Steinar40 Skrevet 2. mai 2013 #1 Skrevet 2. mai 2013 (endret) Interessant å høre ulike folks forskjellige motiveringer. Legg merke til flertall. Tviler på at det bare finnes en grunn til et slikt valg. Men hvis du ikke vil være blodig ærlig så er det altså ingen vits i å svare EDIT! Det skal selvfølgelig stå Hvorfor og ikke Hvor i overskriften. Jeg har en tendens til å skrive halve ord eller glemme ord i setninger har jeg lagte merke til hehe På den annen side kunne det være interessant å vite Hvor også. Og det spiller ingen rolle om det dreier seg om nåværende eller en eks. Endret 2. mai 2013 av Steinar40
Gjest Faerunpedia Skrevet 2. mai 2013 #2 Skrevet 2. mai 2013 Han befinner seg et sted midt mellom "for snill" og "badboy" Han er omtenksom, merker alltid hvis noe er galt. Lar seg ikke vikle om lillefingeren. Har noen av de samme interessene som meg. Er ikke kvalmende politisk korrekt. Aksepterer meg slik jeg er, men sier fra hvis jeg blir sytete etc Får meg til å føle meg glad og trygg når vi er sammen.
Tidus Skrevet 2. mai 2013 #3 Skrevet 2. mai 2013 Hun får meg til å smile ved å bare være seg selv. (klissete, men sant) Hun tenner meg noe vanvittig, og vi har den beste sexen jeg har hatt i mitt liv. Jeg føler hun er på samme nivå som meg intellektuelt. Hun har mange av de samme verdiene som meg. Syn på utroskap, abort, religion osv. Hun lar ikke eksterne ting som plager henne gå utover meg, og er heller aldri langsur. Hvis jeg gjør eller sier noe dumt/støtende, så godtar hun en unnskyldning med en gang. Vi har veldig lik humor. Jeg elsker henne.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #4 Skrevet 2. mai 2013 Hun har en forkastelig humor, hun blir antikrist i fylla og hun har en moral som går i minus. Hun er min sjelevenn! Anonym poster: 656ab048db2ba21cbfc54560c2e9f995 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #5 Skrevet 2. mai 2013 Interessant å høre ulike folks forskjellige motiveringer. Legg merke til flertall. Tviler på at det bare finnes en grunn til et slikt valg. Men hvis du ikke vil være blodig ærlig så er det altså ingen vits i å svare Han er ikke smartere enn meg, men han er smart nok til å se igjennom min tidvis noe manipulative måte å være på. Altså: jeg er "snill-manipulativ" men det har gjort at jeg har tatt over kontrollen i forhold før. Det lar han meg ikke gjøre, og han ser når jeg lurer meg selv. Han synes mine rariteter er søte og han ler litt med meg når jeg er nevrotisk. Han gir meg komplimenter når jeg utvikler meg, og motiverer meg til å hver eneste dag være litt bedre enn jeg var i går. Dessuten er han latterlig kjekk, smart og et godt menneske. Best av alt, jeg gjør han til en bedre variant av seg selv, og han gjør det samme for meg. Anonym poster: 6b349c366cf7b08524c6ac335669fbcf 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #6 Skrevet 2. mai 2013 Er i startfasen av noe og har tenkt litt over hva det er som gjør at jeg har valgt hun jeg har valgt. Hun er lynende intelligent. Kanskje til og med smartere enn meg ;-). Hun er snill og omtenksom og bryr seg om andre mennesker. Hun har en sterk sans for rettferdighet og er ikke redd for å si fra :-). Hun er veldig åpen og virker til å ha både forståelse og aksept for min utradisjonelle måte å se verden på. Hun er imøtekommende og tilpasningsdyktig til en viss grad.. Som meg. Dvs. hun vet å ta vare på seg selv. Hun er dyp og overrasker meg stadig vekk. Vi har god kjemi og det er noe ved henne som gjør at jeg føler meg tiltrukket til henne. Plasser henne blant pene jenter og man har en rose blant torner pga. utstrålningen hennes. Men vi er nå fortsatt på dealern. Dvs. ting kan slå begge veier :-P. Anonym poster: 2c3c59d5fd30741f55f82709210bac8c
Dragonfly84 Skrevet 2. mai 2013 #7 Skrevet 2. mai 2013 Da jeg begynte å prate med henne var det så mange ting som bare stemte. Personlighetene våre passet så bra sammen! Det var så rart, på en måte var det så merkelig å møte noen jeg passet SÅ bra med, og på en annen var det så selvfølgelig, vi skulle liksom bare VÆRE sammen, vi. Jeg var redd vi ikke skulle bli et par samtidig som jeg var nesten sikker på at vi skulle bli det. Jeg var så sikker og så usikker på samme tid. Men når det gjelder alle tingene som gjorde at jeg valgte henne: vi har mange av de samme kjerneverdiene, hun er morsom å prate med og vi slipper aldri opp for samtaleemner, hun har bra humor, hun vil heller ikke ha barn, hun er smart og morsom å diskutere med, hun ville også ha et stabilt forhold der vi prater om å gifte oss og bli gamle sammen, hun er vakker - både inni og utenpå, hun er empatisk og bryr seg om andre (kanskje litt for mye), hun ler av de samme rare tingene jeg gjør, hun forstår meg så godt, jeg savner henne selv når jeg nettopp har sett henne og viktigst av alt - hun gjør meg lykkelig. 1
Steinar40 Skrevet 2. mai 2013 Forfatter #8 Skrevet 2. mai 2013 Hun har en forkastelig humor, hun blir antikrist i fylla og hun har en moral som går i minus. Hun er min sjelevenn! Anonym poster: 656ab048db2ba21cbfc54560c2e9f995 Wow hehe Ja, det sies jo at like barn leker best, og mye sant er det
Miller Skrevet 2. mai 2013 #9 Skrevet 2. mai 2013 Jeg har masse positivt å si om han. Men jeg "valgte" han ikke. Vi hadde en umiddelbar tiltrekning og ble mer og mer forelsket i hverandre. Jeg har aldri veid fordeler og ulemper. Jeg er lykkelig med ham, derfor blir jeg
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #10 Skrevet 2. mai 2013 Da jeg begynte å prate med henne var det så mange ting som bare stemte. Personlighetene våre passet så bra sammen! Det var så rart, på en måte var det så merkelig å møte noen jeg passet SÅ bra med, og på en annen var det så selvfølgelig, vi skulle liksom bare VÆRE sammen, vi. Jeg var redd vi ikke skulle bli et par samtidig som jeg var nesten sikker på at vi skulle bli det. Jeg var så sikker og så usikker på samme tid. Men når det gjelder alle tingene som gjorde at jeg valgte henne: vi har mange av de samme kjerneverdiene, hun er morsom å prate med og vi slipper aldri opp for samtaleemner, hun har bra humor, hun vil heller ikke ha barn, hun er smart og morsom å diskutere med, hun ville også ha et stabilt forhold der vi prater om å gifte oss og bli gamle sammen, hun er vakker - både inni og utenpå, hun er empatisk og bryr seg om andre (kanskje litt for mye), hun ler av de samme rare tingene jeg gjør, hun forstår meg så godt, jeg savner henne selv når jeg nettopp har sett henne og viktigst av alt - hun gjør meg lykkelig. Jeg blir så glad når jeg leser om slikt som dette. Selv når det er snakk om kjærlighet mellom 2 kvinner ;-). Fy flate, du er heldig! :-) Anonym poster: 2c3c59d5fd30741f55f82709210bac8c
Dragonfly84 Skrevet 2. mai 2013 #11 Skrevet 2. mai 2013 Jeg blir så glad når jeg leser om slikt som dette. Selv når det er snakk om kjærlighet mellom 2 kvinner ;-). Fy flate, du er heldig! :-) Anonym poster: 2c3c59d5fd30741f55f82709210bac8c Takk ja, det er jeg! Men... "selv når"? Jeg syns ofte dere heteroer er søte sammen, jeg 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #12 Skrevet 2. mai 2013 Fordi han er den mest fantastiske personen jeg har møtt! Han er herlig, fantastisk. Han er ærlig mot meg, og jeg vet alltid hvor jeg har ham. Det er ingen spill eller drama hos oss, vi er et lag, det er oss mot verden. Han er så oppmerksom på meg, og han må være den personen jeg kan fortelle de rareste historiene til, uten å bli ledd av eller dømt. Hans syn på verden er den beste kvaliteten hans, og den egenskapen som stemmer best med meg. Han har en fantastisk nysgjerrighet på verden, som resulterer i kunnskapstørste og eventyrlyst, aldri et kjedelig øyeblikk! I tillegg er han kjekk som få, med det fantastiske "glimtet i øyet" jeg har hørt om, men aldri opplevd selv før ham. Måten vi kommuniserer på, er det beste. Vi snakker alltid rolig ut om alt, og vi hører alltid på hverandre og ser den andres synspunkter. Det er herlig å diskutere med denne mannen! Summa sumarum, dette er mannen jeg skal gifte meg med <3 Anonym poster: d431a7f8176a63fed394ab36e96e8b88
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #13 Skrevet 2. mai 2013 Han får meg til å le og smile når dagene ser mørke ut. Han lar meg ligge på bryster hans og høre det dunkene hjerte hans hver kveld når vi skal sove, han holder rundt meg og sier han elsker meg. Om jeg er utrygg tar han tak i meg og kysser meg mens han lager de søteste grimaser. Vi har ganske lik humor på det meste, og jeg føler meg trygg med han. Han er kjekk, grei, snill og flott! Jeg elsker han. Anonym poster: 185742c2b894185fab003e66860ed6d9
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #14 Skrevet 2. mai 2013 Han er kjekk og vi har samme syn på mye her i livet. Ingen drama, kan holde samtaler om hva som skjer her i verden uten å bli forbannet på hverandres meninger eller debatteknikker, nok pusterom, god sex, han gjør sin del av husarbeidet som en selvfølge, ikke materialistisk, aktiv, nydelig hår og hoftebein kan vel nevnes som noen faktorer. Anonym poster: 3e4353c309da4a2e837a8a5e4d612dbc
Breakeven Skrevet 2. mai 2013 #15 Skrevet 2. mai 2013 Fordi han for det første er utrolig kjekk Han får meg til å le hver dag Han er omtenksom og følsom, uten at han blir for følsom Vi har ganske like verdier Vi har et fantastisk sexliv, variert og spennende Han liker mye av det samme som meg, feks å gå turer og være ute i naturen, som er viktig for meg Han er utrolig høflig og snill mot familien min og vennene mine Vi krangler ikke om småting, som gjør forholdet mye lettere, og han er heller ikke langsur Og tilslutt, han får det til å krible i hele kroppen min!
Anglofil Skrevet 2. mai 2013 #16 Skrevet 2. mai 2013 (endret) Vi møttes på nett, vi snakket sammen i over seks år. Minst. Det var litt sånn fra og til, mest fordi jeg var skeptisk til å møte noen fra nettet. Men, mannen sendte meg en rose og spurte pent om vi ikke vær så snill kunne møtes. Og det gikk jeg med på, omsider. Det var jo egentlig ganske tiltalende at han var så tålmodig med meg, det var ikke forventet fra min side. Han hadde forøvrig en kjæreste innimellom de årene vi snakket sammen på nett, men det ble slutt et par år før vi gjenopptok kontakten. Så møttes vi endelig, og de hyggelige samtalene vi hadde hatt i et års tid i forkant av at vi møttes fortsatte vi med i det virkelige liv. Rent personlig så følte jeg at jeg hadde møtt en skikkelig god venn som jeg fikk sterke romantiske følelser for. Han var veldig snill og forsiktig, og jeg husker tilbake på tiden med et smil, vi vandret i timesvis og bare pratet. Pratet og pratet. Om politikk, verdensspørsmål og andre interesser som vi deler. Det var rett og slett ikke bare en person jeg ble skikkelig forelska i, og etterhvert veldig glad i, det var en venn. Rett og slett. Og det var viktig for meg, dessuten var det ekstremt tiltalende at vi delte de samme verdiene og holdningene. Mvh Yvonne Endret 2. mai 2013 av Yvonne 2
Gjest Sprøa Skrevet 2. mai 2013 #17 Skrevet 2. mai 2013 Hun har en forkastelig humor, hun blir antikrist i fylla og hun har en moral som går i minus. Hun er min sjelevenn! Anonym poster: 656ab048db2ba21cbfc54560c2e9f995 he he, skal vi gifte oss?
trekull Skrevet 2. mai 2013 #18 Skrevet 2. mai 2013 Første gang jeg så han visste jeg at jeg måtte bli kjent med han, for han var så utrolig kjekk. Da vi begynte å snakke sammen skrek magefølelsen min at jeg ville bli sammen med han, og ble nesten flau over mine egne tanker ettersom jeg ikke kjente han. Vi ble bedre kjent, og jeg det var ekstrem tiltrekning fra begge sider, men ingenting skjedde for vi var sjenerte begge to. Vi møttes alltid via venner, men hver gang vi møttes var det som alle rundt oss forsvant og det føltes som vi to var de eneste i rommet. Etterhvert begynte vi å møtes på egenhånd, og jeg forstod at dette var noe spesielt da vi satt å snakket igjennom hele natten til klokken elleve om morgenen. Det hadde aldri skjedd meg før. Ett par uker senere begynte ting virkelig å skje og de fleste av vennene våre tenkte vel "endelig" etter de hadde prøvd å overbevise både meg og han på hver sin kant at den andre var hodestups forelsket. Kort fortalt: grusomt kjekk, ekstrem tiltrekning og mye å snakke om. Dessuten er han utrolig snill, god mot sin familie, trofast, smart og morsom. Men det fant jeg ikke ut før litt senere
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #19 Skrevet 2. mai 2013 Takk ja, det er jeg! Men... "selv når"? Jeg syns ofte dere heteroer er søte sammen, jeg Det er ikke ment dømmende. Misforstå meg rett ;-). Som mann burde jeg tenkt at dette er turn on, men kanskje siden jeg er hetero, så står bildet kjærlighet sterkere fra mitt perspektiv når det er snakk om mellom mann og kvinne. Men der igjen, så er det fordi jeg er hetero ;-). Kjærlighet er vakkert uansett og det er derfor jeg sier du er heldig! :-) Anonym poster: 2c3c59d5fd30741f55f82709210bac8c
Puremercy Skrevet 2. mai 2013 #20 Skrevet 2. mai 2013 Jeg valgte han fordi han fra foerste stund av virket veldig jordnaer og omsorgsfull, noe jeg leter etter i en partner. I tillegg kunne jeg ha gode samtaler med han og han er en person som reflekterer over handlinger og utsagn, noe som er veldig for aa faa et forhold til aa fungere. Han er en person som bryr seg om andre og som samtidig er realistisk nok til aa skjoenne at ikke alle mennesker i verden vil deg godt. Han er rett og slett en veldig smart og reflektert mann som jeg ser opp til. Vi moettes paa nett!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå