AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #1 Skrevet 4. mai 2013 Her er situasjonen: Vi er begge i midten av 20- årene. Har vært sammen i over 5 år og samboere i over 4 år. Vi eier leilighet, har bil og han har en god og stabil jobb. Jeg er student, halveis i studiene mine med 2 år igjen. Jeg har lenge vært klar for barn, men han ønsker å vente til jeg er ferdig å studere. Jeg på min side vil helst bli gravid det nest siste året, ta et friår med barnet også fullføre det siste året på skolen. Han vil helst jeg skal jobbe i 6 mnd etter endt studie tid før vi får barn. Dette for å få pengene vi da vil få. Dette til tross for at han tjener over to vanlige årslønner helt selv!! Plutselig kom han også med at han vil ha et hus før vi får barn. Altså enda mer utsettelse. Dette er uaktuelt for meg!! Om vi venter så "skal" vi bli gravid mens jeg går siste året, slik at jeg føder på høsten. Jeg nekter å vente enda lengre. Jeg har vært klar for barn i vel 2 år nå og ender alltid med å føye meg. Skjønner problematikken med at jeg skal være ferdig utdannet først, men det finnes grenser på hvor lenge vi skal vente. Hver gang jeg tar dette opp med han, så føler jeg det som han ikke tar meg alvorlig. Han vil liksom ikke helt ta stilling til det nå. Jeg er redd for å "ta det når den tid kommer", og at han da skal stå på sitt med at jeg skal jobbe først, ha hus osv..... Dette er ikke aktuelt for meg! Når jeg er ferdig utdannet er vi 27 år gamle. Dette er i seneste laget for meg... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ha et konkret svar på når vi skal prøve å få barn, men vet ikke hvordan jeg skal få det! Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #3 Skrevet 4. mai 2013 Skjønner ham godt. Hvorfor skjønner du han godt`? Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156
Gjest Herr Heftig Skrevet 4. mai 2013 #4 Skrevet 4. mai 2013 Jeg syns du er litt kravstor. Bare fordi han tjener masse betyr ikke det at du ikke skal bidra med ditt du også.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #5 Skrevet 4. mai 2013 Han vil nok at alt skal være perfekt når babyen kommer. Snakk mer om det, forklar at ting ikke trenger å være 100% perfekt, at ting går seg til og at det å ha baby vil være annerledes enn dere tror på forhånd uansett. Det viktigste en baby kan ha er en mor og far som elsker den og masse varme og kjærlighet. Og melk PS: Å få barn på høsten er ikke noe sjakktrekk, tenk på BHGopptakene, få heller unge i sommerferien (juni/juli/beg. av august) Anonym poster: 515bf07459c80457e817a0965fdf98f8 1
Gjest Miranda2011 Skrevet 4. mai 2013 #6 Skrevet 4. mai 2013 Det er vel lurt å bli ferdig med utdannelsen og få deg en jobb før du får barn. Da har du en jobb som venter mens du er ute i permisjon, og du får lønn i permisjonstida. Det er det fornuftige forslaget. 6
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #7 Skrevet 4. mai 2013 Hvorfor skjønner du han godt`? Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 hun liker ikke unger. Anonym poster: 515bf07459c80457e817a0965fdf98f8 1
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #8 Skrevet 4. mai 2013 Jeg syns du er litt kravstor. Bare fordi han tjener masse betyr ikke det at du ikke skal bidra med ditt du også. Så da skal vi være 30 år når vi får barn? Han har selv valgt å gå inn i forhold med meg, vel vitende om at jeg ikke er ferdig utdannet innen jeg er ca 27 år, og er klar for barn.. Er det min skyld da? Så du mener han ikke kan inngå komprimiss med at vi får barn når jeg er ferdig utdannet? Det er kun jeg som skal gi slipp på det jeg vil, han bestemmer alt? TS Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 3
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2013 #9 Skrevet 4. mai 2013 Hvorfor skjønner du han godt`? Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 At han vil vente med å få barn siden du fremdeles bare er student. 3
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #10 Skrevet 4. mai 2013 Så da skal vi være 30 år når vi får barn? Han har selv valgt å gå inn i forhold med meg, vel vitende om at jeg ikke er ferdig utdannet innen jeg er ca 27 år, og er klar for barn.. Er det min skyld da? Så du mener han ikke kan inngå komprimiss med at vi får barn når jeg er ferdig utdannet? Det er kun jeg som skal gi slipp på det jeg vil, han bestemmer alt? TS Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 Her på KG er det alltid den som ikke skriver innlegg som bestemmer! Anonym poster: 515bf07459c80457e817a0965fdf98f8 3
Gjest Gorgonzola Skrevet 4. mai 2013 #11 Skrevet 4. mai 2013 Hva blir konsekvensen om du ikke får viljen din? 1
Gjest Murica Skrevet 4. mai 2013 #12 Skrevet 4. mai 2013 Mannen din er smart. Han har tenkt gjennom det praktiske, mens du bare vil haste deg frem fordi "du vil ha". Støtter mannen din 100%. 7
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #13 Skrevet 4. mai 2013 Hva blir konsekvensen om du ikke får viljen din? Poenget er ikke en konsekvens, men at han ikke bare skal ta denne avgjørdelsen alene.. Jeg har "gitt etter" ved å si ja til å vente til jeg er ferdig med studiene. Dette var vi egentlig enig om. Nå snakker han om andre ting også. Det skal jo ikke bare være opp til han.. Jeg er ikke intressert i at han bare skal ta alle avgjørdelsene alene uten meg.. Vi er jo to.. TS Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 3
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #14 Skrevet 4. mai 2013 MURICA: Jeg vil ha?? Det går jo på at vi skal være sammen om avgjørdelsene.. Hvorfor skal han bestemme dette alene?? Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 2
Gjest Ratata Skrevet 4. mai 2013 #15 Skrevet 4. mai 2013 (endret) Jeg synes du burde vente til du er ferdig med studiene..ett år fra eller til spiller ingen rolle. Jeg synes det er ganske ufint av deg å bli snurt over det at han mener du bør jobbe i minst 6 måneder først, uansett hvor mye han tjener. Han på sin side føler garantert den samme som deg: At du ikke tar han alvorlig. Man kan ikke få alt i verden selv om man gjerne vil ha det her og nå. Det må gå an å inngå kompromiss. Hvilket valg har du da? Tvinge han til at dere skal få barn? Det vil være utrolig usunt for forholdet. Gjøre det slutt? Jeg synes du burde fullføre studiene, få deg en jobb og jobbe i ett års tid først. Hus må man ikke ha men penger derimot..det er dyrt å ha barn sies det. Og jeg gjentar; Han kan tjene så ufattelig mye, det hjelper ikke. Du bør ha en økonomisk trygghet på plass du også. Edit: Vil legge til: Du sier:Nå snakker han om andre ting også. Han snakker om å jobbe litt og å kjøpe hus. Jeg er enig i at huset er noe som kan komme etterhvert men å ha en jobb å gå til må da vel være greit? Endret 4. mai 2013 av Ratata 3
Gjest Gorgonzola Skrevet 4. mai 2013 #16 Skrevet 4. mai 2013 Poenget er ikke en konsekvens, men at han ikke bare skal ta denne avgjørdelsen alene.. Jeg har "gitt etter" ved å si ja til å vente til jeg er ferdig med studiene. Dette var vi egentlig enig om. Nå snakker han om andre ting også. Det skal jo ikke bare være opp til han.. Jeg er ikke intressert i at han bare skal ta alle avgjørdelsene alene uten meg.. Vi er jo to.. Joda, jeg hører hva du sier men så leser jeg startinnlegget ditt en gang til og merker meg: Her er situasjonen: Vi er begge i midten av 20- årene. Har vært sammen i over 5 år og samboere i over 4 år. Vi eier leilighet, har bil og han har en god og stabil jobb. Jeg er student, halveis i studiene mine med 2 år igjen. Jeg har lenge vært klar for barn, men han ønsker å vente til jeg er ferdig å studere. Jeg på min side vil helst bli gravid det nest siste året, ta et friår med barnet også fullføre det siste året på skolen. Han vil helst jeg skal jobbe i 6 mnd etter endt studie tid før vi får barn. Dette for å få pengene vi da vil få. Dette til tross for at han tjener over to vanlige årslønner helt selv!! Plutselig kom han også med at han vil ha et hus før vi får barn. Altså enda mer utsettelse. Dette er uaktuelt for meg!! Om vi venter så "skal" vi bli gravid mens jeg går siste året, slik at jeg føder på høsten. Jeg nekter å vente enda lengre. Jeg har vært klar for barn i vel 2 år nå og ender alltid med å føye meg. Skjønner problematikken med at jeg skal være ferdig utdannet først, men det finnes grenser på hvor lenge vi skal vente. Hver gang jeg tar dette opp med han, så føler jeg det som han ikke tar meg alvorlig. Han vil liksom ikke helt ta stilling til det nå. Jeg er redd for å "ta det når den tid kommer", og at han da skal stå på sitt med at jeg skal jobbe først, ha hus osv..... Dette er ikke aktuelt for meg! Når jeg er ferdig utdannet er vi 27 år gamle. Dette er i seneste laget for meg... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ha et konkret svar på når vi skal prøve å få barn, men vet ikke hvordan jeg skal få det! Derfor lurte jeg på konsekvensene...... 3
Gjest Murica Skrevet 4. mai 2013 #17 Skrevet 4. mai 2013 MURICA: Jeg vil ha?? Det går jo på at vi skal være sammen om avgjørdelsene.. Hvorfor skal han bestemme dette alene?? Anonym poster: 172d694cbedf243267d746c5b6f9e156 Hvorfor skal du bestemme dette alene? Hvorfor få barn før mannen er klar for det? Hvorfor få barn før alt er lagt til rette? Nyfødte barn er stress nok alene om du ikke skal legge til masse andre faktorer som kan gjøre det vanskeligere. 2
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2013 #18 Skrevet 4. mai 2013 Du må ha deg jobb før du kan tenke på å få barn. Seriøst, du høres ut som en unge. 7
Gjest Dianna Skrevet 4. mai 2013 #19 Skrevet 4. mai 2013 Forstår at han ønsker at du skal ha jobb før du evt. blir gravid. Tror det er vanskelig å være nyutdannet og jobbsøkende etter å ha vært i permisjon, men at han vil ha hus før babyen kommer sliter jeg mer med å forstå. Vi bor i dag i en leilighet på 72 kvadrat (men er på jakt etter noe større, altså rekkehus), men alle sier at vi kan få barn her vi bor nå. Og det kunne vi vel også. Jeg tenker at det viktigste er at man flytter dit man vil bo før barna begynner på skole slik at de slipper å bytte skole/ha lang skolevei i fremtiden. Det virker som at mannen din vil ha alt på stell, men om dere har plass til en baby, kan dere fint bo i leilighet i begynnelsen. Tror det beste er at dere setter dere ned og snakker om det. Her er det han som vil ha barn før meg, men jeg har diverse saker og ting som jeg må få gjort først. Det var ikke forhandlingsrom for min del, men jeg har til gjengjeld gått med på at vi gjerne kan gifte oss snart.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2013 #20 Skrevet 4. mai 2013 Jeg er i samme situasjon selv og forstår deg veldig godt. Jeg føler at jeg alltid "taper" diskusjonene om når vi skal få barn. Hadde det vært opp til meg hadde vi startet å prøve nå, men mannen min vil vente til jeg er ferdig utdannet. Han synes også vi må eie leilighet og bil, jeg må ha lappen, jeg må ha jobbet og vi må ha reist noen måneder. Jeg kan gjerne vente til jeg er ferdig utdannet, men siden studiet mitt krever at jeg ikke kan jobbe annet enn om sommeren så har jeg ikke mulighet til å spare til verken bil, leilighet, reiser eller lappen. Så vi er enige om at utdannelse må jeg i det minste ha. Uansett, det finnes aldri et perfekt tidspunkt. Dere må bli enige om et tidspunkt dere skal prøve å få barn, ikke ha et mål om at dere må ha kjøpt og gjort de og de tingene. De og de tingene gjør kanskje livet lettere, men det er ikke et must å f.eks. ha hus før ungen kommer. Anonym poster: fd7c4342cf536df9417b479da1ed441c 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå