Er i ferd med å inngå et forhold med drømmedama... Men er så sykt brent! :-(

[AnonymBruker]

Jeg har kjent henne i litt over en måned nå. Har gått ut med henne flere ganger. Hun overrasker meg hele tiden med skjulte egenskaper. Hun er ei pen, intelligent, sterk og reflektert dame som bryr seg om andre mennesker. Alt jeg søker i ei bra dame for et fast forhold. Sjelden vare som er vanskelig å finne.

Problemet er at jeg bærer på så utrolig mye smerte pga. mange negative erfaringer med mennesker tidligere i livet. Jeg har vært så brent at jeg satt og gråt før hver date jeg hadde for inntil et halvt år siden.

Jeg kjenner at jeg har store problemer med å stole på henne pga. alle disse negative erfaringene. Dette skaper et hinder for meg. Jeg sliter med å gå videre her.

Jeg ser for meg at jeg i det minste må ta meg god tid her.. Og så må jeg prate mer med henne om dette, men jeg er redd for å gjøre det for negativt for henne.

Dere som er i forhold som har gått igjennom noe av det samme, hva gjorde dere for å komme dere igjennom dette? Krevde det mye av partneren deres og hvor åpne var dere rundt dette problemet?

Gode råd tas imot med stor takknemlighet! :-)

Anonym poster: 062f983a9d282069f2692810581dd452

[Gjest Mona]

Jeg har vært i en lignende situasjon. For snart 6 år siden gikk jeg ut av et forhold med en mann som misbrukte meg både fysisk, psykisk og seksuelt. Da jeg traff han som i dag er kjæresten min, hadde det ikke gått et halvt år en gang. Jeg falt pladask for ham, men hadde så mange følelser som jeg ikke hadde funnet ut av enda at liksom ikke klarte helt å finne roen med ham. Det tok mange, mange måneder før jeg en gang klarte å ha sex med ham uten å begynne å gråte. Det gikk bra med oss til slutt, og snart feirer vi vårt 5. år sammen

Jeg tror du har den rette innstillingen, du må ta den tiden du trenger, og du må snakke med henne. Om hun opplever det som så negativt at hun ikke vil være med deg lenger, er hun vel heller ikke den rette for deg? Hvis du har anledning til det kan du jo foreslå samlivsterapi når den tid kommer, slik at dere kan få luftet tanker og følelser med en profesjonell.

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har vært nøye med å ikke belaste min nåværende med min usikkerhet som henger igjen fra tidligere. Jeg har heller snakket med venner om det.

Anonym poster: a8b9bc0ad2740377e6f9108c333210b1

[kattepus89]

Det at andre har såret deg betyr jo ikke at hun kommer til å gjøre det! Hvis hun er så bra som du sier, tror du ikke det er verdt sjansen?

[AnonymBruker]

Man må bare hoppe i det, man får ingenting her i livet uten å ta en viss risiko. Å belaste ny partner pga gamle sår er urettferdig mot den nye, og gir en skrøpelig grunnmur i det nye forholdet, siden man ender opp med en terapirelasjon, mer enn et kjærlighetsforhold.

Anonym poster: 3d11a70d9be05dddc4cc3bc2ca7ca1c2

[Gjest .-L-.]

Ville vært ærlig om det jeg. Hun tar nok hensyn

[Gjest Gjest]

Hvis du ikke stoler på henne pga tidligere erfaringer i livet, hvordan kan hun stole på deg da?

[AnonymBruker]

Vanligvis er jeg for åpenhet og at skal kunne snakke om hva som helst med en partner, men i starten av an relasjon er det aldri et smart trekk å snakke om usikkerhet og hva tidligere flammer har gjort mot deg, vent med å gjøre dette når forholdet blir sterkere og stødigere. I mens kan du snakke med familie og venner, og også psykolog.

Anonym poster: 3bf67204c28720d8aef5550df09baec0

[AnonymBruker]

det er ikke hennes feil at du har opplevd det så det er bedre at hun vet hv som har skjedd og hvor du står . vis ikke så kan det virke som det er noe galt hun har gjort.

Anonym poster: e93a9f90b4bbe036ca780272fbcd5d64

[Gjest .-L-.]

Hvis hun merker at ts holder igjen burde jo hun få vite hvorfor? Ellers vil jo hun tro at noe annet er galt. Er hun en grei dame så forstår hun at ts kanskje trenger litt tid på å bli trygg..

Endret 1. mai 2013 av .-L-.

[Gjest lala]

Jeg hadde villet vært ærlig. Sliter selv med å usikkerhet når det kommer til forhold, og roter det derfor ofte til. Fordi det er så mange som sier at jeg ikke må si noe, så har jeg heller ikke gjort det. De mener at jeg kan skremmebort gutta. MEn slik jeg ser det, er hun/ han den rette så forstår de og er der etterpå også :-)

[Gjest Chloè]

Jeg har vært hu jenta. Ble lei av å hele tiden måtte bevise at jeg ikke er sånn og sånn, at jeg ikke kommer til å gjøre det samme mot han som eksen hans gjorde. Så på en måte fikk jeg alt drittet hun fortjente å følte meg aldri god nok. Ble gal av det til slutt å et forhold var uaktuelt.

Om du har såpass store problemer med å stole på folk så bør du jobbe med det, før du begynner å dra inn uskyldige mennesker.

[AnonymBruker]

TS her.

Først og fremst, så vil jeg si at til tross for hva jeg har opplevd, så vet jeg hvordan jeg skal jobbe med meg selv. Det har jeg blitt veldig flink med. Det er man nødt til å gjøre. Hvis ikke vil man bli sittende som et offer resten av livet og klage på alt som alle har gjort mot en og hvor fælt det har vært... og man vil bruke dette som en unnskyldning til å aldri tillate seg å gjøre noe.

Jeg har sett slike eldre mennesker.. De er bitre og syke og dør ulykkelige.

En dag skal jeg dø selv, men jeg har ingen planer om å sitte og angre på mine eldre dager fordi jeg ikke turte å leve livet som ung!

Ut i fra hva dere sier, så tenker jeg at det å prate sammen er en god ting. Jeg trenger å betrygges litt nå i starten så jeg vet hvor vi står. Hvis ikke vil jeg gå rundt og tro det verste og bekymre meg for ting som kanskje aldri kommer til å skje. Det er fryktelig slitsom og sikkert oppskriften til å dra hele dritten til dundas!

Det jeg trenger mest i livet her nå er forståelse, trygghet og stabilitet. Er hun den rette, så kan hun tilby meg dette.

Takk for alle de gode tilbakemeldingene. Det setter jeg stor pris på! :-)

Anonym poster: 062f983a9d282069f2692810581dd452

[AnonymBruker]

Vel, fordi om du prater med henne er det ikke sikkert at det går bra for det. Jeg var som deg da jeg møtte min ex, veldig brent og veldig skeptisk. Min ex sa han aldri skulle såre meg, men dumpa meg hardt og brutalt likevel. Og nå sitter jeg her igjen, og orker nesten ikke leve pga han.

Så du må gjerne være ærlig, men ikke forvent at du vil være sammen med henne resten av livet. Bare fordi hun sier det. Sånn er det i risk management, og sånn er det i forhold. Tar du sjansen på å involvere deg med en annen person er det 50/50 for om det varer eller ikke.

Anonym poster: 2da8377012a5e9a904626a7da0ce066e

[Gjest Sprøa]

Hmmmm det der er et aspekt av livet jeg ikke har fått orden på enda. Er singel nå på 11 te året, men er ikke bitter og synes livet er godt. Ja, ja...er vel for sprø til å være aktuell på det der markedet uansett, og mannfolka her gnåler jo bare om at de vil ha unge fruer, he he... Vær glad for at du kan få en slik dame, og skjerp deg

[AnonymBruker]

Vær glad for at du kan få en slik dame, og skjerp deg

Ja, jeg er sikkert heldig.. Men jeg vet faktisk ikke om jeg kan stole på henne enda eller om vi er kompatible. Faller dette på plass, så får hun og mye bra på kjøpet.

Faller det ikke på plass, så synd.. For det går langt imellom de bra damene. De er virkelig sjeldne.

Anonym poster: 062f983a9d282069f2692810581dd452

[Gjest 12]

Hei ts,

Du bør nok ikke fremstå som en som ikke takler følelsesmessige påkjenninger. Det har vi alle og noe mer enn at du ønsker å ta det pø om pø, da du har litt dårlig erfaring, bør du ikke si på laaaaang tid ennå. Det er det som er spennende med å bli kjent med et annet menneske. Folk forteller gjerne alt for mye i begynnelsen. Hold igjen litt, du kjenner ikke henne godt nok på en måned til å betro livshistorien din. Jeg for min del ville ha blitt litt skremt hvis en mulig kjærest tidlig begynte å fortelle om at han ble sviktet. Da nedprater du deg selv og det er ikke hensikten??

[AnonymBruker]

Hei ts,

Du bør nok ikke fremstå som en som ikke takler følelsesmessige påkjenninger. Det har vi alle og noe mer enn at du ønsker å ta det pø om pø, da du har litt dårlig erfaring, bør du ikke si på laaaaang tid ennå. Det er det som er spennende med å bli kjent med et annet menneske. Folk forteller gjerne alt for mye i begynnelsen. Hold igjen litt, du kjenner ikke henne godt nok på en måned til å betro livshistorien din. Jeg for min del ville ha blitt litt skremt hvis en mulig kjærest tidlig begynte å fortelle om at han ble sviktet. Da nedprater du deg selv og det er ikke hensikten??

Helgen som var nå startet egentlig ikke så veldig bra. Hun lette etter feil hos meg og det ble veldig kleint. Hun ble negativ og jeg ble skikkelig anspent. Jeg må nok innrømme at jeg og lette etter feil hos henne ved et par anledninger. Ikke noe godt utgangspunkt.

På morgenen på søndag sa jeg rett ut til henne at om dette skjærer seg, så er det ikke krise. Jeg er ikke ute etter ei som skal bli hele livet mitt eller noen som skal fylle et "hull" hos meg. Det hele førte faktisk til at jeg fortalte henne livshistorien min. Jeg har holdt igjen deler av den... De styggeste tingene synes jeg kan få forbli i fortiden.

Men vet du hva slag reaksjon jeg fikk fra henne på dette? Hun mistet all tvil og ble helt klar for å gå videre.. Men at vi fortsatt tar det rolig, såklart. Virker som at ved å være ærlig og direkte mot henne, så bygger jeg tillit i stedet. Men jeg har også sagt at jeg ikke er ute etter en mamma eller en psykolog i et forhold, for det vil bli destruktivt.

Og de tingene jeg sliter med er fra såpass sterke negative erfaringer at jeg er nesten nødt til å ta meg god tid og prate med henne innimellom. Jeg trenger å betrygges om at ikke ting er rosenrødt det ene øyeblikket og at i det neste er alt galt slik det har vært tidligere i livet mitt.

Jeg tror jeg på en måte er forbi det punktet med å måtte "fremstå".. Dessuten virker det som at hun skjønner det når jeg ikke forteller henne om ting. Hun er veldig intelligent og intuitiv.. Så ærlighet virker til å være rette veien å gå her.

Tidligere i livet har jeg vært den som har tatt kontroll. Jeg har alltid vært den som har hjulpet og stilt opp for andre. Jeg er veldig ressurssterk på mange områder og er det noe jeg vil eller ønsker, så er det sjeldent noe står i veien for at jeg skal få det som jeg vil.

Men at andre stiller opp for meg, hjelper meg eller tar kontroll er skikkelig uvant. Kjenner at jeg blir usikker. Føles som at jeg ikke har kontrollen her.

Men er vel sikkert noe mer jeg skal lære her i livet. Merkelig at noe så elementært skal bli så vanskelig, egentlig.

Anonym poster: 062f983a9d282069f2692810581dd452

[Gjest Valiumsjunkie]

Ville vært ærlig om det jeg. Hun tar nok hensyn

Flott at du ikke bryr det om kjipe ekser. Hvis en potensiell kjæreste legger ut om tidligere kjærestebagasje hadde jeg blitt skeptisk. Jeg råder heller TS til å snakke om det med noen han er fortrolig med fremfor å buse ut om det. Jeg er redd for ekse-skjeletter, og TS hadde vel bare O.o om en skjønn date snakket om den voldelige eksen selv, med mindre han ikke har erfaringer med det tidligere og ikke skjønner hvor nasty det kan være.

[Gjest Sprøa]

Bare et lite hjertesukk.....nå til dags når man dater er det så mye veiing og vurdering av folk at man har på følelsen at man deltar i Jakten på Kjæligheten eller Ungkaren. Jeg blir helt svett phu! Ikke rart en million nordmenn er single, he he Si meg; lever vi i en dårlig realityserie?