Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2013 #1 Skrevet 4. mai 2013 Jeg har vært sammen med en type i et år nå, vi har et avstandsforhold så det blir mye tlf. kontakt. Men det går helt greit enn så lenge, vi er flinke til å gi hverandre oppmerksomhet igjennom hele dagen og det er stortsett veldig rosenrødt..helt til han er i dårlig humør. Altså en dag kan han legge ut i detaljer hvor høyt han elsker meg og at han gleder seg til å tilbringe resten av sitt liv med meg, og dagen etter hører jeg ikke et ord. Sender en melding og spør om han har det bra, og etter mange timer svarer han at han er i dårlig humør og ikke ønsker å snakke med meg. Og han sier dette på en veldig kald og ufølsom måte, og det fører til at jeg blir usikker på hvor høyt han egentlig elsker meg? Dette har vart i et par dager, men jeg er forberedt på at det fort kan gå noen dager til, slik som tidligere. Jeg har fått dratt noen svar ut av han, men han oppfører seg veldig kald og likegyldig til mine følelser. For han vet at jeg blir kjempe lei meg når han oppfører seg sånn. Så er dette vanlig oppførsel? Altså forskjellen mellom menn og kvinner..eller er det grunn til bekymring?
PanLi Skrevet 4. mai 2013 #3 Skrevet 4. mai 2013 Hvorfor blir du usikker på hvor høyt han elsker deg fordi han har en dårlig dag og furter?
QueenOfTheSidewalk Skrevet 4. mai 2013 #4 Skrevet 4. mai 2013 Han unngår krangler, det er ikke fordi han ikke elsker deg. Jeg kjenner meg selv igjen i det, dager der jeg er sint, ber jeg folk ikke ta opp ting som provoserer meg, eller rett og slett bare råder dem til å ta kontakt dagen etter.
Steinar40 Skrevet 4. mai 2013 #5 Skrevet 4. mai 2013 Det går jo ikke an å leve med slike folk. Det sier seg selv. Bestefaren min var visstnok sånn at han kunne furte og ikke prate i 3 uker i strekk. Det var et helvete i følge de som opplevde det. 3
Gjest TS Skrevet 4. mai 2013 #6 Skrevet 4. mai 2013 Ja, jeg har nok lett for å føle meg usikker, sannsynligvis fordi jeg aldri kunne oppført meg sånn selv. Men jeg reagerer vel mest på hvor lite ydmyk han er når han har slike perioder. Om han hadde formulert seg på en litt mer skånsom måte, istedet for å slenge ut "nå vil ikke jeg snakke med" og jeg sier at jeg blir lei meg når han ikke lar meg forstå, så får jeg tilbake "jeg får ikke gjort noe med det nå". Hadde han vært den typen hele tiden så greit nok, da kunne jeg skyldt meg selv, men dette er ikke mannen jeg ble forelsket i.
QueenOfTheSidewalk Skrevet 4. mai 2013 #7 Skrevet 4. mai 2013 Det går jo ikke an å leve med slike folk. Det sier seg selv. Bestefaren min var visstnok sånn at han kunne furte og ikke prate i 3 uker i strekk. Det var et helvete i følge de som opplevde det. Går det ann å leve med oss, jeg fikk inntrykk av at det kun var snakk om en dag inne imellom. Ts, du må si til han at måten han tar det opp på sårer deg. Ta det opp når han ikke er sint
Gjest Gjest Skrevet 5. mai 2013 #8 Skrevet 5. mai 2013 Går det ann å leve med oss, jeg fikk inntrykk av at det kun var snakk om en dag inne imellom. Ts, du må si til han at måten han tar det opp på sårer deg. Ta det opp når han ikke er sint Takk for svar Har gjort det før skjønner du og da var han veldig enig og lovte meg å ikke gjøre det igjen..men jeg ser jo hvor mye han har lært. Synes det er så urettferdig at han skal bryte ned meg når han har en dårlig periode. Og jeg er ikke lei meg fordi han er i dårlig humør, men måten han velger å behandle meg. Jeg skal på sykehuset imorgen for å ta farvel med et familiemedlem som ligger for døden, dette vet han, men det er ikke tegn til noe empati eller medfølelse når han har det kjipt..og det er en sånn egoisme jeg ikke vet om jeg kan leve med. Det er bare så synd, for han er så veldig bra når han er i bedre humør.
Steinar40 Skrevet 5. mai 2013 #9 Skrevet 5. mai 2013 Takk for svar Har gjort det før skjønner du og da var han veldig enig og lovte meg å ikke gjøre det igjen..men jeg ser jo hvor mye han har lært. Synes det er så urettferdig at han skal bryte ned meg når han har en dårlig periode. Og jeg er ikke lei meg fordi han er i dårlig humør, men måten han velger å behandle meg. Jeg skal på sykehuset imorgen for å ta farvel med et familiemedlem som ligger for døden, dette vet han, men det er ikke tegn til noe empati eller medfølelse når han har det kjipt..og det er en sånn egoisme jeg ikke vet om jeg kan leve med. Det er bare så synd, for han er så veldig bra når han er i bedre humør. Ja, hva skal man med en kjæreste/partner som ikke støtter en? Da blir det verdiløst i mine øyne.
Gjest TS Skrevet 5. mai 2013 #10 Skrevet 5. mai 2013 Ja, hva skal man med en kjæreste/partner som ikke støtter en? Da blir det verdiløst i mine øyne. Ja, jeg er helt enig. Sitter her nå på fjerde dagen uten å egentlig forstå stort og bare venter på at han skal ta kontakt og orke å snakke med meg. Skal ikke være sånn. Nei fysj og fy, følelser kan være håpløse og kjærlighet gjør blind, men det er vel på tide å sette ned foten en gang for alle nå
Steinar40 Skrevet 5. mai 2013 #11 Skrevet 5. mai 2013 Ja, jeg er helt enig. Sitter her nå på fjerde dagen uten å egentlig forstå stort og bare venter på at han skal ta kontakt og orke å snakke med meg. Skal ikke være sånn. Nei fysj og fy, følelser kan være håpløse og kjærlighet gjør blind, men det er vel på tide å sette ned foten en gang for alle nå En annen sak er at du føler det ikke skikkelig på kroppen fordi dere er i et avstandsforhold og ikke lever i sammen. Dermed er det lettere å gi han en sjanse til. Noe som ikke er spesielt smart i lengden.
Gjest TS Skrevet 5. mai 2013 #12 Skrevet 5. mai 2013 Det er helt sant, for jeg ønsket jo så inderlig å prøve å bo sammen. Men vil jeg egentlig bo med en kald og selvsentrert mann? Tror ikke det altså.. Sendt han en melding nå og spurt hvordan det går, og etter han har svart skal jeg fortelle hvordan det ligger an. Håper jeg klarer å være sterk om et par dager også, jeg er ikke kjent for å takle brudd så bra
Steinar40 Skrevet 5. mai 2013 #13 Skrevet 5. mai 2013 (endret) Det er helt sant, for jeg ønsket jo så inderlig å prøve å bo sammen. Men vil jeg egentlig bo med en kald og selvsentrert mann? Tror ikke det altså.. Sendt han en melding nå og spurt hvordan det går, og etter han har svart skal jeg fortelle hvordan det ligger an. Håper jeg klarer å være sterk om et par dager også, jeg er ikke kjent for å takle brudd så bra I mine øyne så må man ha troa for å kunne satse. Jeg kunne altså aldri satset på noen jeg ikke virkelig tror på. Og da er det den andres oppgave å overbevise meg om dette. Men det er meg. Endret 5. mai 2013 av Steinar40
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2013 #14 Skrevet 5. mai 2013 Det er helt sant, for jeg ønsket jo så inderlig å prøve å bo sammen. Men vil jeg egentlig bo med en kald og selvsentrert mann? Tror ikke det altså.. Sendt han en melding nå og spurt hvordan det går, og etter han har svart skal jeg fortelle hvordan det ligger an. Håper jeg klarer å være sterk om et par dager også, jeg er ikke kjent for å takle brudd så bra Du høres vanvittig fornuftig ut. Jeg har ingen tro på at du ikke vil være sterk om et par dager heller. Og hvis du ikke er, så la deg bryte sammen og gråte ut. Det hjelper jo det. Og finn deg en god venn og støtt deg litt på h*n. Anonym poster: ba0401b9c0fa38d192efa485b6b29366
Gjest Eurodice Skrevet 5. mai 2013 #15 Skrevet 5. mai 2013 Jeg ville ikke ha kastet bort tid på en slik mann, og slett ikke krype for ham. Han er hensynsløs og tenker bare på seg selv. TS, for ditt eget beste, gjør slutt med ham. Ditt liv er altfor verdifullt til at du skal ha slike bekymringer og måtte gå på tå hev for en mann. 1
Gjest Gjest Skrevet 5. mai 2013 #16 Skrevet 5. mai 2013 Tusen takk for flotte svar Venter fortsatt på svar fra han, ønsker bare å si det jeg skal si og så se fremover. Men det irriterer meg noe grenseløst at han ikke svarer, slik at jeg bare må vente til han er klar. Fatter ikke hvordan jeg kunne elske en så hjerteløs mann, men får bare trøste meg med at han ikke får plaget meg i fremtiden. Men vil som sagt bare bli ferdig med dette nå, men aner ikke hvor lang tid det tar før jeg får svar..føler det blir feil å gjøre det slutt over en melding også.
Gjest Eurodice Skrevet 5. mai 2013 #17 Skrevet 5. mai 2013 Tusen takk for flotte svar Venter fortsatt på svar fra han, ønsker bare å si det jeg skal si og så se fremover. Men det irriterer meg noe grenseløst at han ikke svarer, slik at jeg bare må vente til han er klar. Fatter ikke hvordan jeg kunne elske en så hjerteløs mann, men får bare trøste meg med at han ikke får plaget meg i fremtiden. Men vil som sagt bare bli ferdig med dette nå, men aner ikke hvor lang tid det tar før jeg får svar..føler det blir feil å gjøre det slutt over en melding også. Du kan ikke gå i det uvisse og vente på at han skal ta kontakt, vente til han er klar, som du skriver. Skriv en melding, fortell hvordan dette føles for deg og bryter deg ned, og at du vil avslutte. Vær sterk, hold fast på din beslutning. Det kommer nok til å bli sårt, og du kan overveldes av gode minner. Det er vanlig å tenke bare på det som tross alt var bra, når et forhold er slutt. Men du overlever og kommer styrket ut .
Gjest Rosetorne Skrevet 5. mai 2013 #18 Skrevet 5. mai 2013 (endret) Jeg ville ikke ha kastet bort tid på en slik mann, og slett ikke krype for ham. Han er hensynsløs og tenker bare på seg selv. TS, for ditt eget beste, gjør slutt med ham. Ditt liv er altfor verdifullt til at du skal ha slike bekymringer og måtte gå på tå hev for en mann. Signerer den. Det er ikke normalt at menn oppfører seg så lunefullt. Og han virker veldig lite empatisk. Røde varsellys her... Endret 5. mai 2013 av Rosetorne
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2013 #19 Skrevet 6. mai 2013 Vel..jeg fikk nå sent han en melding igår. Jeg skrev " jeg er et følsomt menneske og jeg trenger derfor en mann som tar hensyn til det. Jeg trenger også en mann som får meg til å føle meg bedre når jeg er lei meg, alltid setter av tid til å snakke med meg om jeg trenger det, som elsker meg av hele sitt hjerte og er der for meg, for jeg vil gi han akkurat det samme tilbake. Føler du at du er den mannen?" Fikk til svar at han kanskje ikke hadde vært det til nå, men han ønsket å forandre seg og han ville ikke at det skulle bli slutt.. Hadde vi ikke vært igjennom den runden her før, ville jeg antagelig tro han, men denne gangen svarte jeg "du trenger ikke å forandre personligheten din for meg, dette er bare hva jeg trenger for å være lykkelig. Vi er nok ikke skapt for å være sammen og jeg ønsker å gjøre det slutt" Han har selvsagt ikke godtatt dette og han tror nok ikke på meg heller, men det får bare være, han skjønner det nok snart
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2013 #20 Skrevet 6. mai 2013 Auch, hadde jeg tenkt, om jeg hadde fått en sånn melding. Den første. Anonym poster: ba0401b9c0fa38d192efa485b6b29366
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå