Hva tenker du om mennesker du tidligere har truffet, som ikke hilser når de ser deg på butikken?

[AnonymBruker]

Jeg opplever stadig vekk dette der jeg bor nå.. Bor i ei lita bygd, og faktisk er de som kommer herfra "kjent" for å være overlegne. Jeg synes det er ekkelt, spesielt når det er mennesker jeg har truffet flere ganger, og til og med folk som har vært hjemme hos oss på besøk!

Er det meg det er noe galt med? Er jeg virkelig så stygg, at folk skjemmes av å snakke med meg offentlig??

Anonym poster: 81d619af9aaa7723dece2369eb632ada

[AnonymBruker]

Det hender med meg og, og jeg er en veldig godt likt person. Bor heldigvis ikke i den bygda lengre. Det er de folka som er overlegen. Kan være noe sånt bygde-virus, så pass på at du ikke blir smitta selv Bare vær blid som en sol selv, og så kan de bare ha det så godt

Anonym poster: 6a91d34381bb5299260e81e43cc838ba

[AnonymBruker]

Virker som et bygdevirus, ja :-P

Anonym poster: 81d619af9aaa7723dece2369eb632ada

[AnonymBruker]

Haha. Jeg vet hva du mener. Jeg har sosial angst da, så etter å ha opplevd sånt mange ganger så hender det titt og ofte at det er enkelte jeg velger å overse. Md mindre jeg uheldigvis ser dem i øynene eller de sier hei først da. Det er ikke noe at jeg har noe mot dem, bare at jeg synes det er veldig ubehagelig.

MEN: Møter jeg på de som mobbet meg (ble mobbet fra barneskolen til og med universitetet og har etter hvert fått store psykiske problemer pga dette) overser jeg dem eller så får de steinansiktet. De fortjener bare ikke noe annet., det er ikke sånn at "ja, jeg mobbet deg for lenge siden men nå er vi noen år eldre og da blir det greit hvis jeg bare smiler og sier hei".

Anonym poster: c2769af3f46f5d2baa6dab0a82e0347e

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst da

Jeg har også angst, så sent som i går så snudde jeg og prøvde å late som jeg ikke hadde sett en fyr på butikken som jeg kjenner og har jobbet sammen med. Men jeg får så angst bare.

Det er ikke fordi jeg er overlegen eller føler meg bedre på noen måte. Faktisk så er det akkurat det motsatte som er tilfelle for meg...

Anonym poster: f886c32634b9a7d5d532186d8dee4a6a

[AnonymBruker]

Jeg har også angst, så sent som i går så snudde jeg og prøvde å late som jeg ikke hadde sett en fyr på butikken som jeg kjenner og har jobbet sammen med. Men jeg får så angst bare.

Det er ikke fordi jeg er overlegen eller føler meg bedre på noen måte. Faktisk så er det akkurat det motsatte som er tilfelle for meg...

Anonym poster: f886c32634b9a7d5d532186d8dee4a6a

Ikke nok med at man får problemer med sånne ting, men det at man ikke tør å møte folk i sånne settinger gjør at man blir tolket som overlegen og så blir den sosiale angsten enda verre.

Anonym poster: c2769af3f46f5d2baa6dab0a82e0347e

[Gjest Adriane]

Jeg tenker at de, som meg, går i egne tanker og/eller tenker at "hun der er det noe kjent med, kjenner jeg henne? Burde jeg hilse?" og så velger å la det være i tilfelle man tar feil (for det er mye flauere å hilse på noen man faktisk ikke kjenner, enn å ikke ha hilst på noen man kjenner. Eller noe sånt)

Nei, ærlig talt, kjenner vi ikke hverandre veldig godt/sees veldig jevnlig, så tenker jeg bare at de enten ikke kjenner meg igjen, eller at de har satt på seg butikkbrillene sine (kun har øyne og tanker for å gjøre seg ferdig i butikken og komme seg ut derfra)

[frøkna]

Jeg tenker ikke over det. Hender rett som det er at jeg går rundt i min egen verden også. Men er det bevisst tenker jeg personen sikkert har en dårlig dah, men som regel kommer de ikke unna siden de ikke har så mye valg når jeg går bort å begynner å prate med de.

Kanskje de lurer på det samme? Hvorfor du ikke hilser på de?

[AnonymBruker]

Iblant hvis jeg har en god blir det veldig greit, ja kanskje også ufattelig viktig og hilse, mens på de dårlige dagene orker jeg igrunn ikke noen som helst bortsett fra mine mest fortrolige da.

Og på de gode dagene er de dårlige glemt og motsatt.

Vet ikke hva jeg egentlig tenker. Trekker bare en travel og busy aura nedover hodet mitt på de dårlige dagene. Ting... mobbing fra fortiden blir ofte vanskeligst på de dårlige dagene, idet man blir så blottstilt og full av ingenting, jeg misliker å se folk i øynene på de dagene.

Har jeg derimot en god dag kan jeg naile hva som helst, med stil.

Anonym poster: 9f6745bd92117fb4e654ddebd9a0af39

[kattepus89]

Tenker at de sikkert er like sjenerte som meg, som faktisk ikke sier hei selv

[aquiz]

Jeg tenker "eeeh... hva er hans/hennes problem?! Jaja, ikke mitt problem." Og går videre uten å skjenke det en tanke til.

Jeg smiler til alle i butikken og innimellom hjelper jeg gamle damer med å lese innhold på matvarer. Det gjør meg glad og flere smiler litt ekstra mens de plukker til seg matvarer ellers i butikken! Gud så godt det er å være medmenneskelig!

[Sapree]

Det er veldig vanlig, jeg syns heller det er en "norsk" greie.....

[AnonymBruker]

Er du fra Egersund? DER er de overlegne!

Anonym poster: a30328757c8d237c2c309dcd4d42ace1

[Gjest Seajewel]

Ei på Facebookvennelista mi, sletta meg, etter at jeg ikke kjente henne igjen på et kjøpesenter. Men, det er ikke rart at jeg ikke kjente henne igjen. Hun hadde gått ned omtrent tyve(?) kg, og forandra seg helt. Jeg så henne, det var noe kjent, jeg smilte, men kunne ikke plassere henne... Hun burde bare ha kommet bort til meg og sagt hei, isteden for å slette meg. Ikke så gøy å bli tolka som overlegen, når man egentlig ikke er det, heller.

[Gjest Gjest]

Syns det er litt godt å "slippe" å innlede samtaler med folk når jeg er ute på matshopping. Ok, man kan godt si hei, men ofte blir man stående og prate kjedelig tørrprat hvis det er en gammel bekjent, og ikke en venn man møter. Jeg unngår derfor dette selv, men vil ikke si jeg er overlegen eller ser ned på de jeg unngår. ..

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare fortelle at det finnes noen som er ansiktsblinde, enten helt eller delvis, og forskning viser at så mange som 1 av 50 kan være ansiktsblinde i en eller annen grad.

Ellers kan det som tidligere nevnt være snakk om sjenanse, usikkerhet, angst, har en dårlig dag, eller de kan være i sin egen verden.

Andre forklaringer kan selvsagt være overlegenhet eller arroganse, men jeg tror dette gjelder for de færreste.

[Gjest mæh]

kan ikke fordra å snakke tørrprat med folk jeg er bekjent med, og som jeg egentlig ikke er så interessert i å snakke med. Kan si hei til folk jeg veit at jeg greier å holde en samtale med og som jeg er litt interessert i. Bortsett fra det skjønner jeg ikke den greia med at man MÅ si hei og snakke selvom begge sikkert tenker i mange tilfeller at det hadde vært godt å slippe.. spesielt om jeg føler meg ufresh og bare skal en rask tur ut så er det ikke så artig om alle skal huke tak i meg og snakke.. Dette kan tilogmed gjelde tanter, fettere osv som jeg vanligvis ikke snakker så mye med.. synes nesten dette er litt ubehagelig og, ikke fordi jeg misliker dem men fordi jeg ikke er noe flink på tørrprating..

spesielt artig var det for en god stund siden å møte på han jeg holdt på med i butikken.. begge tenkte sikkert at "dette vil jeg ikke", men vi måtte jo liksom si hei og smile og blabla.. til tross for at "bruddet" ikke var av de aller beste, selvom vi skiltes som "venner".. hoff.. verste opplevelsen på lenge.. men å smile, si et kort hei eller nikke synes jeg jo er på sin plass som oftest.. men å måtte stoppe opp og bruke tid på det, nei det vil jeg helst ikke..

[Gjest Gjest]

Sier du hei til folk, og så svarer de ikke? Isåfall, er du sikker på at de hører deg?

Om de ikke sier hei, men du heller ikke sier det, så synes jeg du bør begynne å si hei først istedet for å vente på at andre skal gjøre det.

Jeg har bodd flere år ute av bygda, og kom nylig tilbake. Plutselig mange kjente ansikter å se i butikkene igjen, så jeg har sagt "hei" og smilt til folk nå, som jeg ikke pleide å hilse på da jeg bodde der før.

Som regel sier jeg bare hei når jeg har skikkelig øyekontakt med folk.

Jeg skal kjenne folk godt og ha lyst til å snakke med dem, for å si "Heii!" når de står med ryggen til og ser på matvarer:p

Jeg misliker å bli stående og snakke med folk jeg ikke har hatt kontakt med på årevis. "Hvordan står det til? Hva gjør du om dagen? Jobber du fortsatt på senteret? blabla.." Så jeg sier gjerne "hei", men slakker ikke farten. Noen ganger går jeg rett og slett omveier butikken for å unngå halvkjente/gamle kjente.

[Steinar40]

Deilig å slippe å måtte prate med folk jeg knapt kjenner.

[Cata]

Tenker sjelden over det, og i den grad jeg i det hele tatt legger merke til det så antar jeg bare at de har det travelt med å handle ferdig og komme seg hjem, så de ikke tar seg tid til å hilse i fall det skulle føre til en prat.

Er blitt litt restriktiv med hilsingen selv etter å ha hilst på noen jeg trodde jeg hadde møtt før, men så var det bare en som var fryktelig lik. Jeg følte meg ikke spesielt lur da jeg oppdaget det