Tar over mitt barn?

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som er over snittet interessert i babyer og små barn. Og innimellom så virker det som hun prøver og ta over min rolle som mor på mine barn.

Hun kan gjøre småting som hun vet jeg ikke aksepterer og hvis jeg reagerer så blir hun nesten irritert. Virker som om hun mener hun kan ta egne valg for mine barn.

Og hvis jeg tar avgjørelser som hun er uenig i, så maser hun og ringer for å diskutere dette og mener jeg bare er sta og vrang. Jeg blir så provosert, men hun er en drama Queen av dimensjoner. Ikke sånn veldig synlig, men hvis du sier henne i mot eller irettesette henne, så kan hun begynne sånn "jeg skal ALDRI si noe mer til deg igjen". Og hun kan finne på å være sur og vrang, og ikke tar kontakt på evigheter. Så da ser jo inne barnebarna sin bestemor.

Jeg synes dette er barnslig. Men i det siste har jeg plutselig tenkt mer på at mine barn alltid oppfører seg pent hos henne (sier hun i hvertfall) og det er jo bra, men hun kommenterer særlig dette hvis det har vært en dag da barna har vært spesielt irritabel og jeg har sagt det til henne. Og det virker nesten som minstemann på ca året synes bestemor er bedre en mamma.

Så begynner jeg å tenke på om hun har klart det? At hun etter såpass lang tid har klart å "tatt over" mine barn.

For det virker som de alltid er snillere, blidere, har det bedre der og minstemann ser meg omtrent ikke hvis bestemor er der.

Kanskje jeg overreagerer, men jeg begynte plutselig å lure litt på om mine egne barn virkelig foretrekker bestemor framfor mamma?

Anonym poster: cca32d7b95840a3936071d007e2c8e22

[Gjest Violetta]

Det er vanlig at barn oppfører seg fint borte og prøver mer ut hjemme. Jeg tror barnet ditt vet godt hvem som er mor og hvem som er bestemor.

[Gjest Gjest]

Så lenge de oppfører seg når de er borte så har man da gjort en god jobb?

[AnonymBruker]

Du høres litt paranoid ut

Anonym poster: 6db9fe0f4047457f3f6ffe85a76fedbd

[ViljaH]

Barn tester mot sine foreldre, det er der de har tryggheten og limet. Hos andre kan de samtidig være riktig så greie.

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som er over snittet interessert i babyer og små barn. Og innimellom så virker det som hun prøver og ta over min rolle som mor på mine barn.

Hun kan gjøre småting som hun vet jeg ikke aksepterer og hvis jeg reagerer så blir hun nesten irritert. Virker som om hun mener hun kan ta egne valg for mine barn.

Og hvis jeg tar avgjørelser som hun er uenig i, så maser hun og ringer for å diskutere dette og mener jeg bare er sta og vrang. Jeg blir så provosert, men hun er en drama Queen av dimensjoner. Ikke sånn veldig synlig, men hvis du sier henne i mot eller irettesette henne, så kan hun begynne sånn "jeg skal ALDRI si noe mer til deg igjen". Og hun kan finne på å være sur og vrang, og ikke tar kontakt på evigheter. Så da ser jo inne barnebarna sin bestemor.

Jeg synes dette er barnslig. Men i det siste har jeg plutselig tenkt mer på at mine barn alltid oppfører seg pent hos henne (sier hun i hvertfall) og det er jo bra, men hun kommenterer særlig dette hvis det har vært en dag da barna har vært spesielt irritabel og jeg har sagt det til henne. Og det virker nesten som minstemann på ca året synes bestemor er bedre en mamma.

Så begynner jeg å tenke på om hun har klart det? At hun etter såpass lang tid har klart å "tatt over" mine barn.

For det virker som de alltid er snillere, blidere, har det bedre der og minstemann ser meg omtrent ikke hvis bestemor er der.

Kanskje jeg overreagerer, men jeg begynte plutselig å lure litt på om mine egne barn virkelig foretrekker bestemor framfor mamma?

Anonym poster: cca32d7b95840a3936071d007e2c8e22

Jeg har en exsvigermor som var og er nøyaktig slik du beskriver.

Det begynte med at hun rev fra meg tåteflasken mens hun smalt i "DEN ER JO ALTFOR VARM!" og det endte med at hun overtok døtrene mine , bokstavelig talt, De bor hos henne,

Jeg har vært på familiekontor, kontaktet helsesøster xxxxxx antall ganger og alt som tenkes kan men vanskelig å komme noen vei så lenge faren er en tøffel og ikke tør å si henne imot .

Når min yngste datter skulle til tannlegen kunne min exsvigermor finne på å skjelle ut tannlegen, den snilleste som jeg og alle andre var veldig fornøyd med, bare fordi datteren min ikke ville til noen som helst tannlege, og ikke var begeistret for tannlegen. Som ikke pusset tennene sine fordi det ikke var nødvendig når hun hadde vært hos sin exsvigermor i tre uker i slengen.

Hun la seg på en helt annen linje enn meg slik at jeg følte meg dum de gangene jeg kom til tannlegen med henne.

Stabilitet og ro ble et fremmedord for når mine døtre hadde vært der riktig lenge var de ikke til å håndtere og jeg måtte derfor i streben etter å roe ned alt igjen fremstå som mye mere streng enn jeg ellers ville ha trengt og ønsket.

Min datter måtte her forleden rotfylle sin første tann i en alder av femten år og har via min exsvigermor fått det for seg at det er ikke så nøye med det daglige tannstell...

Dette var bare en av de grufulle historiene, hadde jeg skullet nevne alt ville jeg aldri blitt ferdig......

Herregud hvor jeg hater det f.... j,,,, kvinnemennesket. jeg håper hun lider en langsom lidefull død av kreft.

Du verden...SÅ godt å få sagt!

Anonym poster: 66eda7dbc9aee43344068aa3b6dce8f4

[ViljaH]

Høres ut som at siste innlegg over har abdisert foreldrerollen. Skulle likt å se ei svigermor som klarte å overkjøre meg slik, ha barna i tre uker osv hadde ikke kommet på tale! Da hadde det blitt full krig. Og jeg er slettes ingen pasifist...

[AnonymBruker]

Til TS:

Jeg kjenner igjen deler av problemstillingen med egen mor.

Hun er så "aktiv og full av omsorg" at hun undergraver min rolle.

Hun kjenner folk på skolen til barna, så hun synes hun skal diskutere barnebarn med lærerene...

Høres ikke så ille ut, kanskje, men hun tar på seg rollen som medforsørger og blander seg ekstremt inn.

Har feks snakket stygt om min eks ( deres far). Han er riktignok en dritt- men synes ikke skolen trenger å involveres i hva min familie snakker om (uten barn tilstede). I tillegg gjelder det ungdommer som også har større rett til privatliv enn småbarn..

Det er så forferdelig irriterende.

Det som skjer hver gang er som du beskriver...jeg blir sint, hun blir sår og så snakker vi ikke sammen på veldig lenge.

Den beste kombo tror jeg er at du (og jeg...) lærer oss å si ja og ha i større grad, samt velger områder der vi er dønn klare på grenser.

Dine barn kommer IKKE til å favorisere henne over deg. Bare mamma er mamma nå og det ER fint at der høflige der. Det er sunnhetstegn at de skiller mellom hverdagsmodus der Mamma er en selvfølge og Bestemor som er tilleggsperson..

Anonym poster: 652e5b9df7195eb3036750e6ab221227

[AnonymBruker]

Datteren min på 2 år også ser tilsynelatende ut som hun "trives" bedre hos besteforeldrene, og gråter å vil dit når vi skal i barnehagen.

Dette er nok helt sikkert fordi der er det hun som er sjefen. Hun får is og godteri hver gang hun er der, får styre tv og ipad som hun vil. Og de sier ikke nei til henne med mindre det er helt nødvendig!

Anonym poster: 84287f9a4ad78880bc492730cd395a96