Min biologiske far...

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig komplisert familieforhold, men skal prøve å forklare kort og enkelt.

Da jeg var 4 måneder havnet min biologiske far i fengsel. Han måtte sone 10 år. Min mor giftet seg med en annen mann, denne mannen er som min far. Han har vært fantastisk. Min biologiske far slapp ut av fengsel etter 6 år for god oppførsel. Han har prøvd å kontakte meg, men jeg har ikke ønsket å ha kontakt med han. Jeg har aldri brydd meg om min biologiske far, jeg har heller ingen såre følelser at jeg ble forlatt eller noe slik. Men så da jeg ble eldre, så fant jeg ut at jeg skulle kontakte han. Vi har hatt kjempestore krangler der min biologiske far har snakket stygt om min mor og min far.

Vi har stoppet å snakke lenge, men begynt å snakke igjen og om og om igjen. Det er nesten som et dårlig kjæresteforhold. Nå er vi da venner, jeg og typen har til og med vært på besøk til han. (Min biologiske far er ikke fra Norge, men Tyskland)

Min biologiske far er en mann som ikke kan slå seg til ro. Han liker å feste, tror han er kul og sterk osv. Han lever et ung mannsliv når han ikke lenger er ung. Han har skuffet ganske mange ganger.

Det som er, er at jeg snart har bursdag. Jeg holder på å ta lappen, og ønsket meg penger slik at jeg kunne ha råd til dette. Han lovet meg at det skulle jeg få. Nå får jeg melding fra han om at han har tapt på hesteveddeløp og kan ikke gi meg bursdagsgaven. Jeg blir egentlig kjempe irritert. Hva tenker dere? Skal jeg bare la han reise til helvete og kutte all kontakt. Han er en håpløs mann, så ønsker ikke å diskutere med han siden han ikke skjønner noenting.

Anonym poster: ba3d19fd75e30151ab7f8029cabe33ff

[Gjest MamaQuilla]

Kutte all kontakt fordi du ikke får penger til lappen? Virker drøyt, men nå har du kanskje aldri hatt så mye kontakt heller så tapet er sikkert ikke det største for deg.

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at jeg får penger eller ikke. Problemet er at han aldri har gitt meg noe i hele sitt liv, og når han for en gangs skyld har lovet meg litt penger til bursdagsgave, så gambler han det bort og sier til meg at jeg det ikke blir noe av likevel. Jeg er skuffet over at han bare tar og tar men aldri gir. Han har aldri gjort noe godt for meg, og derfor lurer jeg på hvorfor jeg må han en slik en i livet.

Anonym poster: ba3d19fd75e30151ab7f8029cabe33ff

[Gjest MamaQuilla]

Da kutter du kontakten. Mennesker kan ikke skuffe og såre deg om du ikke tillater dem det.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme som deg, problemet er ikke pengene men at han skuffer gang etter gang. Hvis du ikke tror du kan klare å ha ham i livet ditt uten å ha forventninger bør du kanskje kutte ham ut. Så sparer du dg selv masse sorg.

Anonym poster: d5840b9d6c55f0fa4ea73167e3f3b1c9

[AnonymBruker]

Har allerede slettet og blockert han på facebook. Og jeg ønsker virkelig ikke å ha noe med denne mannen å gjøre for resten av livet. Har bare gitt meg problemer og sorger.

Anonym poster: ba3d19fd75e30151ab7f8029cabe33ff

[AnonymBruker]

Har allerede slettet og blockert han på facebook. Og jeg ønsker virkelig ikke å ha noe med denne mannen å gjøre for resten av livet. Har bare gitt meg problemer og sorger.

Anonym poster: ba3d19fd75e30151ab7f8029cabe33ff

Da gjør du det. Jeg hadde det samme problemet med min far når jeg var yngre, da jeg ble femten fikk vi god kontakt og nå har vi hatt et godt forhold i fem år. Jeg ga egentlig opp, men så var det han som tok kontakt og snakket skikkelig ut med meg.

Jeg må si jeg fikk vondt i hjertet når jeg leste hva du skrev, for jeg kjenner meg så veldig igjen. Jeg gråt meg selv til søvne hver natt..

Anonym poster: 5d340d876e44b1c3d9309e2229c81f75