Er det lov å ha slike tanker?...

[Gjest Vil ikke ut med nick nå]

Er her inne ofte, og nå har jeg et spørsmål til dere som er forlovet, prøver å bli gravid, samboere osv...

Er det normalt å en gang i blant ha slike tanker som det å plutselig få lyst å være litt singel igjen, gå på byen, tulle med mannfolk, leve livet, studere, og generelt bare gjøre som man vil noen år til?

Jeg er snart 23, forlovet, prøver å bli gravid, og har det vel egentlig bra. Men en skjelden gang kan tanker som det ovenfor snike seg inn hos meg, og jeg får plutselig lyst å bare være ung og uavhengig. Har hatt slike tanker før og, men det går over, og så har jeg det bra igjen. For øyeblikket så har jeg og min kjære en sånn "dødperiode" - mye jobbing, sliten hver kveld, og kjæresteri blir det lite av. Jeg finner meg selv småsur og irritert og gidder heller ikke gjøre så mye for å være en god kjæreste.

Er det lov å ha slike små perioder hvor man mye heller bare vil stikke av fra alt og bare ha seg selv å tenke på? Eller er det jeg som har vært for tidlig ute med å binde meg, og panikken som brer seg over meg nå?

Noen av dere andre som har det på denne måten en og annen gang når alt virker litt grått?

[Gjest Poirot]

Nei, jeg tenekr ikke mye på hvordan det er å være singel. Om man gjør det må det være helt greit. (Selv tror jeg at jeg ville hatt det mer kjedlig, jeg er ikke så glad i å date osv og føler jeg er ferdig med mer eller mindre tilfeldig sex)

Men mye av det du her nevner gjør jeg jo, selv om jeg er samboer. Jeg reiser alene på ferie, har studert og lever livet. Man må ikke gjøre ALT med sambo. Dette er da også grunnen til at jeg aldri ville fått barn i begynnelsen av 20-årene, jeg liker friheten.

[Rapitap]

Har hatt slike tanker før og, men det går over, og så har jeg det bra igjen.

Synes det høres ut som om du vil på en måte være gift og mor og sånt, men at du egenlitg undertrykker deg selv ubevisst, siden disse følelsene kommer opp....og du lar det gå over. Men de kommer jo igjen...

Det er jo seff grå dager, men for min del blir jeg ikke overmannet av hva jeg kunne ha gjort istedet. Så muligens du ikke er klar for å binde deg til livslange ansvarsforhold helt enda?

Du vet best! Innerst inne!

:-)

[Barbie]

Du er bare 22 år gammel.

Hva er det som haster så fælt?

Barn kan du få i mange år enda.

Ikke glem at om du blir gravid nå, så sitter du i "klisteret" for resten av ditt liv.

Er du klar for det?

Helt ærlig, så høres det ikke slik ut.

Du skriver at du er forlovet og samboer.

Hvorfor hindrer det deg i å gå ut på byen, flørte og kose deg?

Du trenger frihet selv om du er i forhold.

Frihet under ansvar, er det noe som heter.

Hadde ikke min mann gitt meg dette, så hadde jeg aldri valgt å gifte meg med ham.

-Og hvorfor kan du ikke studere selv om du er i forholdet?

Du er sikker på at dette ikke bare er en masse unnskyldninger da?

Kanskje du rett og slett ikke elsker ham nok til å få alle disse forpliktelsene?

Uansett, lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jo vi alle har slike tanker av og til tror jeg! Men vær deg selv bevisst nå! Om du tenker sånn nå så burde du ikke prøve å få barn enda! Det er mitt råd!

[moonmood]

For det første er det selvfølgelig som de andre sier: Du vet best til slutt.

Jeg er også enig hva de andre sier med barn osv.

Men, det er en ting som slår meg, som jeg egentlig ikke har tatt noen kontant stilling til, og det er spørsmålet om det er normalt eller ikke.

Jeg har fått inntrykket i flere samtaler at jenter som har bundet seg tidlig (dette gjelder kanskje også menn? eller gjelder det oss uansett? ) uten å ha hatt noen partnere før de virkelig binder seg blir rastløse. Og da kanskje på din måte. Spesielt tenker jeg her på behov for å være singel igjen, behov for å prøve flere partnere osv.

Nå kjenner jeg ikke din situasjon, og meningen er ikke å generalisere, men jeg synes ikke inntrykket mitt bare er tatt ut i fra lufta. Men, heldigvis er vi jo veldig forskjellige.

Mer har jeg ikke å si om den saken, bortsett fra at "Den som sier adjø til sin vilje, den sier adjø til seg selv" ( Jonas Lie )