt før, ville jeg kanskje gått for tre barn, ikke to.

Jeg ser så utrolig mye glede de to barna mine har av hverandre - selv om den eldste er tre, og den yngste er ett. De sprudler sammen, leker sammen og søker hele tiden mot hverandre. Det er lettvint for oss foreldre at de leker så mye sammen på gulvet, så selv om ikke storesøster hjelper til med praktiske gjøremål, så avlaster hun oss absolutt med babyen, så vi får laget mat og vasket og ryddet, uten at ettåringen roper etter oss. Hadde vi skulle hatt en til, ville jeg prøvd nå, så det ble ca to år mellom den nye og den som nå er ett år.

Anonym poster: 5aef0778ded0aa73ed0217d13c60c82f

[AnonymBruker]

Mitt råd er bare at du hopper i det. Du skriver at du er i midten av 30-årene. Jeg var 34 da jeg ble gravid med minsten (35 da ungen ble født) og da hadde vi strevd et år med prøving. De to første kom nærmest på første forsøk, og jeg hadde aldri trodd vi skulle slite sånn med å få barn nr 3. Så mitt råd er; skal du ha en unge til er det bare å sette igang. Mens du ennå kan. Mine unger er det 2 og 4 år mellom. 3 år er sikkert det beste, men det er nå ikke alltid det klaffer sånn.

Anonym poster: 67b61e06e7669d383b94f20366f3c284

[kiki1980]

For meg teller det mye hvor gamle dere er eller vil være når nummer 3 kommer! Når det gjelder barn som du mistet så hadde du et svangerskap etter som gikk helt fint. likevel håper jeg at dere vet hvorfor det skjedde etter 9 måneder!

Jeg har to tette med 14.5måneder mellom. Ja, der er hektisk, der er slitsomt, det er også moro og det er noe jeg selv ønsket. Og jeg ønsker et barn til faktisk! :D