25år og singel - er det så gærnt? :(

[Hjertefisk]

Joda, jeg er 25 år og vært singel i snart et år.

Alle mine venner er i forhold, en god del er nygifte, har barn og hus og alt sammen. Mange lurer på om ikke jeg burde finne meg en ny kar snart! Og lurer på om jeg ikke stresser litt, med tanke på barn...? What??

Men nei! Jeg har det helt fint som singel! Skjønner ikke hva jeg har å stresse for!! Akkurat nå har jeg mest lyst å være alene og fokusere på karriere og meg selv. Er det så gærnt å ikke ha barn og sambo når man er 25, egentlig...?

Blir jo nesten litt trist. Har lyst å være ALENE nå. Helst i mange år til også! Men blir jo påvirka av hva folk sier til meg. Og innvendig litt stressa.... Hva om jeg faktisk aldri finner meg noen?

Hva synes dere der ute? Begynner 25år å bli litt gammelt? Har jeg lov til å ta det litt med ro fremover - eller er det slik at alle de flotte karene på 23-30 blir kapret i mellomtiden?

Huff.

[Gjest Elissima]

Hallo, 25 år er ingenting! Jeg blir 32 i år og ingen mann i sikte har da jeg dør av kjærlighetssorg..

Var stressa da jeg var 25 og husker jeg, men ikke stress! Kos deg som singel

[AnonymBruker]

Du har jo hatt kjæreste før, så du vet jo at du KAN å kapre en mann! Dessuten er det sikkert bare sunt å være singel en periode etter et brudd.

Jeg derimot, jeg er 23 år og har aldri hatt noe i nærheten av en kjæreste en gang...

Anonym poster: d7c0138dcc0844cabde5346fd5074a91

[Gjest Snyltefluen]

Lukk ørene når folk prater tull, å være singel og barnløs i en alder av 25 er ingen grunn til å få panikk. Nyt livet du.

[AnonymBruker]

Er du fortsatt singel etter 30 er du en peppermø. Fordelen med å være mann er at man ikke får noe slikt stempel.

Anonym poster: 38a0c338bc517427c9315ad09620f9ae

[LillaFrosk]

Hvis du trives alene nå, så kan du da gi en fin F i hva andre tenker om saken. Har du det bra foreløpig trenger du jo heller ikke endre på noe. Ikke tenk på alt det maset! Haster da ikke.. Kos deg som singel, du

[AnonymBruker]

Lukk ørene når folk prater tull, å være singel og barnløs i en alder av 25 er ingen grunn til å få panikk. Nyt livet du.

Enig. Skulle tro at vi levde på 1800-tallet.

Jeg er 22 år, singel og lykkelig. Og har ingen planer om å slå meg til ro med det første. Dersom jeg får meg kjæreste nå, så er det stor sannsynlig for at det blir slutt igjen.

Anonym poster: 41d5d0bd17dc9c8653a3a619ec2f1072

[AnonymBruker]

Er du fortsatt singel etter 30 er du en peppermø. Fordelen med å være mann er at man ikke får noe slikt stempel.

Anonym poster: 38a0c338bc517427c9315ad09620f9ae

Å joda, disse ungkarene på tredve blir nok stemplet på som litt av hvert. Men hallo, 30 er ingen alder det.

Anonym poster: 41d5d0bd17dc9c8653a3a619ec2f1072

[Jacuzzi]

Tenk det er 40 år til du sannsynligvis skal pensjonere deg. 40!!! Et hav av tid til å få unger og mann og hus på. Starter du med unger nå blir det stort sett det livet ditt kommer til å dreie seg om fra nå av og til da. Hva med litt variasjon? Bruk f.eks. de 10 neste årene til å suge til deg inntrykk og mennesker og opplevelser, og så (hvis du vil) kan du endre på det og gi livet en spennende helomdreining med familie og a4-liv.

Det er i hvert fall min plan.

Hilsen 25-åring.

[Jacuzzi]

Er du fortsatt singel etter 30 er du en peppermø. Fordelen med å være mann er at man ikke får noe slikt stempel.

Anonym poster: 38a0c338bc517427c9315ad09620f9ae

Herregud, hvem bryr seg om stempel? Ikke mennesker med selvtillit og respekt for seg selv i hvert fall.

[Gjest JakeGreen]

Ikke la vennene dine eller andre definere deg og ikke bli sammen med noen for å bli sammen med noen.

[frøkna]

Moren min traff ikke faren min før hun var 30. Nå har hun vært gift i over 25 år og har tre barn. Hadde en ungdomsperiode hvor jeg følte "alle" hadde en yngre/kulere mamma enn meg, men den jeg har er faktisk ganske ålreit Er nok fortsatt lenge til du trenger å stresse med sånt.

[Gjest Reza08]

Tenk på meg da, som er ute på det store sjekkemarkedet, i håpet om å finne ei snart. Du har akkurat kommet ut av et forhold, og tilsynelatende så trives du med det. Andre kan ha stor kjærlighetssorg, men dette er individuelt og varierer fra gang til gang. Men for all del, ikke stress. Du er forstsatt ganske ung enda, så nyt tilværelsen noen år til hvis du føler et behov for det.

Ta tiden til hjelp, vær den du er og lev livet. Livet er til for å nytes. Barn og familie kan du få ved en senere anledning.

[AnonymBruker]

Tenk det er 40 år til du sannsynligvis skal pensjonere deg. 40!!! Et hav av tid til å få unger og mann og hus på. Starter du med unger nå blir det stort sett det livet ditt kommer til å dreie seg om fra nå av og til da. Hva med litt variasjon? Bruk f.eks. de 10 neste årene til å suge til deg inntrykk og mennesker og opplevelser, og så (hvis du vil) kan du endre på det og gi livet en spennende helomdreining med familie og a4-liv.

Det er i hvert fall min plan.

Hilsen 25-åring.

Når ble a4-liv spennende ? ...min plan har altids vært å kunne pensjonere meg når jeg er 40år ..

Tiden før det må man bruke på å jakte jackpoten og la hver runde rundt sola telle.

Anonym poster: 1ec4c636bcd63f6284f526fd3b55db20

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og barnløs og var singel i 2 år til inntil nå nylig.

De 2 årene var akkurat så lang tid jeg trengte.

Ta deg tiden. Det å være alene er sunt. Bare pass på å ikke bli for sær. Vær åpen for at du kan komme til å møte en sånn plutselig! Og han trenger ikke å virke som den rette på hverken første, andre eller tredje øyekast.

Beste måten å bryte singeltiden på er å bli bevisst på hva man trenger, ta seg tid til å bli kjent med folk og så må man være klar for å gi av seg selv. Da skjer det plutselig før man aner det ;-).

Anonym poster: 5be4d8bfbc549750e1bc8f5f8388fb00

[AnonymBruker]

Jeg er 28 og kronisk singel, har aldri hatt noen som jeg har kunnet kalle kjæresten min (evt ikke noen som har villet kalle meg kjæresten sin...) Det er jo litt kjipt når venninnene finner menn, gifter seg og får barn i ett sett, men det går jo bra for det. Jeg stresser ikke med barn, vet ikke engang om jeg vil ha noen. En mann hadde selvfølgelig vært fint, men jeg er vant til å klare meg selv. Mas fra familie og (perifere) venninner tar stort sett slutt bare man sier klart nok fra Kanskje er jeg ei sånn ei som aldri får noen mann, vi får se...

Anonym poster: 04c8d0adc61e44241ce6a6737cc56b89

[Gjest]

25 år, gift og barn? Nei, det er virkelig ikke standarden lenger altså! Prøv å ikke la deg stresse av vennene dine, du har god tid på deg

[Hjertefisk]

takk alle sammen.

[Knirke]

Som man spør får man svar!

Spesielt om man spør på et singelforum. Spør du på andre forumer vil du nok få andre svar, men den måten du ordlegger deg på er jo helt umulig å svare noe annet på. Hvis du virkelig elsker å være singel, så har du jo svart på ditt eget spørsmål for lenge siden

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og barnløs og var singel i 2 år til inntil nå nylig.

De 2 årene var akkurat så lang tid jeg trengte.

Ta deg tiden. Det å være alene er sunt. Bare pass på å ikke bli for sær. Vær åpen for at du kan komme til å møte en sånn plutselig! Og han trenger ikke å virke som den rette på hverken første, andre eller tredje øyekast.

Beste måten å bryte singeltiden på er å bli bevisst på hva man trenger, ta seg tid til å bli kjent med folk og så må man være klar for å gi av seg selv. Da skjer det plutselig før man aner det ;-).

Anonym poster: 5be4d8bfbc549750e1bc8f5f8388fb00

Men tenk om man blir dumpa da?

Anonym poster: 315dbaf24d418b0b64b03e6d4604b45d