Hvordan takle folk man ikke liker på best måte?

[Gjest Gunn]

Jeg er en person som som regel går veldig godt i lag med allslags mennesker. Men av og til møter jeg folk jeg ikke liker, det skjedde ganske nylig da jeg fikk en ny kollega. Jeg har gitt vedkommende mange sjanser, men jeg greier liksom ikke personligheten, i tillegg har vedkommende en tendens til å rakke ned på det jeg gjør og det jeg er med på. Jeg vet at det er mange av våre andre kolleger som føler det på samme måte. Det som ofte skjer når vedkommende er til stede er at h*n tar veldig stor plass, og da blir jeg bare stille og mutt.. Hvordan skal jeg greie å takle dette på en bedre måte?

[Gjest Kv84]

Endre fokus. Heller konsentrere deg om alle andre kollegaene som du komme overens med.

[Gjest Maria]

Se inn i deg selv og slutt å fokusere på andre.

[AnonymBruker]

Fokuset, er jo helt klart en pekepinn da.

Jeg ville ha fokusert mer på alle de andre kollegaene og ignorert denne personen så langt det går.

Aldri noe snakk om ikke-jobb relaterte ting og kun korte og konkrete svar.

Enten det er en tilbakemelding på en spydighet eller et genuint spørsmål.

Så vil nok vedkommende kanskje innse selv at h*n tar litt stor plass.

Hva mener de andre kollegaene om dette vesenet da?

Er det kun du som misliker h*n eller er dere flere?

Anonym poster: 0b35631398223a81a6b3d018e5f52a71

[AnonymBruker]

Jeg har en slik kollega. Jeg har endt opp med å spise lunsj på kontoret fordi hver lunsj blir en kamp om oppmerksomhet mellom han og en til som er litt på samme måte og det er bare så slitsomt at jeg trekker meg heller tilbake.

Anonym poster: b7b935fceafffb0be5e890fc4a38aba3

[super-s]

Forhold deg minst mulig til personen, og prøv å ikke fokusere på alt det du misliker med ham/henne. Hvis man begynner å irritere seg over ting så vil det etterhvert bli altoppslukende og man føler man holder på å klikke til slutt. Bare aksepter at personen eksisterer og at h*n er som h*n er, og hold deg unna så mye som mulig! Og prøøøv å finn et eller annet positivt om han/henne.

Det er det jeg prøver å gjøre når det kommer til folk jeg ikke liker men som jeg må forholde meg til.

[AnonymBruker]

Har også en slik kollega som ts beskriver. Jeg, og flere med meg, synes hun er uhøflig, brautende, høyrøstet og direkte uforskammet noen ganger. For å overleve, så har jeg bestemt meg for å være ekstra hyggelig, smile, si "god morgen" osv, men som sagt før her, overse og ignorere mest mulig i løpet av dagen. Fordi om hun oppfører seg dårlig, så trenger ikke jeg gjøre det samme.

Anonym poster: 52d067abecb6f2339efebbfe1abb7516

[Hapa]

Prøv å forholde deg til personen på en profesjonell måte dersom dere må jobbe sammen på prosjekter etc. Utover det fokuserer du på de menneskene du går bedre sammen med og trives med på arbeidsplassen. Dersom personen behandler deg direkte dårlig kan du si i fra til ham/henne at du ikke under noen omstendighet godtar slik oppførsel (igjen på en profesjonell måte).

[AnonymBruker]

De som jeg har snakket med om det mener i stor grad det samme som meg, det er litt ok da.. Da vet jeg at min oppfatning er mer riktig. Tusen takk for alle tilbakemeldinger! Prøver i stor grad å ignorer h*n, men skal slutte å irritere meg, er ikke verdt det merker jeg! TS

ps: var på lånt pc før i dag, derfor det var posta som gjest.

Anonym poster: b3a14debdd43761d839a2acdec9c8c39

[Cata]

Unngå dem så mye som det er praktisk mulig, og ellers være høflig og vennlig uten å innby til noe nærmere bekjentskap.

[ViljaH]

Jeg er høflig, og holder så stor avstand jeg kan for å minske slitasjen. Men-jeg har aldri slengt dritt om personen, eller spurt kolleger om de også synes personen er pyton. Andre må gjerne få være med h*n, jeg har ikke noe behov for å ødelegge arbeidsmiljøet for h*n. Jeg vil ikke bidra til et dårligere arbeidsmiljø, at det blir en slarvplass hvor folk driver og ekskluderer.

[Gjest vilma2000]

Jeg er i en venninnegjeng på 10 jenter som treffes to-tre ganger i måneden for middager, vin osv. Hun ene i gjengen min misliker jeg SÅ sterkt! Hun er frekk, mener at alt hun gjør og sier er det rette, ser ned på mennesker som ikke har samme "status" som oss og har generelt et ubehagelig vesen. Hun gjør og sier ting som er på kanten, men aldri slik at jeg kan ta henne på det. Har mange ganger vurdert å ta opp med henne at jeg syntes hun oppfører seg dårlig, men har ikke konkrete nok eksempler. Kan liksom ikke si "du guri, du er et dårlig menneske". Redningen ble da jeg bestemte meg for å slutte å snakke om henne til kjæresten min og andre venner. Det å klage og hisse seg opp gjør at man blir mer bevist på hatet. Etterhvert har det bare begynt å skrelle av meg. Jeg ignorerer henne når hun kommer med usaklig utsagn og gir henne ikke respons om hun prøver å dra i gang en ufyselig samtale. Jeg tror det derfor kan være bedre for dere på jobben om dere slutter å hisseg hverandre opp over dette menneske. Ta personen på konkrete episoder, da jekker han/hun seg litt ned. Hvos det bare er fordi personen er irriterende må man bare prøve å leve med det. Men det er vanskelig!!

[I Grosny]

i tillegg har vedkommende en tendens til å rakke ned på det jeg gjør og det jeg er med på.

Jeg synes du skal si at den nedrakkingen er uønsket.

Samtidig kan du tenke at det dårlige som kommer ut av den kjeften ikke har noe med deg å gjøre, denne nedpratingen er bare en teknikk for å forsøke å løfte fram seg selv på andres bekostning, eller for å få ut dritt som ligger og presser på.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tatt opp med andre kolleger hva jeg synes om h*n, men når folk kommer til meg og sier hva de mener, så sier jeg meg enig siden jeg er det. Men skal slutte å prate om h*n hjemme med kjæresten min, det er nok lurt ja Vil ikke at det skal stjele energien og overskuddet mitt. Takk for alle svar og gode råd!

TS

Anonym poster: b3a14debdd43761d839a2acdec9c8c39