Kjærlighetssorg - det gjør jævlig vondt!

[Gjest lei seg]

Brevet jeg vurderer å sende... men om jeg gjør det, hva vil han tenke? Vil han i det hele tatt lese det?

Hei "kallenavn"!

Menn er fra mars og kvinner er fra Venus – vi er nok fra forskjellige planeter. Jenter tenker mer med hjerte og følelser og gutter tenker med fornuften og hjernen når det kommer til forelskelse, men der finnes jo selvfølgelig unntak, begge veier ;-)

Det er ikke sikkert det er noe lurt av meg å sende dette til deg, du vil antagelig ikke få noe høyere tanker om meg, men jeg gjør dette for min egen skyld( det samme var i går, da trengte jeg å få klumpen i magen bort – og det hjalp. Takk!). Jeg tror jeg trenger å få en avsluttning for å klare å gå videre. Du velger selv om du vil lese alt, for jeg legger fornuften litt til sides og lar hjertet og følelsene få lov å komme frem( håper selvfølgelig at du leser, for kanskje du vil få en større forståelse, eller så tror jeg at du kanskje tror jeg er spinn hakende gal, men som sagt jeg gjør dette for min egen skyld og jeg minner deg på at det er hjerte og følelsene jeg skriver ned og fornuften har blitt lagt bort). Jeg vil ikke være ekkel med deg, og tanken var heller aldri å være det heller.

Har du noen gang hatt kjærlighetssorg? Det gjør jævlig vondt! Sammen med en kombinasjon med at jeg fikk en kortsluttning i topplokket og gjorde noe dumt, som jeg har problemer med å tilgi meg selv for, gjør det ikke noe bedre. Så selv om du ikke kan tilgi meg så vet jeg at jeg må tilgi meg selv.

Du vet den magen jeg klaget litt over – gone! Jeg vet det er ikke bra å rase ned i vekt, så det skal bli godt for meg å begynne å jobbe. Få tankene over på noe ant. Gleder meg til en ny start:)

Men først må jeg pakke ned tingene mine i Oslo. Det blir tøft, men jeg klarer det:)

Selv om jeg er lei meg nå så vet jeg at tiden leger alle sår, og jeg vet jeg skal klare å reise meg igjen! Om et par dager så ser jeg sikkert annerledes på dette.

Jeg har ikke ord på hvor mye jeg angrer på det dumme jeg gjorde. Hadde jeg kunnet så hadde jeg tatt det tilbake, men gjort er gjort. Jeg har forsøkt å gå inn i meg selv for å forstå hvorfor. Jeg tror jeg rett og slett ble redd for at du skulle slutte å kontakte meg. Ikke fordi jeg tror at du fant noen andre, men fordi det ble en stor overgang for meg. Fra mye sms og lange telefonsamtaler til en gutt som ikke hadde like mye tid. Jeg forsøke å undertrykke usikkerheten i meg,- hele uka, men så klarte jeg det bare ikke lenger, og fornuften forlot meg og jeg lot følelsene ta kontroll. Jeg trengte å finne ut av hvor jeg hadde deg. Veldig dumt. Angrer som en hund! Det er kanskje stygt av meg å sammen ligne det, men du angrer på operasjonen din og jeg angrer på det jeg gjorde. Vet ikke om en anen måte å sammenligne det på. Kanskje du forstår meg kanskje ikke.. Men jeg hadde aldri i tankene å være stygg mot deg!

Jeg kunne ønske at jeg fikk deg i tale, men jeg forventer ikke at det kommer til å skje. Jeg kan bare tippe hva du føler og kanskje du er sint, såret, skuffet eller at du tror jeg er ei gal kjerring. Ja, kanskje alt sammen. Forstålig det. Men jeg er den jenta som du ble kjent med før fornuften forsvant. Gla`jenta som overrasker, som erter,tuller, ler høyt, som lytter til deg når du forteller om sykdommen din. Glad jenta som har en hjelpende hånd, og ikke vil noen vondt.

Jeg må bare minne deg på igjen, at jeg lar fornuften legges til sides og det er hjerte og følelsene som jeg lar få komme frem nå. Jeg er lei meg.

Du er en flott mann "navn! Jeg ble fort kjær i deg. Amors piler traff meg første gang vi møtes. Det er ikke ofte jeg blir forelska. Det er andre gang jeg blir det. Andre gangen jeg får kjærlighetssorg, men første gang med anger. Det gjør ikke noe godt.

Det varte ikke lenge, men lenge nok til at jeg ble glad i deg.

Jeg hadde tenkt å spørre deg om jeg kunne bo hos deg når jeg var i Oslo. Så kunne jeg dra til leiligheten å pakka mens jeg hadde sendt deg av gårde på jobb med matpakke. Slik ble det altså ikke.

De fine dagene vi fikk sammen er det jeg skal ta med meg. Jeg kunne ønske at vi kunne skilles som venner og ikke uvenner, men avskjeden på togstasjonen får heller være vår avskjed.

"kallenavn", lov meg at ingen andre kaller deg det. For du er min "kallenavn" – det var jo jeg som ga deg navnet…

Takk for de fine samtalene. Takk for de fine dagene. Takk for at jeg fikk le sammen med deg. Takk for at jeg fikk bli kjent med deg. Takk for de gode klemmene.Takk for at du ga meg mye glede. Takk for at jeg fikk bli med deg å trene. Takk for du har lest alt jeg har skrevet, og for at jeg fikk lov å lette på hjertet. Takk for at jeg fikk bli gald i deg.

Skulle du noen gang ha lyst å kontakte meg, så gjør det! Antageligvis vil du ikke gjøre det nå, men kanskje en gang inn i fremtiden.. Det er lov å hope

Selv om det gjør fryktelig vondt nå, så vet jeg at jeg vil bli gla`jenta Nina igjen - snart. Det går over

Jeg kommer aldri til å glemme deg, "navn". Klisjé, men sant ;-)

Go klem til deg fra "mitt kallenavn".

[AnonymBruker]

Det var veldig fint skrevet. Og jeg er sikker på at han vil bli glad for å lese det uansett hva som skjer. Det er menneskelig å feile.

Anonym poster: 4d64eeda3f3621ee8c841ce9e973edf6

[Gjest Ny mann]

Du får følelsene dine fint frem her og det er ingen vonde ord med onde hensikter, så jeg synes du skal sende det.

Kjærlighetssorg er grusomt vondt. Men det går over, litt etter litt, etterhvert.

[Gjest Lei seg]

Jeg har sendt det til han på fb. Jeg har også sett at han har lest det ( i følge fb) men om han bare gar lest deler av det eller alt vet jeg ikke. Har så lyst å spørre om jeg kan få en tilbakemelding, men det er vel kanskje veldig dumt?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal spørre om en tilbakemelding. Hvis han vil gi deg en tilbakemelding gjør han det.

Anonym poster: cf4d17d7fc13ff5ae5b7aa266b405cf1

[AnonymBruker]

Det var et fint brev.

Men nei, ikke spør om en tilbakemelding.

Anonym poster: 8928cc8f646bd044e727a7db721552a5

[Gjest Lei seg]

Hvorfor skal jeg ikke det?

[AnonymBruker]

Fordi det virker needy?

OG når du spør forventingsfult om en tilbakemelding på det, vil det ikke uansett ikke blitt så bra som det ville vært om det var genuint. For enten vil han ikke svare på det og du kommer til å følge det ganske kjipt,

eller så prøver han så godt han kan med å skrive et brev tilbake. Som vil bli kjipere enn hva det ville vært, om han ville ha svart det på eget initiativ.

Anonym poster: 8928cc8f646bd044e727a7db721552a5

[Gjest Lei seg]

F! Jeg fulgte rådet til brukeren som synes jeg burde det. Hvorfor skrev ikke du før? :/

[AnonymBruker]

Hæ? Hvem skrev det rådet da?

Anonym poster: 8928cc8f646bd044e727a7db721552a5

[Gjest Lei seg]

Å nei!! D var jeg som leste feil!! å nei!!

[Gjest Ny mann]

Å nei!! D var jeg som leste feil!! å nei!!

Du har gjort det du har ønsket du skulle gjøre og vil komme fra dette med verdifull erfaring. La livet ta deg videre.

[AnonymBruker]

Brevet jeg vurderer å sende... men om jeg gjør det, hva vil han tenke? Vil han i det hele tatt lese det?

Hei "kallenavn"!

Menn er fra mars og kvinner er fra Venus – vi er nok fra forskjellige planeter. Jenter tenker mer med hjerte og følelser og gutter tenker med fornuften og hjernen når det kommer til forelskelse, men der finnes jo selvfølgelig unntak, begge veier ;-)

Det er ikke sikkert det er noe lurt av meg å sende dette til deg, du vil antagelig ikke få noe høyere tanker om meg, men jeg gjør dette for min egen skyld( det samme var i går, da trengte jeg å få klumpen i magen bort – og det hjalp. Takk!). Jeg tror jeg trenger å få en avsluttning for å klare å gå videre. Du velger selv om du vil lese alt, for jeg legger fornuften litt til sides og lar hjertet og følelsene få lov å komme frem( håper selvfølgelig at du leser, for kanskje du vil få en større forståelse, eller så tror jeg at du kanskje tror jeg er spinn hakende gal, men som sagt jeg gjør dette for min egen skyld og jeg minner deg på at det er hjerte og følelsene jeg skriver ned og fornuften har blitt lagt bort). Jeg vil ikke være ekkel med deg, og tanken var heller aldri å være det heller.

Har du noen gang hatt kjærlighetssorg? Det gjør jævlig vondt! Sammen med en kombinasjon med at jeg fikk en kortsluttning i topplokket og gjorde noe dumt, som jeg har problemer med å tilgi meg selv for, gjør det ikke noe bedre. Så selv om du ikke kan tilgi meg så vet jeg at jeg må tilgi meg selv.

Du vet den magen jeg klaget litt over – gone! Jeg vet det er ikke bra å rase ned i vekt, så det skal bli godt for meg å begynne å jobbe. Få tankene over på noe ant. Gleder meg til en ny start:)

Men først må jeg pakke ned tingene mine i Oslo. Det blir tøft, men jeg klarer det:)

Selv om jeg er lei meg nå så vet jeg at tiden leger alle sår, og jeg vet jeg skal klare å reise meg igjen! Om et par dager så ser jeg sikkert annerledes på dette.

Jeg har ikke ord på hvor mye jeg angrer på det dumme jeg gjorde. Hadde jeg kunnet så hadde jeg tatt det tilbake, men gjort er gjort. Jeg har forsøkt å gå inn i meg selv for å forstå hvorfor. Jeg tror jeg rett og slett ble redd for at du skulle slutte å kontakte meg. Ikke fordi jeg tror at du fant noen andre, men fordi det ble en stor overgang for meg. Fra mye sms og lange telefonsamtaler til en gutt som ikke hadde like mye tid. Jeg forsøke å undertrykke usikkerheten i meg,- hele uka, men så klarte jeg det bare ikke lenger, og fornuften forlot meg og jeg lot følelsene ta kontroll. Jeg trengte å finne ut av hvor jeg hadde deg. Veldig dumt. Angrer som en hund! Det er kanskje stygt av meg å sammen ligne det, men du angrer på operasjonen din og jeg angrer på det jeg gjorde. Vet ikke om en anen måte å sammenligne det på. Kanskje du forstår meg kanskje ikke.. Men jeg hadde aldri i tankene å være stygg mot deg!

Jeg kunne ønske at jeg fikk deg i tale, men jeg forventer ikke at det kommer til å skje. Jeg kan bare tippe hva du føler og kanskje du er sint, såret, skuffet eller at du tror jeg er ei gal kjerring. Ja, kanskje alt sammen. Forstålig det. Men jeg er den jenta som du ble kjent med før fornuften forsvant. Gla`jenta som overrasker, som erter,tuller, ler høyt, som lytter til deg når du forteller om sykdommen din. Glad jenta som har en hjelpende hånd, og ikke vil noen vondt.

Jeg må bare minne deg på igjen, at jeg lar fornuften legges til sides og det er hjerte og følelsene som jeg lar få komme frem nå. Jeg er lei meg.

Du er en flott mann "navn! Jeg ble fort kjær i deg. Amors piler traff meg første gang vi møtes. Det er ikke ofte jeg blir forelska. Det er andre gang jeg blir det. Andre gangen jeg får kjærlighetssorg, men første gang med anger. Det gjør ikke noe godt.

Det varte ikke lenge, men lenge nok til at jeg ble glad i deg.

Jeg hadde tenkt å spørre deg om jeg kunne bo hos deg når jeg var i Oslo. Så kunne jeg dra til leiligheten å pakka mens jeg hadde sendt deg av gårde på jobb med matpakke. Slik ble det altså ikke.

De fine dagene vi fikk sammen er det jeg skal ta med meg. Jeg kunne ønske at vi kunne skilles som venner og ikke uvenner, men avskjeden på togstasjonen får heller være vår avskjed.

"kallenavn", lov meg at ingen andre kaller deg det. For du er min "kallenavn" – det var jo jeg som ga deg navnet…

Takk for de fine samtalene. Takk for de fine dagene. Takk for at jeg fikk le sammen med deg. Takk for at jeg fikk bli kjent med deg. Takk for de gode klemmene.Takk for at du ga meg mye glede. Takk for at jeg fikk bli med deg å trene. Takk for du har lest alt jeg har skrevet, og for at jeg fikk lov å lette på hjertet. Takk for at jeg fikk bli gald i deg.

Skulle du noen gang ha lyst å kontakte meg, så gjør det! Antageligvis vil du ikke gjøre det nå, men kanskje en gang inn i fremtiden.. Det er lov å hope

Selv om det gjør fryktelig vondt nå, så vet jeg at jeg vil bli gla`jenta Nina igjen - snart. Det går over

Jeg kommer aldri til å glemme deg, "navn". Klisjé, men sant ;-)

Go klem til deg fra "mitt kallenavn".

Fint brev Nina, men veldig personlig at du legger det ut her. Kan fort gjennkjennes når han kan lese dette på KG.

Anonym poster: d9cf48948ddb2b9cd41e8a3ae1873ec9

[Gjest Lei seg]

Du har gjort det du har ønsket du skulle gjøre og vil komme fra dette med verdifull erfaring. La livet ta deg videre.

. Tusen takk for oppmuntringen! Men litt surt når jeg følte at jeg sendte et fint brev, og tråkket i salaten etterpå. :/ Men fint å få en tilbake fra en mann.. For jeg går utifra at d er d du er siden du kaller deg en ny mann.

[Gjest Lei seg]

Fint brev Nina, men veldig personlig at du legger det ut her. Kan fort gjennkjennes når han kan lese dette på KG.

Anonym poster: d9cf48948ddb2b9cd41e8a3ae1873ec9

jeg tror ikke han vet om denne siden..

[AnonymBruker]

Om han googler deler eller helheter av brevet ditt, vil nok denne siden dukke opp.

Anonym poster: 8928cc8f646bd044e727a7db721552a5

[Gjest Lei seg]

Om han googler deler eller helheter av brevet ditt, vil nok denne siden dukke opp.hvorfor i alle dager skal han gidde det? Han har jo den i innboksen på fb:)

Anonym poster: 8928cc8f646bd044e727a7db721552a5

[Gjest gjest]

Var du utro mot han?

[Gjest Lei seg]

Nei, jeg var ikke utro.

[Gjest Lei seg]

Nei, jeg var ikke utro.

. Hadde jeg bare vært det så hadde det vært enklere å forst. I dag skal jeg til Oslo for å pakke ned tingene mine. Har sååå lyst å reise å besøke han, men d vet jeg at jeg ikke kan. Var dumt av meg å skrive den siste meldingen etterbrevet, for det hadde jo vært en perfekt slutt.. Guri så jeg har lyst å møte hanner jeg er i Oslo.. Vil jeg noen gang slutte å tenke på han?