"Jeg vil heller få fysisk utløp for frustrasjonen enn å snakke med deg om det."

[AnonymBruker]

Hver eneste gang jeg tar opp noe negativt i forholdet ender det med at mannen min går. Når jeg spør hvorfor sier han "Jeg vil heller få fysisk utløp for frustrasjonen enn å snakke med deg om det.". Han går ut og hogger ved og "biter det i seg og glemmer hele greia".

Jeg forstår ikke reaksjonen. Jeg foretrekker å si rett ut og fortelle hvordan det føles. F.eks. "når du sier til meg at huset er rotete så føler jeg at du forventer at jeg skal ta alt husarbeidet og det synes jeg er utimelig. Hva tenker du om det?". Men da bare går han.

Er dette kjønnsforskjeller?

Burde jeg bare bli vant til det? I såfall, hvordan?

Det er ikke slik at jeg tar opp abdolutt hver minste ting, men om det er noe som har irritert meg en stund synes jeg det er bedre å fortelle han det slik at han har en mulighet til å gjøre noe med det, eller da er han i det minste klar over det. Jeg prøver å ikke kritisere han, men er det ikke lov til å si i fra om at man ikke liker å bli avbrutt eller at han alltid skal gjøre ting på sin måte og at det hadde vært fint om han kunne vurdere å ta til seg andres innspill? Jeg setter veldig pris på å bli fortalt at uvanen min med å tromme med fingrene er skikkelig irriterende for andre. Eller at jeg kan være ganske treg med å planlegge, jeg var faktisk ikke klar over det selv før en kollega sa i fra.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor han nekter å snakke med meg om slike ting.

Anonym poster: 9786211749f614bcccef9a6e38d20b0e

[AnonymBruker]

Folk takler ting på forskjellige måter, og det handler ikke om kjønnsroller. Men han bør kunne sette seg ned og snakke om ting! Det er viktig med kommunikasjon, og du må passe på at du også snakker voksent og ikke hever stemmen

Anonym poster: f29bdac7639f54c5195736d3e40cc6c4

[Gjest Murica]

Jeg er nok mer lik din mann.

Jeg er ikke noe flink til og har aldri vært flink til å utrykke meg muntlig.

Så det jeg sier ender fort opp med å taes som frekt eller negativt, selv om det ikke er ment som det. Så jeg har lært meg å bite tenna sammen og gjøre noe annet til jeg roer meg.

[AnonymBruker]

Bør jeg foreslå at vi skriver ned tingene istedet? Da skriver vel jeg et par siders utredning om positive og negative aspekter før jeg konkluderer. Burde jeg lære meg å kun komme med konklusjonen uten begrunnelse?

Anonym poster: 7c97f47550b6c08e9407e2c11ce3ca63

[AnonymBruker]

Menn drar ut på byen og slår ned hverandre. Kvinner maser i hjel folk. Det er kjønnsforskjellene.

Anonym poster: 65499d4e073ad0ce14e1213fa816e1d9

[AnonymBruker]

Kommunikasjon bør være basisen i et sunt og godt forhold, slik jeg ser det.

Men kanskje han ikke er vant med å få det slik han vil i en diskusjon? Høres og ut som at han blir lett sint. Kanskje det er et problem for han? Veldig bra at han tar ut aggresjonen ved å hugge ved, men har du prøvd å prate med han etter han har fått ut litt damp? Hva med å spørre han hva som er grunnen til at han ikke vil prate om ting?

Menn drar ut på byen og slår ned hverandre. Kvinner maser i hjel folk. Det er kjønnsforskjellene.

Anonym poster: 65499d4e073ad0ce14e1213fa816e1d9

Jeg tror faktisk jeg ville foretrukket å bli slått ned, for det å bli mast i hjeeel er noe av det verste jeg vet! :-P

Anonym poster: 05b7ca46357aa825df79bf8f07853854

[Gjest Pet]

Hver eneste gang jeg tar opp noe negativt i forholdet ender det med at mannen min går. Når jeg spør hvorfor sier han "Jeg vil heller få fysisk utløp for frustrasjonen enn å snakke med deg om det.". Han går ut og hogger ved og "biter det i seg og glemmer hele greia".

Jeg forstår ikke reaksjonen. Jeg foretrekker å si rett ut og fortelle hvordan det føles. F.eks. "når du sier til meg at huset er rotete så føler jeg at du forventer at jeg skal ta alt husarbeidet og det synes jeg er utimelig. Hva tenker du om det?". Men da bare går han.

I stedet for å begynne å blande inn følelser når han sier at det er rotete, så kan du vel helle be ham om å rydde? Eller spørre om dere skal rydde sammen? Hvorfor begynne å legge ut om følelser? Det er sikkert derfor han går, fordi det blir føleri uansett hva han sier. Prøv en litt mer praktisk tilnærming.

[Gjest Gjest]

http://www.webpsykol...ssiv-aggresjon/ Perfekt måte å kontrollere andre på.

[Steinar40]

Hver eneste gang jeg tar opp noe negativt i forholdet ender det med at mannen min går. Når jeg spør hvorfor sier han "Jeg vil heller få fysisk utløp for frustrasjonen enn å snakke med deg om det.". Han går ut og hogger ved og "biter det i seg og glemmer hele greia".

Jeg forstår ikke reaksjonen. Jeg foretrekker å si rett ut og fortelle hvordan det føles. F.eks. "når du sier til meg at huset er rotete så føler jeg at du forventer at jeg skal ta alt husarbeidet og det synes jeg er utimelig. Hva tenker du om det?". Men da bare går han.

Er dette kjønnsforskjeller?

Burde jeg bare bli vant til det? I såfall, hvordan?

Det er ikke slik at jeg tar opp abdolutt hver minste ting, men om det er noe som har irritert meg en stund synes jeg det er bedre å fortelle han det slik at han har en mulighet til å gjøre noe med det, eller da er han i det minste klar over det. Jeg prøver å ikke kritisere han, men er det ikke lov til å si i fra om at man ikke liker å bli avbrutt eller at han alltid skal gjøre ting på sin måte og at det hadde vært fint om han kunne vurdere å ta til seg andres innspill? Jeg setter veldig pris på å bli fortalt at uvanen min med å tromme med fingrene er skikkelig irriterende for andre. Eller at jeg kan være ganske treg med å planlegge, jeg var faktisk ikke klar over det selv før en kollega sa i fra.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor han nekter å snakke med meg om slike ting.

Anonym poster: 9786211749f614bcccef9a6e38d20b0e

Det første jeg tenker på er at han trolig ikke ser noe problem før du tar det opp. Og da blir du problemet for han.

[AnonymBruker]

Han må være villig til å høre på det du har å si, men at han selv får best utløp for frustrasjon ved å hugge ved synes jeg da er helt i orden. Det er ikke sånn at han holder det inne, han får jo faktisk ut frustrasjonen på den måten. Det virker som du ser veldig ned på hans måte å reagere på, selv om den kan være like sunn og effektiv som din.

Igjen: Han må selvsagt høre på det du sier, og svare deg når du spør om ting. Det er din måte å reagere på. Han må imidlertid få reagere på sin måte også.

Og ja, det er kjønnsforskjeller. Det finnes både menn som liker å prate dypt ut og finnes kvinner som reagerer som din mann, men det er klart det er en tendens at menn oftere reagerer på den måten enn kvinner.

Anonym poster: 6830a0453d5242345ff148bb5b513ef9

[AnonymBruker]

In America - talk is cheap!

Er ganske lik din mann, foretrekker fysisk "aggresjon" over muntlig. Hvis jeg bare prater er jeg like sur etterpå, men en tur i vektene og jeg er blid og glad. (eller hvertfall litt bedre humør)

Anonym poster: 59bfadfb0db2be4518cee91fada635e9

[AnonymBruker]

Mafakkah, If you really feelin froggish, leap !

Anonym poster: 4839b3e913ded2354d5c584cf54d7cf1

[Kjempeliten]

Kan hende han tar det verre enn det er.. når du sier "når du sier til meg at huset er rotete så føler jeg at du forventer at jeg skal ta alt husarbeidet og det synes jeg er utimelig. Hva tenker du om det?" så skyver du på en måte skylda over på han igjen, når han har kritisert deg. Du kan heller spørre han hva han syns dere begge kan gjøre med at det er rotete. Du kan komme med konkrete forslag, og han kan si seg enig eller uenig, hvis det er vanskelig for ham å si noe selv..

Er enig med hva noen andre her sier om at det blir mye føleri... Jeg vet ikke hva jeg hadde svart på et slikt spørsmål selv en gang, jeg hadde følt meg trengt inn i et hjørne og angra meg på at jeg sa det jeg sa. Det åpner ikke akkurat for en god dialog.

[AnonymBruker]

Jeg brukte mange år på å lære meg å sette ord på følelsene og har bestandig fått høre at hvis man ikke setter ord på følelsene så blir de liggende der og ulme. Da jeg var yngre sa jeg heller "Nå synes jeg det er rotete her.", men dette har jeg klart å ta tak i etter at mange har kommentert at de oppfatter det som kritikk og at de foretrekker at jeg forklarer hvorfor jeg sier det. Når jeg spør mannen min "Hva tenker du om det?" så er det jo for å signalisere at jeg er ferdig med å snakke, og at jeg er interessert i hans mening (eventuelt om han ikke bryr seg). Jeg er jo ikke tankeleser så hvordan kan jeg vite om han ikke ser på det som et problem hvis han ikke sier det?

Men hvis metodene jeg har lært ikke åpner for en god dialog, hva gjør det da?

Anonym poster: 7c97f47550b6c08e9407e2c11ce3ca63

[Steinar40]

Jeg brukte mange år på å lære meg å sette ord på følelsene og har bestandig fått høre at hvis man ikke setter ord på følelsene så blir de liggende der og ulme. Da jeg var yngre sa jeg heller "Nå synes jeg det er rotete her.", men dette har jeg klart å ta tak i etter at mange har kommentert at de oppfatter det som kritikk og at de foretrekker at jeg forklarer hvorfor jeg sier det. Når jeg spør mannen min "Hva tenker du om det?" så er det jo for å signalisere at jeg er ferdig med å snakke, og at jeg er interessert i hans mening (eventuelt om han ikke bryr seg). Jeg er jo ikke tankeleser så hvordan kan jeg vite om han ikke ser på det som et problem hvis han ikke sier det?

Men hvis metodene jeg har lært ikke åpner for en god dialog, hva gjør det da?

Anonym poster: 7c97f47550b6c08e9407e2c11ce3ca63

Du gjør ikke noe galt i måten du kommuniserer på.

Problemet er at han syns at du kan ta alt husarbeidet. Han er med andre ord ikke noe interessert i å gjøre noe husarbeide, og han er derfor heller ikke noe interessert i å diskutere dette med deg. Derfor går han.

På samme måte er det når du tar opp noe annet negativt i forholdet. Han ser ikke på det som noe problem så lenge du fikser det, og ikke plager han med det.

Egoisme kalles sånt.

Slik oppfatter jeg din situasjon.

[Gjest Meg]

Les "menn er fra mars, kvinner er fra Venus"

Anbefales!

[I Grosny]

Jeg foretrekker å si rett ut og fortelle hvordan det føles. F.eks. "når du sier til meg at huset er rotete

Anonym poster: 9786211749f614bcccef9a6e38d20b0e

Når han sier til deg at huset er rotete så kan du svare f.eks:

-sånt skjer.

eller

-skal jeg avertere etter hushjelp?

eller

- det har du rett i. Egentlig er det litt dumt at ingen av oss har overskudd til å rydde.

eller

- kanskje det går bedre hvis vi begge to skynder oss å smårydde umiddelbart når rot oppstår?

Kanskje dere ikke har den rette stemningen når dere rydder. Å rydde sammen med sin kjære kan være en hyggelig opplevelse, krydret med fleiping, tullprat, kyss og erotikk. Det spiller egentlig ingen rolle hva man gjør , men hvem man gjør det med betyr noe.

En ting om prating. Det som er slitsomt i stua kan være mindre stress i senga, fordi man roer seg med å ta på hverandre, og nyte nærheten. Praten går saktere og mindre intenst da.

Til slutt. Det er fint at han avreagerer med vedhogging. Det er også en jobb som må gjøres. Kanskje det er grei arbeidsfordeling at far hogger ved mens mor rydder?

Endret 4. mai 2013 av I Grosny

[Gjest Tekola]

Ryddet for innlegg av utestengt bruker.

Tekola, mod.

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, men tror ikke det er kjønnsforkjell i dette tilfellet. Jeg er kvinne og jeg foretrekker også fysisk utløp, men kan kanskje snakke etter å ha fått utløp og roet meg ned igjen, om det er noe som må snakkes om for å løses.

Men du kan jo bare spørre mannen din at du ser han foretrekker fysisk utløp når du prøver å ta opp utfordringer dere har i forholdet, og at det er greit, men at du savner å finne en løsning på problemet. Han må jo få gjøre utløp på en måte som funker for ham, men samtidig må dere jo komme til en løsning på et eller annet vis.

Anonym poster: 93dd8cf6ca3b2db37033a505e9102d4b