Oss kontra våre mødre ?

[Rapitap]

Vi har jo hverandre. Da tenker jeg på at dere alle har egen familie, mann og gjerne 2 barn eller hund/katt. Dere virker gangske oppegående og aktiv, og tilfelles er at dere alle liker å skrive. =)

Men, hva brukte våre mødre mon tro for å tilfredstille behovet for å dele eller å finne løsninger og /eller innsikt i problemer? Hva gjorde de? Er vi lik? Er det bare en naturlig teknologisk utvikling? Men, vi har jo ett slikt veninne behov.....mmm....

Noen som har peil?

[Lilleba]

Jeg husker at min mor hadde andre hjemmeværende husmødre til kaffeslabberas, og jeg satt under bordet og lyttet og lyttet...

Tenker det var datidens KG, jeg.

[Gjest Anonymous]

Min mor hadde søstre..jeg har ikke det, og det savner jeg!

[VesleBråka]

Før i tiden satt ikke folk hjemme hver hos seg og glodde på tv hele tiden. Det var mye mer interaksjon og tettere bånd mellom folk, RL. De hadde sterke kvinnefellesskap i naboer, kolleger, familie og slekt.

[Rapitap]

Sterkere kvinneselskap? Selskap er vel selskap? Nå som før?

[Maxine Grey]

Jeg er over femti og er en av disse mødrene.

Jeg har mine søstre. De er mitt felleskap.

I tillegg til dette har jeg også voksne døtre, de blir mer og mer en del av fellesskapet etterhvert som de får år på baken og sin egen livserfaring.

Dessuten har jeg venner i mange forskjellige alders-grupper.

Min mor hadde nabokona, sine søstre, svigerinner og andre kvinner som hun hadde fellesskap med i diverse styre og stell, husmorlag, skolestyre, sanitet.

[Rapitap]

Men er det ikke litt interessant å observere forskjellen nå og da?? ... og for ikke å glemme forskjellen av stress reliever for kvinnene nå og da ??

Er det nok for oss kvinner i dag å ha mindre sosialt samvær med hverandre??

=)

[Maxine Grey]

Hva mener du egentlig med forskjeller?

Bortsett fra at samfunnet er annerledes?

Jeg synes heller at det er større forskjeller mellom folk, jeg.

Jeg kjenner folk som ikke klarer å være alene, de blir rett og slett stressa av ensomhet. Andre foretrekker mer fred og ro.

Jeg er litt begge deler, noen ganger må jeg ha "hodet for meg selv", andre ganger foretrekker jeg engasjerte diskusjoner.

En fin måte å få "innsikt" for meg er først en tenkeperiode, så en runde med diskusjoner, og tilslutt en bestemmelse eller stillingstagen etter en ny tenkerunde.

[tenker]

Jeg tror ikke at kvinner før i tiden heller var sosiale hver eneste kveld, hvis det er det du mener. De hadde sikkert sine veninner, søstre, og hadde kanskje mer kontakt med naboen. Informasjon om alt mulig mellom himmel og jord, som man kan få her og gjennom søk på internett ellers var sikkert litt dårligere tilgjengelig. (det heter vel ikke informasjonssamfunnet for ingenting...)

Hvis de var hjemme alene en kveld før TV'ns tid, innbiller jeg meg at de satt med noe håndarbeid og hørte på radio... Kanskje jeg er helt på trynet, men jeg innbiller meg at han og hun satt i hver sin gode lenestol, han med avisen eller kryssord, hun med broderi eller striketøy.

[Rapitap]

Hvis de var hjemme alene en kveld før TV'ns tid, innbiller jeg meg at de satt med noe håndarbeid og hørte på radio... Kanskje jeg er helt på trynet, men jeg innbiller meg at han og hun satt i hver sin gode lenestol, han med avisen eller kryssord, hun med broderi eller striketøy.

Ja, jeg tenker litt i de baner også. Men så undrer jeg meg, alså jeg kan bli så rastløs av å ha det stille rundt meg. Hører jeg tikk takk lyder fra klokker så friker jeg helt ut. (hehe!) Men, disse kvinnene som levde før de igjen da, på begynnelsen av 1900 tallet. Hva søren gjorde de for å finne en indre balanse? Føle like mye, og/eller å stresse etter å føle seg at peace, slik som vi gjør i dag. For, det er jo viktig med selvransakelse for utvikling, men kanskje de ikke tenkte på det engang, så det var liksom ikke en option de måtte velge bort. Kan ikke ønske noe som en ikke vet om finnes, eller?

Kanskje de satt i "klubber" med stearin, runer og oppsnørte underbukser og sånt, og snakket drit om mannen eller andre i familien? Hehe. Lurer på hva de gjorde....

[tenker]

Hvis du leser litteratur fra slutten av 1800- tallet, Amalie Skram f.eks, så høres det jo ut som de kjedet seg halvt fordervet. Middelklassekvinnene, that is. De satt med broderi og kanskje litt sherry og ventet på mannen som var ute og jobbet eller var på bordell. Arbeiderklassens kvinner hadde sikkert nok med fattigdom, sykdom, sult og elendighet+ 15 barn å ta seg av, så de kjedet seg vel ikke så mye, i hvert fall. Nei, jeg er nok glad jeg lever nå...

[Maxine Grey]

Det jeg husker om mamma og bestemor, var at de jobbet. De hadde alltid noe fore, noe mellom hendene, strikketøy, stryketøy, oppvask, matlaging, hagestell, fjøs-stell... alle hverdager.

Helgene var annerledes.

MEN, av og til kom "nabokona" (eller flere) innom en formiddag og DA vanket det noe godt til kaffen og en en god sladre-sludre-prat!

Da var det at vi ungene sneik oss stille og rolig rundt omkring stolene og fikk med oss både mat og prat!

[L@dy]

Jeg tror de brukte mer tid på praktiske "ting". Ting som vi i dag kan kjøpe oss enkelt og greitt, måtte en før i "gamle dager" gjøre selv. Middagslagingen brukte en vel mye mer tid på den gangen før Toro kom på markedet. Klesvasken var vel et prosjekt bare det, flere barn som en måtte sy klær til osv.

Indre balanse, tja vet ikke om de hadde så store krav til det på samme måte som vi har i dag. Dagens samfunn er jo opptatt av individualisme og selvrealisering som jeg innbiller meg ikke var "tema" den gangen.

[VesleBråka]

Når man er fullt opptatt med husarbeid og ungepass, så har man ikke tid til å tenke på selvrealisering. Man tenker på å sørge for barna, at de har mat, at de kommer seg på skolen, at de har klær. Etterse dyra, melke, ut på åkeren. Sy og strikke, bake. Men folk hadde mye nærmere fellesskap før enn nå. Naboer bodde kanskje tettere, de besøkte hverandre mer og brydde seg mer. I tillegg hjalp de hverandre mye mer, så de hadde arbeidsfellesskap også. De var avhengige av hverandre. Det er nå for tiden at folk ikke snakker så mye og så nært med naboer lengre, man er ikke avhengig av naboens hjelp eller fellesskap. Jeg synes det er vanskelig å forestille meg å ha arbeid i hendene all den tid jeg er våken. Fritid er et påfunn som har kommet de siste 50 år vel. Min bestemor var slik, hun satt alltid med noe i hendene. Men satt gjerne i solveggen og pludret med nabokonene mens hun strikket eller heklet på en godværsdag.

[Gjest Anonymous]

Når man ikke visste om noe annet så var det kanskje ikke så mye å savne eller tenke over heller...Nå er vi jo oppfostret i "informasjonssamfunnet".