Når bestemte du deg for å gå fra mannen?

[AnonymBruker]

Hva var dråpen? Eller var det et fossefall? Hva var grunnen til at du til slutt valgte å leve videre uten? Var det gode ting også mellom dere?

Anonym poster: 2afd021df79e5f0a868bdb52bf84bfaf

[Gjest Gjest]

Det er ulike grunner for at mennesker går fra hverandre. noen er utroskap,mishandling. Noen ganger blir man bare tom for følelser og ikke klarer å elske,dette blir ofte krangling eller trykket stemning av. En blir utslitt av å bo med personer man misliker,som man ikke stoler på eller kan snakke med.

Det er ofte store ting som barn og død man oppdager at forelskelsen faktisk ikke holder mål. Folk som var gift i 50 år før i tiden hadde nok mer enn nok med å ta hensyn til omgivelsenes sladder enn sine egne behov og ble i ekteskapet uansett hvor ulykkelig man var. Idag trenger man ikke ta slike hensyn og tar mer hensyn til egenbehovet,lykkebehovet og comfort i sitt eget liv.

Sitter du å lurer på om det er riktig å gå fra en partner skal du vite at du klarer deg alene hvis du vil. det er noe som skurrer om du har slike tanker og du bør tenke på hva liv du faktisk ønsker deg.

[AnonymBruker]

Den kvelden jeg innså at jeg hadde mer lyst til å bli på jobb enn å dra hjem til min ektemann som nylig hadde kommet hjem etter å ha vært borte i over en uke.

Det skal sies at vi hadde slitt i mange år allerede, men jeg håpet stadig ting skulle bli bedre, for ungenes del. Den kvelden fikk jeg 3-4 telefonsamtaler hvor han var sur på meg for ting jeg ikke fikk gjort noe med, fordi jeg var på jobb. ( eks : hente ham på toget, lage middag, selv om det stod rester på kjøkkenbenken osv) Da fant jeg ut at slik kan jeg ikke leve lenger, og tok i løpet av den kvelden/natta et valg jeg ALDRI har angret og nå er det over to år siden.

Og ungene har faktisk blitt roligere etter bruddet, så det er ikke alltid at det er verdt å holde sammen for ungenes del.

Anonym poster: 3e54acba8552eecb7c770594f5abc639

[Enyya]

Når jeg følte at jeg gruet meg til å komme hjem. At jeg ble uvell ved tanken på å ha sex med han. Hadde det sånn i et år ca før jeg skjønte at de varme følelsene ikke kom tilbake. Har han heldigvis fortsatt i livet mitt siden vi har barn sammen. Og er glad i han som en god venn og pappa til sønnen min. Men vet jeg tok det riktige valget siden alle kjærestefølelser ble helt borte.

[Gjest nyskilt]

Når jeg endelig innså at han ikke elsket meg, og jeg var tom etter å ha gitt og gitt i flere år.

[Gjest Miranda2011]

Når jeg endelig innså at han ikke elsket meg, og jeg var tom etter å ha gitt og gitt i flere år.

Uff, å oppdage at mannen ikke elsker en må være forferdelig vondt

[Gjest Gjest]

Exsambo dro til tailand i 17 dager og da det nærmet seg hjemreise så gledet jeg meg ikke til å se han. Da innså jeg at jeg hadde det bedre uten

[Gjest Gjest]

Når jeg hadde levd med rusmisbruket hans i et par år og han ikke ville ha hjelp til å bli frisk. Men dråpen var da han løy om ei han hadde lagt til på FB og det viste seg at hun var ei som solgte sexuelle tjenester. Da var det slutt.

Angrer ingenting. Jeg har lært mye om sykdommen avhengighet og lært meg at grensene mine skal jeg aldri mer skyve på.

Nå føler jeg meg lettet og klar for å leve et liv der jeg iallefall ikke skal behøve å bekymre meg for andre enn meg selv.

[Gjest Gjest]

Når jeg endelig innså at han ikke elsket meg, og jeg var tom etter å ha gitt og gitt i flere år.

Dette opplevde jeg også, en snikende følelse over flere år. Da heg hadde bestemt meg for at dette ikke fungerte lenger, brøt han ut av forholdet, fant seg en ny og lever fritt og sikkert lykkelig.

Hilsen nyskilt nr 2

[AnonymBruker]

Hva var dråpen? Eller var det et fossefall? Hva var grunnen til at du til slutt valgte å leve videre uten? Var det gode ting også mellom dere?

Anonym poster: 2afd021df79e5f0a868bdb52bf84bfaf

Du da? Hva ville vært dråpen eller fossefallet for din del? Er det det du lurer på kanskje?

Anonym poster: 8d486386ea09f02889f24ee4d3e53cfc

[Gjest Gjest]

Det var mange gode ting mellom oss til tross for at han hadde et rusmisbruk. Det er vel grunnen til at jeg valgte å være så lenge som jeg gjorde. Man håper at de skal ville ha hjelp. Men han forandret seg veldig etterhvert. Lite oppmerksomhet og fulgte ikke opp ting som er viktige for at et forhold skal vare.

Trist at han ikke innser at det faktisk er et problem for han og tilslutt vil det bli konsekvenser.

Men å oppdage at han chatter og ser på webcam med ei han har lagt til på FB, nei da fikke jeg øynene opp.

Det er utroskap i mine øyne. Han må gjerne se på porno/blader. Men å ha "live" kontakt med en annen kvinne , nei ikke noe for meg.

Det blir jo også mye løgn i et forhold der det er rusmisbruk, og tilslutt så er det ingen tilitt tilbake.

Så det ble vel mange dråper som ble et fossefall tilslutt tror jeg .

Har lært mye om meg selv iallefall

[AnonymBruker]

TS her. Jeg lurer vel bare på hvor mye frustrasjon folk lever med. Hva som til slutt gjør at folk eventuelt går fra hverandre.

Anonym poster: 2afd021df79e5f0a868bdb52bf84bfaf

[Gjest Stjerner og planeter]

då ein kamerat spurte meg: "korleis har du det?Har du det eigentleg bra?"

då gjekk det opp for meg at 10 år med psykisk vald var nok.

[AnonymBruker]

Det virker som om terskelen her inne var ganske høy hvert fall. Det er jo litt beundringsverdig da.

Anonym poster: 8d486386ea09f02889f24ee4d3e53cfc

[Gjest Gjest]

Det virker som om terskelen her inne var ganske høy hvert fall. Det er jo litt beundringsverdig da.

Anonym poster: 8d486386ea09f02889f24ee4d3e53cfc

Det er nok mange som holder ut med hverandre i mange år, spesielt hvis man har barn. Det er ikke så enkelt å bare gå fra hverandre da. Man kan jo få inntrykk av annet når man leser alle innleggene der man får allverdens dårlige råd om å dumpe mannen, kaste kona ut osv - men i virkeligheten er det å gå fra hverandre et helvete som tar lang tid å komme gjennom. Det er derfor vanskelig å komme fram til beslutningen om å forlate sin ektefelle.

Men når det er sagt: Veldig mange jeg har snakket med og som jeg har lest om her inne er fornøyd med livet igjen etter 2-3 år etter samlivsbruddet, og angrer ikke på at de gikk.

[AnonymBruker]

Det er nok mange som holder ut med hverandre i mange år, spesielt hvis man har barn. Det er ikke så enkelt å bare gå fra hverandre da. Man kan jo få inntrykk av annet når man leser alle innleggene der man får allverdens dårlige råd om å dumpe mannen, kaste kona ut osv - men i virkeligheten er det å gå fra hverandre et helvete som tar lang tid å komme gjennom. Det er derfor vanskelig å komme fram til beslutningen om å forlate sin ektefelle.

Men når det er sagt: Veldig mange jeg har snakket med og som jeg har lest om her inne er fornøyd med livet igjen etter 2-3 år etter samlivsbruddet, og angrer ikke på at de gikk.

Mon tro hvor stor andel av alle ekteskap som er genuint lykkelig da. Og hva man definerer dét som.

Jeg har stor tro på at det et helvete å komme gjennom OG at det vil være verdt det i mange tilfeller.

Det er en greie som sier 'Every man has his breaking point',

men kanskje det stemmer vel så gjerne for et ekteskap og da. Og hvis så, blir det jo en veldig 'individuell' ting som varierer fra ekteskap til ekteskap. Med andre ord; man kan bare spekulere på når det burde være nok nå for dem to. Og det er bare dem to, som vet når nok, er nok.

Anonym poster: 8d486386ea09f02889f24ee4d3e53cfc

[Gjest Muselig]

Da han ikke begjærte meg som før, ikke gav meg nok oppmerksomhet . Da skjønte jeg at følelsene mine for han bleknet og jeg valgte å gå

[AnonymBruker]

Da han for 100'ede gang "gjorde det slutt" og jeg oppdaget at jeg for første gang ble skikkelig skuffet da han kom tilbake. Likevel tok jeg ham tilbake, og det tok et halvt år før jeg sa at han måtte flytte ut.

Anonym poster: 9a98156c739eb257e858809561a8b80a

[LittDiva]

Da når jeg etter mange års slit med å prøve og få det til me mellom oss, kom sent hjem fra jobb og så det var lys i stuen. Da gikk jeg heller lang tur før jeg gikk hjem. Blant annet.

Og når jeg begynte og irritere meg over måten han tygde eple på. Blant annet.

Så endelig tok jeg katta på bordet og vi skiltes i enighet. Dette er 6 år siden og angrer ikke.

[Gjest Elseby13]

Lys i stuen? Dette skjønte jeg ikke.. Hadde han en dame på besøk?