Gjest Fjch Skrevet 1. mai 2013 #1 Skrevet 1. mai 2013 Fikk mifepristone i går på sykehuset for å stoppe svangerskapet, og i morgen tidlig skal jeg sette inn cytotec for å starte det hele. Er i uke 9 og livredd. Har lyst å gjøre det hjemme, vurderer å droppe å dra dit og bare ligge hjemme i fred og ro. Jeg MÅTTE på sykehuset for min egen sikkerhet siden jeg var så langt på vei. Jeg har så angst. Ligger å vrir meg ned magesmerter og småblør. Jeg er så redd! Er så redd for smerte og eksponere meg selv (((( kan ikke ha med noen heller. Jeg er så sinnsykt redd....
Gjest Nigiria Skrevet 1. mai 2013 #2 Skrevet 1. mai 2013 Det kommer til å gå helt fint. Det er mange som har gjort dette før deg, og vil gjøre det etter deg. Jeg forstår at det føles utrolig vanskelig nå, men i morgen på denne tiden er alt over. Dra på sykehuset hvor du har profesjonelle rundt deg. De er sikkert borte i dette ukentlig og vet å håndtere slike situasjoner. Tror det også er sunt for din egen del å komme deg litt ut og ikke "tenke deg ihjel" alene hjemme. Ta taxi frem og tilbake, så det ikke blir en sak. Lykke til i morgen, selv om jeg er helt sikker på at dette vil gå bra. 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #3 Skrevet 1. mai 2013 En stor klem til deg, trådstarter Dette går nok fint! På denne tiden i morgen, som Nigiria sa, er alt over. <3 Anonym poster: f589b534e5cacb9baaa6a269e965c2c5 3
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #4 Skrevet 1. mai 2013 Det kommer til å gå helt fint skal du se! Jeg gjorde dette for 2 mnd siden, og trodde også det skulle være fryktelig smertefullt. Men det gikk veldig greit. Det meste er over før du tar den andre tabl. Du vil nok føle deg tryggere av å være på sykehuset! Uansett masse lykke til. Anonym poster: effc6109f48af340856d27c50caaf165
Gjest Ts Skrevet 1. mai 2013 #6 Skrevet 1. mai 2013 Tusen takk folkens. Dette hjalp virkelig. Har ganske kraftige rielignende smerter nå, og får kun 2 minutter Max med pusterom hvor det ikke er vondt. Pøser på med min første paracet, har valgt å drøye smertelindring lengst mulig for å bygge opp smerteterskelen litt. Prøver å sove, men bare vrir meg. Savner min flotte kjæreste son er i forsvaret nå, tenker på at "det er vårt døde barn" i magen og generelt at dette skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg er ikke mot abort, men jeg er ikke glad og fornøyd over valget heller. Det er en kjip, trist situasjon.... Og dette er vondt nå, fysøren morgendagen blir sikkert som helvete..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå