Barn med asperges?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med barn med lettere grad av asperges som de vil dele? Holder på med utredning på vår 10-åring.

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

[Gjest Gjest]

hvilke tegn så dere på at det kunne være aspergers eller noe annet? lenge siden de første tegnene kom?

[Gjest Mandalas]

Jeg har en gutt på ni år med høytfungerende autisme/ asperger syndrom. Men jeg syns det er vanskelig å svare ut fra et så generelt innlegg som det du skrev. Spør du litt mer konkret så kan jeg skrive om mine erfaringer innen det området/ de områdene du ønsker.

[AnonymBruker]

Jeg har en bror med høyfunksjonell autisme, så kan sikkert svare på litt her jeg også, men gjerne litt mer konkret.

Anonym poster: 4726e7fb3ef4fe7d4059c1da64713761

[Molimaki]

Min sønn er diagnostisert med Infantil autisme og er 14 år gammel idag. kanskje jeg kan hjelpe med noen spørsmål?

[Gjest Gjest]

- Manglende øyekontakt

- Nedsatt sosiale evner

- Behov for rutiner

- Sanseforstyrrelser

- "Gammelmodig"

- "klønete", mange faller, er litt stiv i muskalaturen

[Celtic Heart]

Har en 13-åring med kombinasjonen asperger syndrom i lettere grad og ad/hd.

Som flere sier litt vanskelig å svare på generelt grunnlag da det ville blitt veldig langt.

Sånn kjapt noen få ting som vi oppdaget tidlig: Han er veldig rigid og ekstremt opptatt av at ting skal være i rett rekkefølge. Dette så vi allerede før 2-årsalder. Vimsete, var alltid den som sølte, ramlet eller gikk på ting. Har veldig "rar" måte å bevege seg på, dårlig grovmotorikk.

Han ble utredet av ppt og barnelege da han var 4 og fikk diagnosen ad/hd. Etter medisiner trådte det frem enda flere ting jeg kalte autistiske trekk. Jo eldre han ble, jo tydeligere ble det, spesielt på den sosiale biten at det var noe mer. Han fikk as-diagnosen da han var 9.

[AnonymBruker]

Jeg lurer spesielt på hvordan de fungerer sosialt og faglig. Har de forandret seg, slik at symptomene har blitt verre gjennom årene?

De første tegnende kom vel rundt 2. klasse. Men han har bestandig vært "litt spesiell". Er veldig opptatt av rutiner blant annet.

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

[Celtic Heart]

Jeg lurer spesielt på hvordan de fungerer sosialt og faglig. Har de forandret seg, slik at symptomene har blitt verre gjennom årene?

De første tegnende kom vel rundt 2. klasse. Men han har bestandig vært "litt spesiell". Er veldig opptatt av rutiner blant annet.

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

Det er så individuelt at det går nesten ikke an å sammenligne. Har du sett en, har du kun sett en.

Faglig er sønnen min av de beste i sin klasse, han har stor interesse for lærdom og det hjelper jo på. Han går nå på en liten skole og de er under 20 elever i hans klasse, så jeg er mer spent på hvordan det går når han skal over på ungdomsskolen til høsten og de blir mange flere.

Sosialt klarer han seg greit, men ikke mer enn det. Han bruker lenger tid på å lære sosiale koder i og med at han ikke leser kroppsspråk eller ansiktsuttrykk. Han er brutalt ærlig og skjønner ikke at å si til tante olga at hun har stygge tenner når hun spør hvordan han har det, er totalt upassende.

Symptomene synes jeg ikke har blitt verre, men jo eldre han blir jo større blir spriket mellom ham og jevnaldrende på enkelte områder.

[AnonymBruker]

Sønnen min har vært veldig heldig, da han har det stabilt og godt både i familien og på skolen. Jeg tror at dette er med på å holde det litt "i sjakk". Tror han hadde taklet en skilsmisse eller dødsfall mye dårligere enn jevnaldrene i alle fall.

Takk til dere som deler!

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

[Gjest Mandalas]

Jeg lurer spesielt på hvordan de fungerer sosialt og faglig. Har de forandret seg, slik at symptomene har blitt verre gjennom årene?

De første tegnende kom vel rundt 2. klasse. Men han har bestandig vært "litt spesiell". Er veldig opptatt av rutiner blant annet.

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

Her hadde vi definitivt de verste årene da sønnen var mellom 4 og 6-7 år. Da hadde han sterke tvangstanker/-handlinger og mange sterke raseriutbrudd. Nå er han som sagt ni år og jeg syns ting fungerer veldig godt nå.

En stor forskjell er naturligvis at vi foreldrene nå vet mer om han. Vi kan bemøte han på en litt annerledes og bedre måte enn man ville gjort med andre barn. Nå forstår han ironi og spøk ganske godt syns jeg. Men man må passe på, for han kan lett tro på ting som blir sagt også. Bestefaren hans og onkelen fortalte nylig at det bodde aper på en øy utafor her og det trodde han blindt på i mange uker stakkars. Men han sa ikke noe om det så ingen av oss fikk fortalt at det var tull. Da det ble forklart for han at det ikke var sant var han fryktelig lei seg over å ha blitt lurt slik, så han er mer sårbar enn jevngamle på det punktet. Mer naiv rett og slett.

Sosial og faglig.. Faglig ligger han ganske så langt etter. Han begynner så vidt å få litt dreisen på lesingen nå, men ikke særlig mye bedre enn lillesøster i 1.klasse. Engelsk har han dettet ut av, fordi han på den tidligere skolen alltid ble tatt ut fra engelsktimene for å øve på lesing. Naturfag, samfunnsfag og RLE har han bare i timene på skolen, aldri lekser i de fagene. Heldigvis har han utviklet en veldig sterk evne til å få med seg det som blir sagt muntlig. Han lærer så utrolig mye ved å følge med i timene. I matte er han omtrent på nivå med de andre.

Sønnen min har alltid hatt venner, det har alltid vært mange som vil leke med han. Og det er heller han selv som trekker seg unna og tar lite initiativ. Han trives helt klart best med jenter eller evnt rolige gutter. Han er selv en rolig, snill og grei gutt, noe som antakelig appellerer til jentene. Han har alltid mange kloke og veslevoksne kommentarer på lur, og jeg får meg iblant en aha-opplevelse av å høre hans "samfunnskritiske" observasjoner (på et barns nivå, men likevel så godt observert). Han har en taktikk for det meste og kan se menneskers mønster i feks stein-saks-papir etter å ha lekt den leken med noen en gang eller to. Han kan alltid velge om han vil vinne eller tape den leken med feks søsteren, mens hun selv tror det er helt tilfeldig. Til tross for at han er svak faglig, er han en kløpper på feks mitt skip er lastet med. Da kommer han på de vanskeligste ord og han var like god som fetteren på 14 nylig.

Vi har merket at miljø betyr mye for han. Tidligere gikk han på en skole der ting tilsynelatende skulle vært greit. Ingen ertet han eller plaget han, men det var en stor skole og han mistrivdes sterkt. Ifjor høst byttet han til en liten skole med kun 12 elever på hans trinn og det forandret hele gutten. Jeg kan nesten gå så langt som å si at livet nå er den rene idyllen sammenlignet med han gikk på den andre skolen. Han har utviklet seg enormt og blitt veldig selvstendig og flink! Noe jeg trodde "aldri" kom til å skje.

Ifjor høst skilte jeg og stefarens hans lag, men det har gått over all forventning. Kanskje fordi han har sin faste bopel og det er jeg og eks som flytter ut og inn av huset. Jeg føler at så lenge sønnen oppfatter tilværelsen som stabil og trygg, så godtar han ting som de er. Han er litt "go with the flow" og "sånn er det nå". Nå den siste tiden har jeg begynt å utfordre sønnen litt ved at vi er mer sammen med mine venner, og også overnatter der iblant. Det har vært klin umulig tidligere og det er utrolig deilig å kunne ta han med på sånt.

Jeg må fortsatt passe på å ikke overstimulere sønnen og jeg tar veldig mange hensyn til han. Sikkert flere enn jeg tror fordi de er så godt innarbeidet i meg. Feks er han opptatt av rutiner, og iblant er det krise om de brytes. Men han blir stadig flinkere til å håndtere nederlagene/ det uforutsette. Jeg ser at han utvikler seg i den riktige retningen og jeg er overlykkelig over livet vi har nå sammenlignet med for bare tre år siden

[AnonymBruker]

Tusen takk for langt og grundig svar Mandalas. Gutten din høres fantastisk ut!! Fikk tårer i øynene av å lese om han nå.

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

[Gjest Mandalas]

Tusen takk for langt og grundig svar Mandalas. Gutten din høres fantastisk ut!! Fikk tårer i øynene av å lese om han nå.

Anonym poster: c648b46b4f90031c90df490aeaf1e64a

Takk for tilbakemelding Jeg følte etter jeg hadde skrevet det at det ikke kunne gitt deg så mye å lese det. Men samtidig husker jeg så godt hvordan jeg trengte å høre om andre barn med autisme og asperger da vi selv gikk gjennom utredning, undring, tanker.. Selvom alle dise barna er ulike, så syntes jeg det var så godt å høre om andre barn og hvordan de var.

Og ta imot alt dere foreldre kan få av kurs etc. Eller; oppsøk det selv heter det vel. Ingenting kommer servert. Vi har vært på to kurs som handler om barn med autisme, hvordan man kommer seg ut av onde sirkler grovt fortalt. Og så har vi vært på "hva med oss?" gjennom bufetat. Vel verdt det alle tre kursene, men antakelig kommer dere ikke med på noe slikt før diagnose evnt er satt. Da sønnen fikk diagnosen leste jeg utrolig mye litteratur om emnet, og jeg virkelig elsker filmen "I rymden finns inga känslor". Den er herlig. Jeg både ler og får tårer i øynene hver gang jeg ser den

Ellers tenker jeg du er i en spent situasjon nå. Det er tøft å få vite at barnet kanskje har en diagnose, og jeg var hvertfall veldig ambivalent til det hele. Jeg ønsket så inderlig at de bare skulle si at det var jeg som gjorde helt feil og var en elendig forelder, og at det var derfor gutten hadde det vanskelig. Men neida. Den ene etter den andre kunne bekrefte at de så "autismen" (trekkene) i han. Det var som et slag i magen hver eneste gang. Og jeg husker jeg følte meg helt fortapt over tanken på at det ikke bare var en ekstra lang og intensiv trassalder; det skulle være slik for alltid! Men heldigvis utvikles mennesker, både store og små

Masse lykke til på ferden!

Hvordan er forresten din sønn sosialt og faglig? Eller i dagliglivet generelt?