Slutt med kjæresten for hundrede gang

[Gjest Gjest]

Nå er det slutt med kjæresten min, noe som skjer ofte og vi blir sammen igjen. Hver gang vi blir sammen igjen så blir vi enige om hvordan vi skal ha det fremover, men vi begynner fort å krangle og det blir slutt igjen.

Hjertet mitt er veldig skjørt fra før, da det tok meg 6 år å komme over eksen min.. Og hver gang det blir slutt så blir hele kroppen min som en zombie og jeg føler ofte at jeg har lyst til å dø. Forstår ikke hvordan en person som liksom skal elske meg kan la meg gå igjennom det her så ofte som han gjør. Alt han sier og hvordan han oppfører seg når vi krangler og når det blir slutt (dette gjelder kanskje meg også) ødelegger liksom hele forholdet vårt.. Vi ble enige om at neste gang det ble slutt så skulle det være slutt for godt.. Og jeg vet jo ikke om vi blir sammen igjen eller ikke, vet ikke om jeg har lyst til det eller ikke heller.. Har liksom sett for meg at han er mannen i livet mitt, men jeg vet ikke lenger. Han sårer meg veldig ofte fordi han sier og lover meg mye, også gjør handet motsatte og gir faen i alt han har lovet meg.. Så jævlig ustabil, og ofte blir han til en person jeg ikke kjenner igjen og ikke vil ha noe med å gjøre...... Vet ikke hva jeg skal gjøre, skulle ønske jeg aldri hadde møtt han her. Har liksom lagt hele livet mitt i det forholdet her og vi har vært sammen bare 10 mnd.... Hvordan kan jeg komme meg vekk fra alle tanker om han? Håper noen kan hjelpe meg litt, vil få han helt vekk fra livet mitt. Selv om jeg tror/trodde jeg elsker han, så klarer jeg ikke mer av denne berg og dalbanen..

[dobri123]

Tenk at om dere blir sammen igjen så blir det mest sannsynlig slutt igjen også. Da må du igjen gå igjennom det samme vonde som du gjør nå.

Er det virkelig verdt det i lengden? Du kan jo aldri føle deg trygg i et forhold med denne gutten (ja, jeg sier gutt for dere høres ikke gamle ut med tanke på oppførselen) Du vil alltid være usikker på om dette er rett og du kan aldri være sikker på når det plutselig blir slutt igjen.

Et brudd er vondt, men ti brudd er verre. Det er jo helt klart ikke verdt det i lengden. Jeg hadde ihvertfall aldri orket den usikkerheten i et forhold.

[LillaFrosk]

Bare kom deg vekk - uten å se tilbake. Jeg vet det er litt vondt i starten, og gjerne veldig vanskelig.. Men du blir ikke å angre på det når du først er kommet ut. For å gjøre det lettere, så kan det være lurt å finne på masse med andre mennesker. Ikke steng deg selv inne med tankene dine, men heller være ute med venner og familie.

[AnonymBruker]

Dette hørtes ut som en grådig dårlig vane da. Hvor mange ganger har dere gjort dette?

Dere burde jo virkelig ta hverandres hint og se på situasjonen litt.

Kanskje dere burde være fra hverandre en stund, siden dere åpenbart ikke klarer å være sammen en stund. Og ikke løp tilbake med en gang det første savnet dukker opp. Føl heller litt på det.

Så når dere har gitt det litt tid. Litt god tid gjerne. Så kan dere jo kanskje vurdere det igjen?

Anonym poster: a5147ba653f955c62b7b79af598cf784

[Gjest Gjest]

Hei ts, høres ut som han typen jeg har holdt på med ( tråden oppdaget det igjen ). Han er akkurat som du beskriver. Var det han som sa slutt, eller begge? Har dere et lidenskapelig forhold?

Han jeg så, var det slutt med igår, vi kranglet, jeg var veldig sint på han, blandet med at jeg gråt og holdte rundt han, men jeg klarer ikke stole på han, hovedproblemet vil jeg si. Føler han gjør som han vil, når han vil...Han vet jeg trenger tillit, men gjør ingenting for å gi meg det..da stopper alt opp fra min side...

Hva krangler dere om ts? Kjenner igjen den vonde følelsen. Vondt i hjertet jeg og. Hadde så lyst til å mld han idag, si bl.a at jeg vet han har sett en annen dame bak ryggen min, men klarte å holde meg. Jeg gikk i sinne fordi han sa noe veldig sårende til meg. Kjenner meg igjen i at vi kan såre hverandre dypt når vi krangler.

Hva utløste krangelen deres? Hvem tar ofte kontakt med hvem når det er over?

Du sier at han er ustabil..føler du han respekterer deg? Har dere ulike grenser, verdier, holdninger i forholdet generelt? Stoler du på han?

[Gjest huff]

omg.. kan du ikke holde historien din til din egen tråd? dette handler ikke om deg.

[Gjest huff]

omg.. kan du ikke holde historien din til din egen tråd? dette handler ikke om deg.

[dobri123]

omg.. kan du ikke holde historien din til din egen tråd? dette handler ikke om deg.

Med den innstillingen forstår jeg godt at det ofte blir slutt! Da fortjener du ikke bedre heller!

[Gjest navnelapp]

omg.. kan du ikke holde historien din til din egen tråd? dette handler ikke om deg.

Er du ts? I så fall: Så utriveleg du svarar! Gjest stiller jo masse relevante spørsmål. Usympatisk.

[Gjest anonym]

omg.. kan du ikke holde historien din til din egen tråd? dette handler ikke om deg.

Jo hvis det er samme person det er snakk om

[Gjest Gjest]

Det var ikke jeg som skrev den kommentaren

Jeg tror jeg rett og slett har levd i en slags drøm i håp at han alt skal bli "perfekt" en dag.. At han skal slutte å lyve for meg og være til å stole på. Men det motsatte skjer jo gang på gang, så jeg tenker at det er på tide å vokne opp og forstå at det aldri vil bli bra. Når vi har det bra har vi det helt perfekt, og det føles som jeg er i himmelen.. Og jeg vet at det kunne vært sånn hvis han hadde vært den han på en måte utgir seg for å være..

Vi krangler for det meste om nok så ubetydelige små ting og ting som har skjedd før. Jeg blir veldig fort lei meg av ting han (ikke) gjør og dette går jo utover han og det oppstår en krangel.. Men jeg tror at hvis han hadde vist at han var til å stole på så hadde vi gått tillit, og jeg hadde ikke reagert på alt han gjør.

Og akkurat denne gangen så gjorde han noe vi har kranglet om før. Sist gang lovet han at han ikke skulle gjøre det mer, men i går var det akkurat som alt han hadde lovet sist gang bare var bullshit. Hadde han brydd seg om forholdet så hadde han nok ikke gjort dette gang på gang, når han lover å la være. Følte meg skikkelig sviktet og gikk rundt å gråt på jobb for han var det største selvfølge at dette var greit, til tross for hva han hadde lovet.

Jeg er 100 % ærlig mot han og prøver å ikke gjøre ting som han ikke liker osv.. Så synes ikke jeg fortjener det motsatte tilbake.

Og, ja vi kan godt kalle han en gutt, fordi han er ikke spesielt moden! Og det er nok ikke samme gutten som en av dere snakket om heheh

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at alle gode ting er tre. Hvis dere ikke får ting til å fungere tredje gangen dere prøver å bli sammen igjen. så er det bare til å stikke. Jeg skjønner det er hardt med hjertesorg, men det virker ikke som om at dere to er som skapt for hverandre.

Hvordan du kan komme deg vekk fra tanker om han? Gjør det slutt med ham en gang for alle. Gi ham en ordentlig forklaring på hvorfor. Ikke ta telefoner etter det, og dropp å svare på meldinger. Ikke prøv å ta kontakt med ham. Prøv å komme deg ut med venninner for å finne på ting, eller kanskje du kan finne en ny hobby? Noe du må lære/fokusere på slik at du må bruke tid på det?

Anonym poster: f4223b7e617814734cc1862a303dea7a

[Gjest Gjest]

Ja, men jeg har ingen konsentrasjon, klarer så vidt å komme meg gjennom jobben fordi jeg er helt knekt innvendig. Har gått ned i underkant av 10 kg siden november, har dårlig matlyst og de gangene det er slutt så ligger jeg bare i sengen min og snuser og drikker vann, sover og våkner om hverandre uansett om det er dag eller natt, får ikke sove ordentlig, spesielt i om natten, også er jeg på jobb de dagene jeg jobber og kanskje møter venner, men da klarer jeg ikke konsentrere meg om annet enn bruddet..

[AnonymBruker]

Ja, men jeg har ingen konsentrasjon, klarer så vidt å komme meg gjennom jobben fordi jeg er helt knekt innvendig. Har gått ned i underkant av 10 kg siden november, har dårlig matlyst og de gangene det er slutt så ligger jeg bare i sengen min og snuser og drikker vann, sover og våkner om hverandre uansett om det er dag eller natt, får ikke sove ordentlig, spesielt i om natten, også er jeg på jobb de dagene jeg jobber og kanskje møter venner, men da klarer jeg ikke konsentrere meg om annet enn bruddet..

Jeg får vondt i meg når jeg leser dette.

Det er ingen som fortjener å gå rundt og føle på det sånn.

Og jeg forstår også veldig godt intensjonen din om prøve å ivareta illusjonen om et bra fremtidig forhold.

Men du sier det selv altså.

"Jeg er 100 % ærlig mot han og prøver å ikke gjøre ting som han ikke liker osv.. Så synes ikke jeg fortjener det motsatte tilbake."

Det ér bare bullshit det han driver med nå. Og dere kan gjerne prate sammen og prøve å bli enige om noe, men hva er ikke sannsynligheten for at dere havner på akkurat samme sted som nå igjen?

Menn er ofte grådig flink til å si akkurat "de riktige og fineste ordene" som fruen ønsker å høre.

Hvor mange av dem som mener de når de blir sagt er derimot en helt annen sak.

Fordi er det ikke lettere å bare si noe, hva enn, for å få slutt på kranglingen?

For å gjøre ting bedre igjen forhåpentligvis?

Jeg vet jo ikke hundre prosent om dette er riktig. Om det er sånn han er.

Men det kan virke litt som han ikke er så nøye på hva han sier og mener.

Anonym poster: a5147ba653f955c62b7b79af598cf784

[Gjest Gjest]

Ja, men jeg har ingen konsentrasjon, klarer så vidt å komme meg gjennom jobben fordi jeg er helt knekt innvendig. Har gått ned i underkant av 10 kg siden november, har dårlig matlyst og de gangene det er slutt så ligger jeg bare i sengen min og snuser og drikker vann, sover og våkner om hverandre uansett om det er dag eller natt, får ikke sove ordentlig, spesielt i om natten, også er jeg på jobb de dagene jeg jobber og kanskje møter venner, men da klarer jeg ikke konsentrere meg om annet enn bruddet..

Kjære ts,

var jeg som skrev at jeg var i samme situasjon ( som har et annet innlegg her, som ei kommenterte på en usympatisk måte... )

Det som er veldig likte med han du beskriver, og han jeg har sett, er at vi ikke har tillit til dem, tror dette er hoveproblemet. Du føler du ikke kan stole på han. Jeg føler heller ikke jeg kan stole på "min" og da kan enhver liten bagatell bli til en stor krangel. Jeg har fått bekreftet at jeg ikke kan stole på han , gang på gang, men har og som deg, levd i et håp om at han skal forandre seg. Det har han ikke gjort. Han har og løyet til meg, som du skrev at din også gjør. Det gjør noe med en, når en person lyver, sier noe, men gjør noe annet, tråkker på grensene dine.

Nå er situasjonene våre sikkert ulike på den måten at jeg aldri tok steget ut med han 100% fordi jeg hele tiden har følt at det har vært noe der jeg ikke kan stole på, har liksom kjent det på kroppen når jeg ikke er sammen med han. Nå har jeg fått vite i ettertid at mye av det jeg trodde, var rett. Jeg kan jo forstå at han kunne bli frustrert med meg seksuelt, men når han later som han venter på meg, men har en annen der, synes jeg det blir helt feil! Hva vet jeg om han evt vil se henne og, selv om jeg tar steget fullt ut...mest sannnsynlig siden han har hatt henne der lenge.

Nå vet jeg ikke hva din gjør som dere var enige om at han ikke skulle gjøre ( tenker kanskje han røyker hasj eller noe? eller er det f.eks nettdating bak ryggen din? ) Du trenger ikke skrive hva det er hvis du ikke vil. Uansett, hvis han har lovet deg å ikke gjøre noe, for så å gi blaffen i det , gjøre det allikevel, så gir han jo deg ingen grunnlag for tilliten du trenger, tvert imot.

Det er akkurat sånn jeg har følt det med han jeg så også. Han sier en ting, men kan plutselig gjøre det motsatte. Han kunne si en dag at han ville flytte inn med meg, gifte seg med meg, få barn med meg, mens neste dag kunne han være er eller mindre fraværende, sur , dra hjem til seg selv i all hast fordi han måtte gjøre ting. Som om han ikke takler noen form for forventning. Han er og fort rastløs, blir fort kjed, ting må liksom skje, han er utålmodig. Han trenger og mye bekreftelse. Det er nettopp det jeg tror med din og, at det er noe i han som utløser kranglingen. I mitt tilfelle føler jeg ofte at f.eks når vi har hatt det veldig fint : kjenner så igjen følelsen at vi kan ha det fantastisk når vi først har det fint, men så kommer det en type nedtur, fra hans side, plutselig skifter han mood, og da kommer de kjipe kranglene ...Som om han nesten blir en annen person. Jeg sier ikke at jeg er en engel alltid, men har sett at det har vært et mønster i at han blir veldig rastløs, så er vi borte fra hverandre ei stund, og jeg får dårlig magefølelse.

Kjenner meg og igjen at han sluker energien min. Han gjør masse av sine ting, klarer å skru av følelsene, mens jeg er mer som deg, blir veldig satt ut, klarer ikke gjøre så mye, og analyserer alt mulig...

Jeg tror det beste for deg nå er at du ikke har noe kontakt med han en periode. Bestem deg for at DU tar kontrollen nå. Virker som han ofte har den? Var det han som sa slutt nå, eller begge to?

Det jeg tenker i mitt tilfelle, er at jeg sliter med tilliten, og den MÅ være der har jeg bestemt meg for. Synes du skal si det samme til deg selv. Du vet med deg selv at du klarer ikke være i et forhold uten tillit. Det sliter deg ut! Ha fokus på deg og ditt fremover. Så kan du /dere evt se etterhvert, men da ville jeg tatt en samtale om det med tillit, at det må du ha, hvis ikke er det ingen vits lenger. Og hvem vet, kanskje hvis dere nå er ifra hverandre ei god stund, kanskje du kjenner at du egentlig ikke savner han så mye...

Jeg kjenner og at jeg har det vondt nå, bare to dager siden vi sa at det ikke er mer, han sa noe veldig sårende til meg, så jeg sa at han ikke skulle ta noe mer kontakt med meg, og dro/løp ut fra han. Kanskje jeg aldri hører fra han mer, men vi har og , som dere veldig store krangler, så man vet aldri...Det vondeste for meg nå, er at jeg tror han har sett en annen lenge bak ryggen min. Tror det er uforpliktende, ingen følelser der, men allikevel, jeg tenker at man kan jo få det...Så veldig smertefullt å tenke på at han bare går til ei anna, nå som jeg har det så vondt..

Har du følt at det har vært noen andre i bildet? ( du nevnte at du ikke stoler på han )

Jeg har bestemt meg for å ha mer fokus på meg selv, at jeg har det bra med meg selv og det jeg gjør fremover. Det synes jeg du og skal ha. Din eller min, fortjener ikke at vi skal legge hele livet vårt på vent pga noen drittesekker av noen menn! Vi fortjener bedre! Men jeg skjønner så godt smerten du nå kjenner, jeg er der selv.

[Gjest Gjest]

Jeg får vondt i meg når jeg leser dette.

Det er ingen som fortjener å gå rundt og føle på det sånn.

Og jeg forstår også veldig godt intensjonen din om prøve å ivareta illusjonen om et bra fremtidig forhold.

Men du sier det selv altså.

"Jeg er 100 % ærlig mot han og prøver å ikke gjøre ting som han ikke liker osv.. Så synes ikke jeg fortjener det motsatte tilbake."

Det ér bare bullshit det han driver med nå. Og dere kan gjerne prate sammen og prøve å bli enige om noe, men hva er ikke sannsynligheten for at dere havner på akkurat samme sted som nå igjen?

Menn er ofte grådig flink til å si akkurat "de riktige og fineste ordene" som fruen ønsker å høre.

Hvor mange av dem som mener de når de blir sagt er derimot en helt annen sak.

Fordi er det ikke lettere å bare si noe, hva enn, for å få slutt på kranglingen?

For å gjøre ting bedre igjen forhåpentligvis?

Jeg vet jo ikke hundre prosent om dette er riktig. Om det er sånn han er.

Men det kan virke litt som han ikke er så nøye på hva han sier og mener.

Anonym poster: a5147ba653f955c62b7b79af598cf784

Det er akkurat det, alt ved han er bare ord. Skjønner ikke at jeg bare ga faen i hele gutten første gang han jugde til meg. Men bedre sent enn aldri

[Gjest Miss]

Det er akkurat det, alt ved han er bare ord. Skjønner ikke at jeg bare ga faen i hele gutten første gang han jugde til meg. Men bedre sent enn aldri

Hvem av dere gjorde det slutt nå ts?

[Gjest Gjest]

Kjære ts,

var jeg som skrev at jeg var i samme situasjon ( som har et annet innlegg her, som ei kommenterte på en usympatisk måte... )

Det som er veldig likte med han du beskriver, og han jeg har sett, er at vi ikke har tillit til dem, tror dette er hoveproblemet. Du føler du ikke kan stole på han. Jeg føler heller ikke jeg kan stole på "min" og da kan enhver liten bagatell bli til en stor krangel. Jeg har fått bekreftet at jeg ikke kan stole på han , gang på gang, men har og som deg, levd i et håp om at han skal forandre seg. Det har han ikke gjort. Han har og løyet til meg, som du skrev at din også gjør. Det gjør noe med en, når en person lyver, sier noe, men gjør noe annet, tråkker på grensene dine.

Nå er situasjonene våre sikkert ulike på den måten at jeg aldri tok steget ut med han 100% fordi jeg hele tiden har følt at det har vært noe der jeg ikke kan stole på, har liksom kjent det på kroppen når jeg ikke er sammen med han. Nå har jeg fått vite i ettertid at mye av det jeg trodde, var rett. Jeg kan jo forstå at han kunne bli frustrert med meg seksuelt, men når han later som han venter på meg, men har en annen der, synes jeg det blir helt feil! Hva vet jeg om han evt vil se henne og, selv om jeg tar steget fullt ut...mest sannnsynlig siden han har hatt henne der lenge.

Nå vet jeg ikke hva din gjør som dere var enige om at han ikke skulle gjøre ( tenker kanskje han røyker hasj eller noe? eller er det f.eks nettdating bak ryggen din? ) Du trenger ikke skrive hva det er hvis du ikke vil. Uansett, hvis han har lovet deg å ikke gjøre noe, for så å gi blaffen i det , gjøre det allikevel, så gir han jo deg ingen grunnlag for tilliten du trenger, tvert imot.

Det er akkurat sånn jeg har følt det med han jeg så også. Han sier en ting, men kan plutselig gjøre det motsatte. Han kunne si en dag at han ville flytte inn med meg, gifte seg med meg, få barn med meg, mens neste dag kunne han være er eller mindre fraværende, sur , dra hjem til seg selv i all hast fordi han måtte gjøre ting. Som om han ikke takler noen form for forventning. Han er og fort rastløs, blir fort kjed, ting må liksom skje, han er utålmodig. Han trenger og mye bekreftelse. Det er nettopp det jeg tror med din og, at det er noe i han som utløser kranglingen. I mitt tilfelle føler jeg ofte at f.eks når vi har hatt det veldig fint : kjenner så igjen følelsen at vi kan ha det fantastisk når vi først har det fint, men så kommer det en type nedtur, fra hans side, plutselig skifter han mood, og da kommer de kjipe kranglene ...Som om han nesten blir en annen person. Jeg sier ikke at jeg er en engel alltid, men har sett at det har vært et mønster i at han blir veldig rastløs, så er vi borte fra hverandre ei stund, og jeg får dårlig magefølelse.

Kjenner meg og igjen at han sluker energien min. Han gjør masse av sine ting, klarer å skru av følelsene, mens jeg er mer som deg, blir veldig satt ut, klarer ikke gjøre så mye, og analyserer alt mulig...

Jeg tror det beste for deg nå er at du ikke har noe kontakt med han en periode. Bestem deg for at DU tar kontrollen nå. Virker som han ofte har den? Var det han som sa slutt nå, eller begge to?

Det jeg tenker i mitt tilfelle, er at jeg sliter med tilliten, og den MÅ være der har jeg bestemt meg for. Synes du skal si det samme til deg selv. Du vet med deg selv at du klarer ikke være i et forhold uten tillit. Det sliter deg ut! Ha fokus på deg og ditt fremover. Så kan du /dere evt se etterhvert, men da ville jeg tatt en samtale om det med tillit, at det må du ha, hvis ikke er det ingen vits lenger. Og hvem vet, kanskje hvis dere nå er ifra hverandre ei god stund, kanskje du kjenner at du egentlig ikke savner han så mye...

Jeg kjenner og at jeg har det vondt nå, bare to dager siden vi sa at det ikke er mer, han sa noe veldig sårende til meg, så jeg sa at han ikke skulle ta noe mer kontakt med meg, og dro/løp ut fra han. Kanskje jeg aldri hører fra han mer, men vi har og , som dere veldig store krangler, så man vet aldri...Det vondeste for meg nå, er at jeg tror han har sett en annen lenge bak ryggen min. Tror det er uforpliktende, ingen følelser der, men allikevel, jeg tenker at man kan jo få det...Så veldig smertefullt å tenke på at han bare går til ei anna, nå som jeg har det så vondt..

Har du følt at det har vært noen andre i bildet? ( du nevnte at du ikke stoler på han )

Jeg har bestemt meg for å ha mer fokus på meg selv, at jeg har det bra med meg selv og det jeg gjør fremover. Det synes jeg du og skal ha. Din eller min, fortjener ikke at vi skal legge hele livet vårt på vent pga noen drittesekker av noen menn! Vi fortjener bedre! Men jeg skjønner så godt smerten du nå kjenner, jeg er der selv.

Ja, ikke smart av dem å sette seg i en sånn situasjon; det kan godt hende de ofte er ærlige, men vi stoler aldri på dem når de river ned alt hver gang de klarer å bygge opp litt tillit. I et forhold burde man ikke juge i det hele tatt, uansett hva det gjelder (synes jeg). Og i går beskyldte han MEG for å være utro, herregud! Tror vi gikk alt for fort inn i forholdet, jeg rakk ikke å bli ordentlig kjent med han, og han rakk ikke bli helt kjent med meg heller. Er så ofte han beskylder meg for stygge ting, som at jeg prøver å være en slags sjef i forholdet bl.a, blir veldig lei meg da når ikke en gang kjæresten vet hvordan man er jeg vil bare at vi skal ha det bra liksom, det er han som er en berg og dalbane og kommer med løgner osv.. Skulle på en måte ønske han ikke var sånn, eller at han kunne endre dette ved seg selv for min skyld.. Men som sagt, så er jo han mest ord uten handling og jeg tror ikke han har satt pris på forholdet vårt i hjertet sitt, slik som jeg har, mer at han bare snakker mye om hvor bra det er og hvor fint det er, og han har jo fått meg til å tro at vi har det fint også, men jeg vet virkelig ikke..

Det var jeg som gjorde det slutt, fordi han brøt et løfte ovenfor meg som betydde mye for meg. Hadde bestemt meg for at neste gang han løy for meg eller sviktet meg, så ville jeg ikke ha noe med det mer.. Han fortsetter jo med sitt, selv om han vet at det ødelegger, men det bryr han seg ikke om. Huff, skal ikke gå i den fella hans en gang til. Mye bedre at det blir helt slutt nå, enn at det blir slutt hvis vi har barn osv. Herregud, vi hadde jo tenkt til å flytte sammen, og vi er jo forlovet. Jeg tror ting hadde blitt mye verre om det hadde blitt slutt hvis vi hadde bodd sammen og kanskje hatt barn.. Så jeg må bare ha det litt kjipt en stund nå, så kanskje alt blir bedre

Men på en annen side så vil jeg ikke ha noen andre enn han. Men det er nok fordi jeg har planta et falskt Bilde i hodet mitt om at vi er de rette for hverandre. Livet går sikkert videre, og jeg lurer veldig på om det er en mann der ute som er skapt for meg tviler egentlig.. Men som jeg har nevnt før tok det meg 6 år å komme videre etter eksen min, og det var ikke før jeg møtte han jeg akkurat var i et forhold med at følelsene fra eksen slapp..

Jeg vet ikke helt hvordan singellivet blir for meg enda, har merket at jeg er en kjæreste-jente.. Men tviler på at jeg finner en annen så fort, vil jo ikke bruke noen for å komme meg videre liksom og jeg som egentlig er ganske kresen fra før, kommer ikke til å innlede et forhold til noen før jeg vet at de er noe å satse på.

Huff, jeg kjeder meg litt allerede.. Er avhengig av oppmerksomhet på en måte, nå får jeg jo ikke så mye lenger, har ikke så sosialt liv lenger heller, og gidder liksom ikke å søke etter oppmerksomhet, vil at den skal komme til meg.. Men skal jo begynne på skole igjen til høsten, så kanskje livet snur seg på hode

Men det jeg sliter mest med er egentlig at jeg har vært så åpen og latt han møte hele familien min osv, i den tro at han var den rette, og nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde delt noe med han..

Dette er første gangen noen av oss har vært i et seriøst forhold.. Han eksen jeg nevnte i sta var ikke noe seriøst, men han var min første kjærlighet. Han det er slutt med nå har vært min største kjærlighet er så jævlig kjett fordi jeg har sett på han som en kjæreste og en bestevenn, og nå er hAn ingen av delene.. Jeg har satt han først av alt og har følt at han har vært den eneste jeg har trengt.. Nå er alt bare borte.

[Gjest Gjest]

Hvem av dere gjorde det slutt nå ts?

Det var jeg, men han var enig og sa at det var ingen vei tilbake.. Og selv om han virkelig sviktet meg og hjertet mitt knakk, så har vi vært gjennom så mye mer.. Men forholdet tålte rett og slett ikke en smell til, selv om den var liten i forhold til hva det ofte har vært ellers..

[Gjest Gjest]

Jeg og en kompis tenkte å finne på noe i kveld, men jeg er litt usikker. Hvis jeg hadde vært sammen med eksen min så vet jeg at han ikke hadde likt det, men han gir jo faen og vi er jo ikke sammen.. Er det greit? Hva synes dere? Har ikke noe å finne på heller, så gidder jo ikke være hjemme og kjede meg.