Å spørre når man skal få barn... Vondt.

[AnonymBruker]

Et lite hjertesukk fra én som har et stort ønske om å bli mamma, men som ikke har en helt enkel vei dit: Vær så snill å slutte å spørre når jeg skal få barn. Slutt med å spørre om jeg ikke kunne tenke meg en liten en selv der du sitter med ditt nyfødte vidunder. Slutt å oppfordre om at det er på tide å sette i gang snart, at jeg ikke blir yngre. Slutt med å smilende si at "det er veldig verdt det, altså". Du aner ikke hvor hardt du treffer. Det ER ikke alle som blir gravide med en gang. Du ANER ikke hva som ligger bak en kvinne som i "rett alder" ennå ikke har barn.

Det er VONDT å være ufrivillig barnløs. Det er også veldig personlig. Det er en smerte større enn noen kan forestille seg, at jeg og samboeren min ikke klarer dét som skal være det naturligste av verden. Måneder på måneder med venting, håping og skuffelse. Bekreftelsen på at alt ikke er som det skal være. Ny ventetid med kunstig befruktning. Håp og håpløshet. Tårer og smerte.

Og når man faktisk velger å lette sitt hjerte til noen i nær bekjentskapskrets. "Gode" råd. En følelse av at du vet mer enn meg om den situasjonen jeg går gjennom. Å fortelle meg at jeg ikke trenger mitt eget, biologiske barn, men at jeg heller bør adoptere, når du sitter der med ditt eget kjøtt og blod selv. Jeg orker ikke lenger fortelle noen at jeg faktisk prøver. Jeg orker ikke forsvare meg selv mer.

I stedet må jeg sitte og ta imot de samme spørsmålene gang på gang. Jeg sitter i barnebursdager og observerer leende og lekende barn med en tung stein i magen, med smilet klistret på ansiktet, mens foreldrene til småbarna, gang på gang vender seg mot oss: Når er det deres tur, da?? Jeg ønsker ikke å skape dårlig stemning. Jeg tar på meg mitt selvsikre ansiktsuttrykk mens jeg svarer at vi heller vil reise, leve mer, at jeg har god tid. Mens jeg stålsetter meg for peprende oppfølgingsspørsmål og oppfordringer. Du ANER ikke om jeg snakker sant.

Jeg VET at spørsmålet er velmenende. Jeg VET at det ligger tankeløshet bak. Men vær så snill, før du spør noen neste gang, tenk deg om. Det kan være spørsmålet som leder til enda tyngre stunder for den som skal hjem til stillheten og ensomheten i å være to, når man aller helst ville vært tre.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

[Lærerinna]

Klem til deg fra en som har vært i samme båt

[AnonymBruker]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du ikke bare er ærlig om det? Må da være mye verre å lyve?

Anonym poster: 41c9e6c7ed02f59e5fb25b651ab4d7e5

[makkapakka]

De spør vel for å virke interessert i ditt ve og vel.

De skjønner vel ikke at dette er værre enn å ikke si noe.

Det er veldig forskjell på folk hvordan de takler sånne ting noen kakler om det hele dagen til alle de møter mens andre velger å ha det for seg selv.

Håper du lykkes med det til slutt

[AnonymBruker]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du ikke bare er ærlig om det? Må da være mye verre å lyve?

Anonym poster: 41c9e6c7ed02f59e5fb25b651ab4d7e5

Det er ting som er for vonde å snakke om, særlig til mennesker man kanskje møter for første gang. Jeg mener at det er frekkere å stille så personlige spørsmål enn å la være å svare ærlig for å slippe å legge ut om vonde problemer i en sosial setting som skal være hyggelig.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg en klem.

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

[AnonymBruker]

Det er ting som er for vonde å snakke om, særlig til mennesker man kanskje møter for første gang. Jeg mener at det er frekkere å stille så personlige spørsmål enn å la være å svare ærlig for å slippe å legge ut om vonde problemer i en sosial setting som skal være hyggelig.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

Nei, jeg kan ikke får barn men vi jobber med saken, sagt med et smil, er da ikke så uoverkommelig?

Anonym poster: 41c9e6c7ed02f59e5fb25b651ab4d7e5

[Gjest Riskjeks]

Det er ting som er for vonde å snakke om, særlig til mennesker man kanskje møter for første gang. Jeg mener at det er frekkere å stille så personlige spørsmål enn å la være å svare ærlig for å slippe å legge ut om vonde problemer i en sosial setting som skal være hyggelig.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

Klart det er frekt eller i alle fall tankeløst å stille slike spørsmål, men hvis TS er ærlig, blir det slutt på spørsmålene! Og dermed lettere for henne. Hun trenger ikke brette ut hele historien, bare si: "Det er ikke like lett for alle å få barn når man har lyst", så tenker jeg de fleste med minimalt med sosial intelligens forstår problemet og ikke spør mer. Og skulle noen nek ikke skjønne greia, så ber man dem rett og slett holde kjeft.

[AnonymBruker]

Det er ting som er for vonde å snakke om, særlig til mennesker man kanskje møter for første gang. Jeg mener at det er frekkere å stille så personlige spørsmål enn å la være å svare ærlig for å slippe å legge ut om vonde problemer i en sosial setting som skal være hyggelig.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

Veldig enig med deg! Det samme med de som absolutt skal spørre hvorfor man ikke drikker ikveld. Jeg har begynt å svare sant, bare for å gjøre de ukomfortable så de kanskje slutter å spørre folk i fremtiden. "Jeg sliter med angst og depresjoner, og går på medisiner som ikke går bra sammen med alkohol". Da blir det rar stemning gitt!

Takk for at du deler historien, ts!

Og til alle som leser; slutt å spørre og mase om når andre skal få barn

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

[Gjest Maria_Marihøne]

Tror ikke de som sier slike ting er ute etter et ærlig svar i det hele tatt, egentlig. Sier man at man ikke kan få barn, så skaper det en klein stemning. Akkurat som når man spør "går det bra med deg?" når man møter på folk man ikke har så mye med å gjøre. Svarer man da "nei, jeg er deprimert", så blir det ubehagelig. Derfor er det bare lettere å smile og jatte med. Mens man inni seg blir oppgitt og trist.

[Gjest MamaQuilla]

Veldig enig med deg! Det samme med de som absolutt skal spørre hvorfor man ikke drikker ikveld. Jeg har begynt å svare sant, bare for å gjøre de ukomfortable så de kanskje slutter å spørre folk i fremtiden. "Jeg sliter med angst og depresjoner, og går på medisiner som ikke går bra sammen med alkohol". Da blir det rar stemning gitt!

Takk for at du deler historien, ts!

Og til alle som leser; slutt å spørre og mase om når andre skal få barn

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

Ærlig talt, når man snakker med mennesker man møter kan man ikke forholde seg til en liste med slike tabu-emner. Noen synes dette er et vanskelig tema, andre kan ha problemer med å svare om familien osv osv.

[AnonymBruker]

Nei, jeg kan ikke får barn men vi jobber med saken, sagt med et smil, er da ikke så uoverkommelig?

Anonym poster: 41c9e6c7ed02f59e5fb25b651ab4d7e5

Det er da ikke gøy å bli påmint hele tiden om at man sliter med å bli gravid. Jeg vil ha barn, men har en mann som vil vente, noe som er greit nok, og ikke like sårt som det ts opplever. Men folk spør ofte, det er slitsomt for meg som egentlig ikke har noe problem med å svare også.

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

[AnonymBruker]

Nei, jeg kan ikke får barn men vi jobber med saken, sagt med et smil, er da ikke så uoverkommelig?

Anonym poster: 41c9e6c7ed02f59e5fb25b651ab4d7e5

Det kan for det første skape en veldig rar og trist stemning å si slike ting. For det andre vil det ofte medføre at man må sitte og legge ut om alt man har forsøkt i det vide og det brede, noe som gjør vondt. For det tredje er det ikke alle som er så sosialt tilpasse at man føler for å dele av sitt innerste.

Poenget mitt er at folk ikke skjønner at det å spørre om andre skal ha barn er et utrolig personlig spørsmål, som etter min mening ikke passer seg med mindre man kjenner hverandre veldig godt.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

[Gjest MamaQuilla]

Det kan for det første skape en veldig rar og trist stemning å si slike ting. For det andre vil det ofte medføre at man må sitte og legge ut om alt man har forsøkt i det vide og det brede, noe som gjør vondt. For det tredje er det ikke alle som er så sosialt tilpasse at man føler for å dele av sitt innerste.

Anonym poster: d276dfc9a5f9ac551cd3fa551d2c7b3f

Jeg synes du overdriver det hele litt, men skjønner at det er et sårt tema for deg.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, når man snakker med mennesker man møter kan man ikke forholde seg til en liste med slike tabu-emner. Noen synes dette er et vanskelig tema, andre kan ha problemer med å svare om familien osv osv.

Det handler om å bruke skjønn.

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

[AnonymBruker]

Jeg ville også fått det frem, for du får utrolig ulike reaksjoner fra folk i forhold til om de tror du ikke *vil* ha barn - når du sier at dere heller vil reise osv, så blir det veldig lett for dem å prøve å overtale deg til at det er verdt det å ha barn osv.

Hvis du heller sier: Vi har prøvd ganske lenge nå, og vi jobber med saken. Vil helst ikke prate så mye om det, for synes det er veldig personlig - så skal du se pipa få en annen låt. Da blir folk veldig forsiktige med å spørre om noe, og kan aldri tenke meg at de vil "mase" på den måten igjen.

Jeg tror du faktisk ubevisst legger til rette for slike utspørringer med å "ta på deg et smil", og si "vi vil heller reise".

Du MÅ gå i deg selv og tørre å være litt ærlig med folk selv om du sitter i et "positivt" bursdagsselskap. Spør de om personlige ting, må de forvente å få personlige svar tilbake.

Slutt å lage deg unnskyldninger i forhold til at du treffer folk for første gang, eller er i settinger du ikke synes det passer seg. Spør folk, så svar! Så blir det slutt på spørsmålene der og da. Hvis ikke, må du belage deg på å svare på 5 unødvendige oppfølgingsspørsmål.

Dersom du sier "vi har prøvd ganske lenge, og får håpe det ordner seg snart", og folk begynner å grave mer, så kan du bare avslutte med at: "jeg vil ikke prate mer om det, håper du kan respektere det.". Du må ta kontroll på samtalen selv også! Ikke bare bli et offer for andre.

Du kan også si "Det er ikke så lett for alle" osv, du trenger ikke være superdirekte for at folk skal forstå at dere faktisk prøver å få barn.

Det har jo tydeligvis ikke funket med metoden du hittil har brukt, siden du sitter her og skriver et trist innlegg om det, så hvorfor ikke prøve en annen taktikk?

Dette er faktisk positivt ment selv om det kan høres noe krasst ut! Jeg vil bare få frem at dette kan du faktisk gjøre noe med! Bare endre måten du svarer på!

Anonym poster: c24a6378e308fa8626281cf32a7f648a

[Gjest MamaQuilla]

Det handler om å bruke skjønn.

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

Ja, og det skjønnet må omfatte veldig mye om man aldri skal stille et spørsmål som kan føles ubehagelig for noen andre.

[AnonymBruker]

Jeg synes du overdriver det hele litt, men skjønner at det er et sårt tema for deg.

Og jeg synes du underdriver. Kanskje du nå lærer litt om spørsmål du ikke bør spørre om

Anonym poster: dc4da99bcb76f705fadf84f730935057

[Gjest Riskjeks]

Jeg ville også fått det frem, for du får utrolig ulike reaksjoner fra folk i forhold til om de tror du ikke *vil* ha barn - når du sier at dere heller vil reise osv, så blir det veldig lett for dem å prøve å overtale deg til at det er verdt det å ha barn osv.

Hvis du heller sier: Vi har prøvd ganske lenge nå, og vi jobber med saken. Vil helst ikke prate så mye om det, for synes det er veldig personlig - så skal du se pipa få en annen låt. Da blir folk veldig forsiktige med å spørre om noe, og kan aldri tenke meg at de vil "mase" på den måten igjen.

Jeg tror du faktisk ubevisst legger til rette for slike utspørringer med å "ta på deg et smil", og si "vi vil heller reise".

Du MÅ gå i deg selv og tørre å være litt ærlig med folk selv om du sitter i et "positivt" bursdagsselskap. Spør de om personlige ting, må de forvente å få personlige svar tilbake.

Slutt å lage deg unnskyldninger i forhold til at du treffer folk for første gang, eller er i settinger du ikke synes det passer seg. Spør folk, så svar! Så blir det slutt på spørsmålene der og da. Hvis ikke, må du belage deg på å svare på 5 unødvendige oppfølgingsspørsmål.

Dersom du sier "vi har prøvd ganske lenge, og får håpe det ordner seg snart", og folk begynner å grave mer, så kan du bare avslutte med at: "jeg vil ikke prate mer om det, håper du kan respektere det.". Du må ta kontroll på samtalen selv også! Ikke bare bli et offer for andre.

Du kan også si "Det er ikke så lett for alle" osv, du trenger ikke være superdirekte for at folk skal forstå at dere faktisk prøver å få barn.

Det har jo tydeligvis ikke funket med metoden du hittil har brukt, siden du sitter her og skriver et trist innlegg om det, så hvorfor ikke prøve en annen taktikk?

Dette er faktisk positivt ment selv om det kan høres noe krasst ut! Jeg vil bare få frem at dette kan du faktisk gjøre noe med! Bare endre måten du svarer på!

Anonym poster: c24a6378e308fa8626281cf32a7f648a

Veldig enig i dette!

Folk tror jo at du ikke vil ha barn, og derfor prøver de å overtale deg!

[AnonymBruker]

Vennene mine har maset noe voldsomt de siste årene, jeg er gravid nå (ikke planlagt men ville jo ha i fremtiden), men hadde garantert tatt det tungt om jeg sleit med å bli gravid. Men da hadde jeg fortalt de det, så de hadde forhåpentligvis sluttet å mase (noen vil jo sikkert fortsette å spørre uansett)

Men jeg skjønner godt at du ikke vil si det til hvem som helst og f.eks i en barnebursdag. Jeg blir stadig spurt om jeg har barn av folk på jobb, venner av venner osv, og alle har liksom den holdningen at det er en selvfølge at man har barn som voksen, og når jeg sier nei (har ikke babymage ennå og ingen barn fra før av) så får jeg som regel et rart blikk (som om de syns at svaret mitt var ubehagelig) og ingen flere spørsmål om det. Som om at jeg er merkelig som ikke har barn i en alder av 30. Og kanskje noen tenker at jeg ikke kan få barn. Jeg syns ikke at det er rart at noen ikke har barn, det er da ingen selvfølge å ha barn uansett alder.

Har egentlig ingen råd til deg, svar det du syns er mest behagelig

Anonym poster: 1cbe00b98a67abc8fe691a84beaea93e