Sønnen min gruer seg til å komme hjem..

[Gjest Gjest]

Fortvilet.

Hver gang min sønn skal hjem fra sin far får jeg beskjed om at han gruer seg og får vondt i magen. Jeg er alenemor og forstår ikke om det er noe jeg gjør galt.. blir veldig bekymret om far sender bekymringsmelding til barneværnet! Kan det være far som gjør dette mot sønnen vår??

[Gjest bustyvel]

Snakk med faren?

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel sønnen din er, men husker da barnet mitt var yngre, da gråt hun og ville ikke dra til faren når slutten av uka nærmet seg, og omvendt når hun var til faren. Altså; hun gråt og ville ikke hjem til meg.

Hun hadde det fint begge plasser, men det gikk mere på savn og såre følelser, pga hun visste det ville gå ei hel uke før hun fikk sett den andre foreldren igjen.

Det trenger ikke nødvendigvis være noe annet galt enn av sønnen din savner faren sin, og vet at det blir ei lita stund til neste gang.

Anonym poster: 3efe7474b098a10dbcf7657c2a30b780

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan ikke sønnen din være lenger hos faren sin hvis han vil det? Og det samme når han er hos deg. Hvorfor må samværet være så stivbeint og regulert?

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke sønnen din være lenger hos faren sin hvis han vil det? Og det samme når han er hos deg. Hvorfor må samværet være så stivbeint og regulert?

Barn har godt av å ha faste rutiner, særlig når det kommer til samvær. For det første er det bra for dem at det er forutsigbart, for det andre så er det ikke bra at det er opp til barnet når samværet skal være da det kan skape en konfliktfølelse for barnet ved at det føler at det må velge mellom mor og far....

Anonym poster: 3efe7474b098a10dbcf7657c2a30b780

[Gjest Gjest]

Hvem har sagt at barn har så godt av faste rutiner? Jeg tror barn har vel så godt av å føle at sine følelser blir respektert. La han være f. eks. to dager ekstra hos far/mor hvis han vil det. Er ikke barnet skyld at foreldrene skiller lag. Og hvis foreldrene er voksne nok til å ikke reagere negativt, så vil ikke barnet få denne konfliktfølelsen heller. Men heller føle at de voksne tar hensyn.

[Gjest Lise]

Hvem har sagt at barn har så godt av faste rutiner? Jeg tror barn har vel så godt av å føle at sine følelser blir respektert. La han være f. eks. to dager ekstra hos far/mor hvis han vil det. Er ikke barnet skyld at foreldrene skiller lag. Og hvis foreldrene er voksne nok til å ikke reagere negativt, så vil ikke barnet få denne konfliktfølelsen heller. Men heller føle at de voksne tar hensyn.

meget bra svart!

[AnonymBruker]

Hvem har sagt at barn har så godt av faste rutiner? Jeg tror barn har vel så godt av å føle at sine følelser blir respektert. La han være f. eks. to dager ekstra hos far/mor hvis han vil det. Er ikke barnet skyld at foreldrene skiller lag. Og hvis foreldrene er voksne nok til å ikke reagere negativt, så vil ikke barnet få denne konfliktfølelsen heller. Men heller føle at de voksne tar hensyn.

Vell og bra hvis foreldrene er venner ja...

Anonym poster: 4bf510b09497cd6b7c17d2e846764e6c

[AnonymBruker]

Fortvilet.

Hver gang min sønn skal hjem fra sin far får jeg beskjed om at han gruer seg og får vondt i magen. Jeg er alenemor og forstår ikke om det er noe jeg gjør galt.. blir veldig bekymret om far sender bekymringsmelding til barneværnet! Kan det være far som gjør dette mot sønnen vår??

Er det sønnen din selv som sier dette eller er det faren hans?

Anonym poster: da0d781c7bceddec3c4e83120aa9542b

[Gjest Gjest]

Om det er far som forteller deg dette kan det god være piss preik for å gi deg dårligsamvitighet .

[Rotemor]

Nå vet jeg ikke hvor gammel sønnen din er, men husker da barnet mitt var yngre, da gråt hun og ville ikke dra til faren når slutten av uka nærmet seg, og omvendt når hun var til faren. Altså; hun gråt og ville ikke hjem til meg.

Hun hadde det fint begge plasser, men det gikk mere på savn og såre følelser, pga hun visste det ville gå ei hel uke før hun fikk sett den andre foreldren igjen.

Det trenger ikke nødvendigvis være noe annet galt enn av sønnen din savner faren sin, og vet at det blir ei lita stund til neste gang.

Anonym poster: 3efe7474b098a10dbcf7657c2a30b780

Støtter denne.

Min sønn mener fast bestemt at han har størrelse 28 i sko, for det har Pappa sagt. Dette var i fjor. Jeg kom hjem med nye sko i 30 som han ikke vil ha, for de kommer til å være for store. Vi ringer Pappaen som bekrefter at han nok har vokst...Så nå passer skoene

Skriver det mest for å illustrere at barn har sine grenser, regler, savn og andre følelser...

Det med å ikke ville til, handler jo mest om ikke å ville reise fra.

På samme måte er dette med sko, Pappa sitt felt av ukjent årsak...

[AnonymBruker]

Hvem har sagt at barn har så godt av faste rutiner? Jeg tror barn har vel så godt av å føle at sine følelser blir respektert. La han være f. eks. to dager ekstra hos far/mor hvis han vil det. Er ikke barnet skyld at foreldrene skiller lag. Og hvis foreldrene er voksne nok til å ikke reagere negativt, så vil ikke barnet få denne konfliktfølelsen heller. Men heller føle at de voksne tar hensyn.

Jeg trodde det var ei kjensgjerning at barn har godt av faste rutiner og forutsigbarhet. Da vi var på megling etter bruddet, og for å ordne med samvær så var de ganske klar på dette med at det er vi voksne som styrer dette, ikke barnet. Nå mener jeg hverdager, og ikke når det er noe spesielt. Med spesielt mener jeg f.eks hvis farmor har bursdag den uken barnet er hos meg, da kommer far og henter jenta og tar henne med i bursdag.

Det er viktig å ta hensyn til barnas følelser, absolutt! La de ringe, skype, få snakke om hva de føler osv.

En annen ting er, noe jeg vet mange gjør, er at vi legger opp ukene etter om vi har barnet eller ikke. Den uken jenta er til far så jobber jeg gjerne ekstra, og har av arb.giver fått lov til å legge de fleste senvaktene mine da. Da jobber jeg for det meste dagvakter den uka jenta er hjemme, så slipper jeg å ha barnevakt på ettermiddag og kveld. Den uka jenta er hos meg så jobber far endel overtid, sånn at han frigjør tid når han har jenta.

Anonym poster: 3efe7474b098a10dbcf7657c2a30b780

[Gjest Gjest]

Greit nok at det er voksne som styrer samværet. Men voksne styrer jo ikke barnas følelser. Og savn er ingen god følelse. Hvorfor må barn sine følelser alltid kokes ned til at "de trenger rutiner og det fungerer best osv"? Selv om advokater/familierådgivere anbefaler at voksne styrer, så har ikke de alltid fasiten på hva det enkelte barnet trenger. Når det gjelder hvordan foreldrene legger opp jobben ift til barna så er jeg helt enig. Men det er det også lettere å forklare ett barn så de godtar.

[sara-ellis]

Da jeg var liten ville jeg ikke til pappa fordi jeg bodde mest hos mor og hadde alt av ting og venner der, hadde ingenting med at jeg ikke likte pappa...

[AnonymBruker]

Jeg har vært skilsmissebarn siden jeg var ganske liten. Jeg og mamma flyttet til et nytt sted, og jeg måtte bytte skole osv..

Husker at jeg gråt hver gang jeg skulle hjem til mamma igjen, etter å ha vært hos pappa. Dette var ikke fordi jeg ikke var glad i mamma, eller at hun var en dårlig forelder.

Det gikk mest på at jeg kom til å savne pappa og stedet han bor på. Jeg likte plassen der bedre. Der hadde jeg alle vennene mine. Det var jo der jeg hadde bodd hele livet.

Anonym poster: 07bc316c947a09898026e91617425b27