Mulig arrangert ekteskap ikke er så ille?

[Nettinettet]

Jeg er på vei til Oslo for å ha litt meg-tid, en date og noen kundemøter. Taxisjåføren som kjørte meg til toget spurte hva jeg jobbet med, og når jeg sa hva jeg jobbet med så spurte han meg om meningen min når det kommer til arrangert ekteskap. Han hadde selv fått valget om han ville finne kjærligheten selv eller om foreldrene skulle hjelpe til med å finne en bra kone for han. Han valgte nummer to. Altså at foreldrene valgte for han, og han er kjempe lykkelig. Det eneste han ville var å ha en samtale med henne før de skulle gifte seg, og det fikk han. Der følte han at hun virkelig var en flott dame med like meninger som han og de gjennomførte ekteskapet.

Jeg tenker at arrangert ekteskap (gjort på en god måte) kan være litt som Matchmaking eller spleising som vi sier på norsk. Jeg spleiset selv ett par i forrige måned og ble overrasket over hvor enkelt det egentlig var, fordi jeg ser ting utenfra og ikke er følelsesmessig engasjert, og kjenner begge menneskene slik at jeg vet hva de står for. Det gjør man ikke når man dater på egenhånd.

Hva tenker dere? Vil dere helst lete selv, eller kunne dere ha blitt spleiset med noen?

Hvis noen kjenner noen som kan passe til meg så rop ut, for jeg spleises gjerne!! hehe

[Gjest Faerunpedia]

Da jeg var i India var det mange unge som sa at de syntes dette var en grei ordning, foreldrene kjente dem godt etc.

Jeg vet at mine foreldre hadde funnet menn til meg jeg ikke hadde vært interessert i , min smak for menn er veldig ulik hva min mor hadde ønsket seg som svigersønn (trauste nordmenn med bergansklær som tilbringer all fritid i skog og mark - nei takk..) så hadde nok ikke funket for meg. Vennene mine kunne kanskje funnet en bedre match, men tror ikke helt det hadde fungert det heller.

[AnonymBruker]

Du tar vel egentlig opp flere temaer her. Ren matchmaking er noe annet enn arrangert ekteskap, men ser at de kan ha noen fellesnevnere. Arrangerte ekteskap dreier seg som regel om at foreldre eller noen som står bruden/brudgommen veldig nær finner en passende ektefelle. Men det stikker ennå litt dypere enn det, ved arrangerte ekteskap så blir familiene til ektefellene mye tettere integrert i mange kulturer, mer enn i typisk vestlig kultur. I mange tilfeller er det i praksis snakk om å slå sammen to familier, så konsekvensene stikker mye dyptere enn matchmaking. I tillegg så dreier det seg jo tross alt om å gifte seg, matchmaking kan bare være uforplitkende dating. Men så lenge arrangerte ekteskap gjøres frivillig (bruden og brudgommen blir spurt på forhånd om foreldrene kan finne en partner, støtter ikke på noe vis tvangsekteskap som er en ekstrem form av arrangerte ekteskap) så kan det være av det positive, har også truffet mange utenlandske par som er fornøyde med det og lykkelige i dag.

For min egen del kan jeg godt bli spleiset, men det kommer litt an på hvordan det gjøres. Ville foretrukket at venner introduserer meg for noen som de tror kan passe for meg, og så kan man ta det derfra. Ville derimot ikke likt at de presser på for å fortsette å date noen der det føles unaturlig.

Du vil spleises? Men hva er du? Vestkantberte eller eksosrype?

Anonym poster: f7138e3dfda7ad8a31b9df67a39c2785

[Nettinettet]

Da jeg var i India var det mange unge som sa at de syntes dette var en grei ordning, foreldrene kjente dem godt etc.

Jeg vet at mine foreldre hadde funnet menn til meg jeg ikke hadde vært interessert i , min smak for menn er veldig ulik hva min mor hadde ønsket seg som svigersønn (trauste nordmenn med bergansklær som tilbringer all fritid i skog og mark - nei takk..) så hadde nok ikke funket for meg. Vennene mine kunne kanskje funnet en bedre match, men tror ikke helt det hadde fungert det heller.

Men kan det ikke hende at de kanskje hadde sett hva du egentlig kunne fungert sammen med, kontra hva du selv har lyst på?

[Nettinettet]

Du vil spleises? Men hva er du? Vestkantberte eller eksosrype?

Anonym poster: f7138e3dfda7ad8a31b9df67a39c2785

Finnes det ingen mellomting?? hehe

Jeg vet at mange i India bruker en matchmaker når de skal finne den rette for barna også. Selvfølgelig er det slik du nevner at familier ser verdien i å spleise familiene, men mange setter også barnas lykke først. Dermed kontakter de også en tredjepart som gir sin vurdering av hvordan de vil passe sammen.

Endret 5. mai 2013 av Sulosi

[Gjest Faerunpedia]

Men kan det ikke hende at de kanskje hadde sett hva du egentlig kunne fungert sammen med, kontra hva du selv har lyst på?

For min del nei. Moren min har vel alltid ønsket at jeg var litt mer A4 enn jeg er, og ønsker vel en svigersønn som er deretter. Hun vil at jeg lever et rolig liv på landet, tilbringer fritiden i naturen og feriene på hytten. Jeg er mye mer rastløs, liker storbyer og motorsykler bedre enn natur. Jeg kan si ganske sikkert at de mennene hun mener passer til meg, ikke er de jeg passer med. Men det fins sikkert foreldre som ser barna bedre som de er og prøver å finne en partner som passer dem istedet for hva de selv ønsker. Jeg kan kun snakke for mine foreldre.

[Nettinettet]

For min del nei. Moren min har vel alltid ønsket at jeg var litt mer A4 enn jeg er, og ønsker vel en svigersønn som er deretter. Hun vil at jeg lever et rolig liv på landet, tilbringer fritiden i naturen og feriene på hytten. Jeg er mye mer rastløs, liker storbyer og motorsykler bedre enn natur. Jeg kan si ganske sikkert at de mennene hun mener passer til meg, ikke er de jeg passer med. Men det fins sikkert foreldre som ser barna bedre som de er og prøver å finne en partner som passer dem istedet for hva de selv ønsker. Jeg kan kun snakke for mine foreldre.

Ja da skjønner jeg at det ikke ville gått. Jeg ser bare at veldig mange jeg snakker med finner ut at det de søker etter, egentlig ikke er det som vil gjøre dem lykkelig.

[AnonymBruker]

Er så lei av ordet lykke, eller lykkelig. Særlig på facebook er det latterlig oppbrukt, og ikke troverdig i det hele tatt.

Som om det å være lykkelig er en vedvarende tilstand. Feil.

Tilfreds er et mye bedre ord:) Lykke er noe som kommer til en nå og da, som en karamell på en måte:)

Anonym poster: 83175aa2f4d139160e7b4d722347007f

[Sweet77]

Jeg tror ikke arrangert ekteskap behøver å være ille, for mange tror jeg til og med det kan være den beste løsningen.

Jeg tenker at arrangement dreier seg nesten utelukkende om tillit, som igjen er bygd opp gjennom en hel barndom. Men en barndom kan - velbegrunnet - skape det motsatte av tillit også. I så fall er det ikke disse, foreldrene altså, man vil ha til å finne en ektefelle for seg.

Så det følger noen betingelser med for min del.

For det første må det være valgfritt, altså at man ikke presses til det på noen måte men at det er like godtatt å velge å finne sin egen.

For det andre må det være greit å bestemme selv om man skal ha en date-periode etter at det er plukket ut en person, eller om man skal nøye seg med ett møte, slik som taxi-sjåføren din.

For det tredje må det være greit å trekke seg ut når som helst i prosessen.

For det fjerde må det være akseptert å skille seg dersom ekteskapet ikke fungerer.

[AnonymBruker]

Gode punkter, Flair.

Jeg er enda en av dem som ikke nødvendigvis er fremmed for arrangert ekteskap, men som har foreldre jeg tviler på at ville funnet en god partner til meg. De kjenner meg rett og slett ikke godt nok. De ser bare den siden av meg jeg velger å vise familien, mens vennene mine får se hele pakka.

Matchmaking, derimot, hadde vært fint.

Anonym poster: 37119dbb152988d32cab1b588354bd0f

[Steinar40]

Matchmaking er visstnok big business i Kina også.

Er vel ikke så rart egentlig.

Pluss at de bruker sinnssyke beløp på bryllupet. Det ække akkurat like smart.

Endret 4. mai 2013 av Steinar40

[sofie777]

Jeg hadde vært for matchmaking med de forbehold (og kanskje andre) som Flair nevner. Kanskje det burde vært en nettside der foreldre kunne funnet potensielle svigersønner/-døtre og at samtalene gikk mellom begges foreldre første gang? Det hadde eliminert de fleste som er ute etter ONS skulle jeg tro. Og en profiltekst ville vært mye mer ærlig, ikke noe "jeg elsker skog og mark" og så ser vedkommende bare på tv hele dagen og knapt et naturprogram.

[Nettinettet]

Er så lei av ordet lykke, eller lykkelig. Særlig på facebook er det latterlig oppbrukt, og ikke troverdig i det hele tatt.

Som om det å være lykkelig er en vedvarende tilstand. Feil.

Tilfreds er et mye bedre ord:) Lykke er noe som kommer til en nå og da, som en karamell på en måte:)

Anonym poster: 83175aa2f4d139160e7b4d722347007f

For meg kan ikke tilfreds sammenlignes med lykkelig, men det er sikkert fordi betydningen av ordet ikke er positivt nok for meg. Når jeg er tilfreds så har jeg det greit, når jeg er lykkelig har jeg det supert. Ingen kan ha det supert hele tiden og ingen kan være lykkelig hele tiden, men å leve et livet i tilfredshet uten lykketoppene er ikke noe liv for min del.

[Sulosi]

Tråden er ryddet for reklame.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Arrangerte ekteskap er helt greit, det. Ikke noe jeg ville valgt selv, men har ikke noe problem med at det kan passe andre. Ser at det kan ha en rekke positive sider også.

Anonym poster: de5deb4ab5f9ac2b24ef80222264e19c

[Cordelia]

Tja, arrangert matchmaking hadde nok vært bedre. Men selv om foreldrene mine kjenner meg ganske godt, så tror jeg nok heller jeg hadde foretrukket at gamle studievenner/nårmeste venner generelt hadde tatt det valget for meg. De kjenner meg bedre på det området.