AnonymBruker Skrevet 30. april 2013 #1 Skrevet 30. april 2013 Til alle dere mødre og fedre, se for dere situasjonen. Hva ville du ha gjort? Anonym poster: ab6aeda99763e9e4c931f6c85e39a836
LittleJ Skrevet 30. april 2013 #3 Skrevet 30. april 2013 Er vel litt forskjell på om sønnen er 15 ell 25? 8
Celtic Heart Skrevet 30. april 2013 #4 Skrevet 30. april 2013 Til alle dere mødre og fedre, se for dere situasjonen. Hva ville du ha gjort? Anonym poster: ab6aeda99763e9e4c931f6c85e39a836 Jøss for en problemstilling??????? Dette skjer vel daglig og man blir bestemor/bestefar, ikke noe mer hokus pokus enn det. Man sier gratulerer og ferdig med det...
AnonymBruker Skrevet 30. april 2013 #5 Skrevet 30. april 2013 Glemte å skrive.. Hvis han er rundt 20 år og ikke sammen med jenta Anonym poster: ab6aeda99763e9e4c931f6c85e39a836
Gjest Herr Heftig Skrevet 30. april 2013 #6 Skrevet 30. april 2013 (endret) Hvis jeg hadde befunnet meg i den problemstillingen hadde jeg bedt han ordne opp selv + skjennepreken + anbefalt jenta å ta abort. Endret 30. april 2013 av Herr Heftig
Sulosi Skrevet 30. april 2013 #7 Skrevet 30. april 2013 Jeg hadde bedt han ta ett seriøst valg mtp hvilken rolle han skal ha i barnets liv. Hvis han skulle velge å ikke være tilstede eller minimalt tilstede så skulle iallefall moren og barnet fått vite at det finnes en farmor som vil være farmor (så fikk min sønn snakke for seg selv). 9
Personlig12 Skrevet 30. april 2013 #8 Skrevet 30. april 2013 Jeg hadde blitt glad på hannes vegner. Fordi han er så pass gammel at han kan ta vare på både jenta og barnet. Jeg hadde støttet han i det han valgte. Nett som mine foreldre gjorde når jeg kom hjem å fortalte at jeg var gravid i en alder av 17 år. Jeg hadde aldri klart meg uten dem. 4
absinthia Skrevet 30. april 2013 #9 Skrevet 30. april 2013 Dersom de hadde bestemt seg for å beholde barnet hadde jeg gjort meg kjent med jenta og vært så mye bestemor jeg hadde mulighet til. Selv om de ikke var sammen så er det fullt mulig å ha et greit forhold til henne og være ordentlig bestemor. Samtidig hadde jeg bedt sønnen min til å ta sitt pappaansvar på alvor og hadde han ikke gjort det ville jeg skammet meg dypt over ham. 13
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #10 Skrevet 1. mai 2013 Glemte å skrive.. Hvis han er rundt 20 år og ikke sammen med jenta Anonym poster: ab6aeda99763e9e4c931f6c85e39a836 Meget viktig opplysning det der. Min sønn er heldigvis bare et bleiebarn enda. Men om vedkommende situasjon hadde oppstått her, så hadde jeg blitt skuffet. Jeg kommer til å oppmuntre barnet mitt til å kun ha sex når han er i faste forhold, og ikke rote rundt med alle og enhver. Selvsagt skjønner jeg at det kan skjære seg slik at man kan slå opp med en kjæreste etter at man har sex, men jeg kommer jo til å informere barnet mitt om viktigheten av prevensjon samt at noen typer prevensjon er sikrere enn andre. Jeg hadde nok ikke gratulert ham om det hadde vært min sønn i en slik situasjon. Anonym poster: 126c29891f5cbfaee5aee32eeddb8f4e
Phaedra Skrevet 1. mai 2013 #11 Skrevet 1. mai 2013 Jenta gjorde vel seg selv gravid, også? It takes two to tango, og alt det der...
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #12 Skrevet 1. mai 2013 sønnen min hadde fått måtte bli mann å ta ansvar. det er ingen ønske situasjon i ung alder men da er det bare å ta stor gutt buksene og stille opp. Anonym poster: bc43af047ab5cd2a3aba54a11afcd315
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #13 Skrevet 1. mai 2013 Spørs helt på hvordan han var. Noen er klare for å bli ansvarlige fedre i en alder av 18, noen blir det aldri. Uansett ville jeg nok ha snakket med ham fra et nøkternt synspunkt, så langt det er mulig, og oppfordret til saklig og åpen kommunikasjon ham og jenta i mellom, uansett hva de måtte komme frem til. Jeg ville også informert jenta om at uansett hva det blir til med faren vil barnet ha en farmor i meg. Anonym poster: 6ff545b0e8d417bf50cf1a77ddfdc371 1
Djungelvrål Skrevet 1. mai 2013 #14 Skrevet 1. mai 2013 Da hadde jeg bedt han prøve å overtale jenta til å ta abort.
Gjest Reza08 Skrevet 1. mai 2013 #15 Skrevet 1. mai 2013 Ville gratulert barnet mitt. Å få barn er en stor hendelse i livet. Forventer selvsagt at de tar ansvar for barnet, men ville absolutt hjulpet de så langt jeg kunne. Stas å bli bestefar også da. Viktigheten av å ha foreldre som støtter deg, uansett hva slags situasjoner og valg du tar i løpet av livet, er svært stor og betydningsfull. Abort ville jeg ha prøvd å få de til å unngå i det lengste, siden mange vil angre på dette, og dessuten er det på en måte å ta fra et menneske sjansen til å leve her på jorden. Vil vi være med på det? Man kommer til å bli glad i barna sine, uansett når i livet man får de.
frøkna Skrevet 1. mai 2013 #16 Skrevet 1. mai 2013 Glemte å skrive.. Hvis han er rundt 20 år og ikke sammen med jenta Anonym poster: ab6aeda99763e9e4c931f6c85e39a836 En mann på 20 er voksen, så ville ikke prøvd å påvirke utfallet på noen som helst måte. Jeg ville sagt at det er best for han at han stiller opp for jenta uansett hva de velger å gjøre med graviditeten, og at jeg stiller opp som bestemor om det skulle bli til det. 5
Gjest Gjest Skrevet 2. mai 2013 #17 Skrevet 2. mai 2013 Her har alder på sønnen mye og si.En 16 årig gutt som opplver dette skjønner ikke alt som har skjedd, og er ikke klar i ettertid til og være far. Heller ikke ei 16 år gammel jente. Men vil poengtere at en mann ikke kan gjøre en kvinne gravid uten at hun selv medvirker. Dermed blir en kvinne gravid. Altså en mann gjør ikke en kvinne gravid. Dette forsterkes ved at kvinnen kan velge abort i 90 dager om prevensjonen feilet. Bruker hun ikke prevensjon og sier noe annet til mannen er det lurerier. Da blir hun enda mer gravid selvforskyldt. Rart det ikke straffbart forresten om det kan bevises og innrømmes av kvinnen. Hva skal en si. Du får skylde deg selv. Jeg ville nok være der til støtte for han uansett hva han vil selv. Har han ikke et forhold til jenta ville jeg synes synd på han. Er han under 20 år ville jeg unasett synses synd på han om de var kjærester.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2013 #18 Skrevet 2. mai 2013 Ville bedt han ta ansvar for sine handlinger og stille opp for mor og barn. Ikke gjøre mot det uskyldige barnet slik hans far gjorde mot han. Anonym poster: 0b59ffe745d91fb3af58c7f734476ee2 1
Gjest Gjest Skrevet 2. mai 2013 #19 Skrevet 2. mai 2013 Som mor til en på 21 og en på 25, så ville jeg blitt glad om 25-åringen sa jeg skulle bli bestemor (han er samboer). Hvis 21-åringen kom hjem og fortalte at han skulle bli far, ville jeg nok blitt bekymret. Han er overhodet ikke klar for det ansvaret, men jeg hadde selvfølgelig oppfordret han til å ta det ansvaret som følger med. Det er vanskelig å svare generelt på det her, for noen 20-åringer er voksne, ansvarsfulle og er i ferd med å etablere seg for seg selv. Andre er ikke der i det hele tatt, og det mangler mye for at saker og ting er på stell.
*Frida* Skrevet 2. mai 2013 #20 Skrevet 2. mai 2013 Hadde vel gjort det samme som om mi datter hadde fortalt det samme? Vurdert situasjonen (foreldrenes økonomi, livssituasjon, skulegang osv), og støtta mitt barn. Ein kommande pappa hadde sjølvsagt blitt krevd å ta ansvar for sitt kommande barn. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå