Psykolog pga kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Jeg sliter skikkelig pga kjærlighetssorg. Er nesten så jeg ikke orker å leve lenger, hvis jeg ikke kan få HAN. Klarer ikke skade meg selv da, fordi jeg er altfor glad i familien min/vennene mine. Kjenner bare at jeg ikke fungerer noe særlig om dagen, går greit på jobb men når jeg kommer hjem så kommer alle tankene.

Føler meg som verdens styggeste jente, siden han ikke ville ha meg. Jeg gråter og gråter og ingenting hjelper. 3 mnd siden bruddet snart. Han ville ikke ha noe forhold med meg og møtte en annen bak min rygg. Skikkelig svik.

Burde jeg gå til psykolog? Jeg lurer på om noen har gått til psykolog pga samlivsbrudd? Hvor lang tid tok det før dere følte dere menneskelig igjen?

Føles som hele sommeren min blir ødelagt. Jeg kommer uansett bare til å sitte inne og grine. Har prøvd å snu tankene mine og ha det morsomt, men jeg syns jo ingenting er morsomt lenger. Har gått ned 10 kg, så det er en bra slankekur dette her.

Anonym poster: cfaa54bf574d75bb40896ff8ed6af5d7

[AnonymBruker]

Synes du skal gå til psykolog ja, det er mange som gjør det etter et tøft brudd. En psykolog vil kunne veilede deg så du kommer videre, og tenker "riktige tanker". Og kanskje har du andre ting du vil snakke om, som også ligger til grunn for at dette er spesielt tungt. Sånn var det hvertfall for meg.

Det er tøft med kjærlighetssorg, men med riktig hjelp og tid, så vil du lære ekstremt mye, og komme ut av det med en erfaring mer. Når man mestrer sorg og lærer seg å leve videre, så er man mye sterkere og bedre rustet i livet.

Anonym poster: 52fb4473e9c4214f0d2fe70e3c3fb54b

[Alfa]

husk at 3 måneder er ikke lenger etter! Selvfølgelig har du det vondt jeg hadde selv psykolog da jeg ble dumpa (da fordi jeg slet med andre ting), men det hjalp mye!

[PanLi]

Det høres ut som du strever med å tilpasse deg situasjonen etter bruddet, og gjennomgår en krise. Brudd, og særlig det å bli bedratt kan være vondt og vanskelig. Heldigvis fungerer du i jobb, og det er jeg veldig glad for å høre, men jeg blir bekymret når du skriver at du bare gråter når du er hjemme, og at du har gått ned 10 kg. Når det nå er gått 3 mndr, så synes jeg det er lenge å være i en slik tilstand, sælig når du beskriver at du ikke synes noe er morsomt lenger. Slik jeg tolker det du skriver, så har du etter bruddet også slitt med selvmordstanker (ikke planer) - og da har du rett til nødvendig helsehjelp. Gå til fastlegen din, forklar problemstillingen og spør om du kan få en henvisning videre til psykolog. Det er nok en del ventetid. Hvis du lurer på om du ikke vil fordi du kanskje blir bedre i mellomtiden, så tenker jeg at du har uansett ikke har noe å tape - finner du ut at du har blitt bedre på egenhånd imellomtiden, og ikke trenger hjelp likevel, så er jo ingenting bedre enn det!

Og: Det blir bedre! Ta en dag av gangen, og fokuser på ting som gjør det godt. Kriser går over, og det ser annerledes ut på avstand enn slik det gjør når du står midt oppi det - heldigvis!

[AnonymBruker]

Takker for svar, det hjelper meg utrolig mye! Visste ikke at det var vanlig å gå til psykolog pga brudd, er litt det som holder meg igjen, jeg føler nesten at legen vil synes jeg er patetisk som ber om psykolog. Er andre gangen jeg går til psykolog pga et brudd..

Men nå har jeg kanskje styrken jeg trenger til å kontakte psykolog, så jeg kan komme over det.

Hva skulle vi gjort uten snille folk på kg

Anonym poster: cfaa54bf574d75bb40896ff8ed6af5d7

[AnonymBruker]

Hvis du har tror det hjelper DEG å gå til psykolog, synes jeg du burde gjøre det.

Du skal ikke tenke på andres problemer og i hvor stor grad dine virker da i forhold.

Og legen vil jo uansett ikke synes du er noen dårlig person eller patetisk av den grunn. Kjære vene.

Anonym poster: fc88357139cefa636cd0ec7febce7806

[Nettinettet]

Synes du har fått mange gode svar, og vil bare tilføre at det er sunt for alle mennesker å ta en tur til psykolog. Det er ikke forbeholdt de som er "gale i hue" som man kalte hverandre før i tiden. De mest vellykkede menneskene benytter seg av både psykologer og coacher for å få frem det beste i seg selv, og få mest mulig ut av livet sitt. Jeg går selv til psykolog/coach en gang i måneden og jeg har det bra med meg selv og har ett liv som fungerer, men trenger innimellom råd og hjelp til å se ting fra en annen vinkel.

Jeg tror ikke at følelsene du har egentlig er rettet mot HAN, men avvisningen og sviket du fikk fra han. Når du får snudd tankegangen din og ser at du er bra nok som du er, og at han ikke var bra nok for deg, så vil du nok få livet ditt tilbake.

Ønsker deg masse lykke til. Dette vil du klare! Klem!