Idag bet hunden etter datteren vår.

[AnonymBruker]

Vi har en omplasseringshund på 4 år, som kom til oss da han var 7-8 måneder. Vi vet at han har blitt slått og sparket etter før vi fikk han, han er derfor ganske nervøs og redd fremmede.

Vi har en datter som nettop har begynt å krabbe å gripe etter ting. Vi har aldri latt hunden og henne være i samme rom alene. Idag mens jeg satt i sofan (rett ved hundens kurv) krabbet hun bort til han og grep etter benet hans. Han lå og slappet av og ble irritert. Han bet henne ikke, men glefset etter ansiktet hennes :-(

I utgangspunktet skal jo hundens faste plass være et sted den kan ligge i fred uten å bli forstyrret. - men det er klart at jenta vår ikke forstår det... Dermed blir det ganske håpløst. Jeg får så vondt av hele situasjonen. Vi elsker hunden vår, men vi kan selvfølgelig ikke ha det sånn at vi ikke føler oss trygge :-(

Hva skal vi gjøre? Det skjærer i hjertet bare tanken på at han skal få et nytt hjem, når han endelig var trygg her.

Anonym poster: b2ec9ecf200400de14640cbb3f1f4ae2

[Gjest Bud]

Kommer til å få mye pepper for den kommentaren her, men når mine dyr har vært negative mot barn så har de blitt avlivet.

Her gjelder 100% tillit begge veier.

[AnonymBruker]

Kanskje hunden kan få fast plass et sted hvor hun ikke kommer til? Til jenta deres skjønner at når hunden spiser og sover må den få være helt i fred? Hvis du bor i Oslo ville jeg søkt råd hos Tess på Good dog center, hun er god på slike problemstillinger.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

[TheHairyToothfairy]

finn først ut hva som trigger hunden. er hunden stresset eller truet? det er en grunn til at en hund gjør slik.

grunnen til at du skal finne ut av dette er for at du selv skal forstå litt. for min del hadde det ikke vært noe spørsmål, denne hunden hadde aldri fått være i nærheten av mine barn mer - sannsynligvis hadde jeg avlivet dyret med en gang.

[AnonymBruker]

Hunden får det neppe godt i enda et nytt hjem nei, men av hensyn til din datter bør hunden bort. Den beste løsningen er å avlive slik jeg ser det.

Anonym poster: 0660a2fe5aa4e278ddd3bf9d0ffbd035

[frøkna]

Jeg ville omplassert hunden. Evt gitt den til en venn eller noe? Ikke avliv den, det er jo bare hundens måte å si i fra på, men du kan ikke være trygg nei.

[AnonymBruker]

Kommer til å få mye pepper for den kommentaren her, men når mine dyr har vært negative mot barn så har de blitt avlivet.

Her gjelder 100% tillit begge veier.

Så lettvint løsning da gitt. Man får den hunden man legger opp til selv..i dette tilfellet har de tatt ansvar for en hund som tidligere har vært mishandlet, da har de et særlig ansvar både i forhold til å ta forhåndsregler og å jobbe med dette.

Selv har vi en omplasseringshund som var skeptisk og redd både barn og voksne, ved masse jobbing fungerer den nå veldig godt og har positive assosiasjoner til barn. Samtidig har vi lært barna hundespråk og signaler så de kan forstå hva hunder uttrykker.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

[Chloe-]

Svarene hittil gjør meg

Jeg ville heller prøvd å få omplassert hunden til et hjem uten barn.

[AnonymBruker]

Jeg vet hva jeg hadde valgt. Ikke hunden, og jeg elsker dyr.

Men jeg hadde ikke avlivet, hadde lett godt etter et hjem.

Anonym poster: 50be575bb950cb8760bd0f4725584f5e

[TheHairyToothfairy]

Så lettvint løsning da gitt. Man får den hunden man legger opp til selv..i dette tilfellet har de tatt ansvar for en hund som tidligere har vært mishandlet, da har de et særlig ansvar både i forhold til å ta forhåndsregler og å jobbe med dette.

Selv har vi en omplasseringshund som var skeptisk og redd både barn og voksne, ved masse jobbing fungerer den nå veldig godt og har positive assosiasjoner til barn. Samtidig har vi lært barna hundespråk og signaler så de kan forstå hva hunder uttrykker.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

du er ganske hånlig om du påstår at det å avlive en hund er en lettvint løsning for en annen part, uten at du har noe videre grunnlag for et slikt utsagn.

jeg synes tvert imot det er litt for lettvint å gi hunden videre for å slippe ta et jævlig tungt valg, og heller akseptere risikoen for at det kan skje igjen.

[AnonymBruker]

finn først ut hva som trigger hunden. er hunden stresset eller truet? det er en grunn til at en hund gjør slik.

grunnen til at du skal finne ut av dette er for at du selv skal forstå litt. for min del hadde det ikke vært noe spørsmål, denne hunden hadde aldri fått være i nærheten av mine barn mer - sannsynligvis hadde jeg avlivet dyret med en gang.

Jeg vet jo at han er stresset. Det har han vært fra første stund.. Han er 100% trygg på oss og våre aller nærmeste. Men jeg kan ikke føle meg utrygg, selvom jeg forstår hunden. :-(

Jeg kan selvfølgelig adskille hunden og barnet til hun er gammel nok til å forstå, men det blir et styr og ikke noe særlig for hunden heller :-/

Anonym poster: b2ec9ecf200400de14640cbb3f1f4ae2

[AnonymBruker]

Ja, et hjem der de er ferdig med barn eller ikke skal ha barn. (Husk det kommer også inn barnebarn hos godt voksne etterhvert..)

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

[AnonymBruker]

Kommer til å få mye pepper for den kommentaren her, men når mine dyr har vært negative mot barn så har de blitt avlivet.

Her gjelder 100% tillit begge veier.

Her, ta for deg!

Men seriøst, jeg er helt enig. En hund som har "lært seg" å bite etter vil ikke slutte med det helt, selv om den slutter en stund. Det minner meg på en episode av Animal Cops som gikk på Animal Planet for et par år siden. Der var det en hund som beit en av politibetjentene. Politibetjenten ville gi hunden en ny sjanse og lot den bli omplassert til et hjem der den ble godt behandlet og følte seg trygg. En dag besøkte politibetjenten hunden på den nye plassen og klappet hunden til og med, var glad for at hunden hadde roet seg og at alt gikk så bra. Da, helt uten forvarsel, glefset hunden plutselig til og beit politibetjenten en andre gang. Men skam den som gir seg! Så hunden fikk enda mer omsorg. Det virket igjen som om alt var bra. Likevel, neste gang politibetjenten var inne i bildet glefset hunden plutselig til og beit politibetjenten. Når en hund en gang har lært seg den oppførselen så er det ikke mye håp. Dessverre.

(fant videoklipp fra episoden, men det er bare en av de tre episodene der hunden beit)

Anonym poster: 52f846bc03b48763cf6e6c897f3dd263

[TheHairyToothfairy]

Jeg vet jo at han er stresset. Det har han vært fra første stund.. Han er 100% trygg på oss og våre aller nærmeste. Men jeg kan ikke føle meg utrygg, selvom jeg forstår hunden. :-(

Jeg kan selvfølgelig adskille hunden og barnet til hun er gammel nok til å forstå, men det blir et styr og ikke noe særlig for hunden heller :-/

Anonym poster: b2ec9ecf200400de14640cbb3f1f4ae2

nei, det er akkurat det du sier der - det er ikke så kult for hunden heller. det går selvfølgelig an å bruke masse tid og penger på å gi hunden pleie og hjelp, men jeg personlig ville ikke stolt en cm fremdeles på hunden.

min erfaring er med en schaefer jeg overtok som omplasseringshund. hun kom fra et heller slitsomt hjem, selv om det bare var to mennesker i huset hun var vokst opp i. nervene på hunden var slik at hun var snill, stødig og rock solid i adferden stort sett hele tiden frem til et visst punkt, og det punktet var rett og slett umulig å bedømme. først angrep hun en mindre hund. året etter angrep hun en ung jente som passerte huset. det var umulig for meg å forstå hvorfor det skjedde, for det var for min del ingen foreliggende årsaker i noen av situasjonene. jeg angrer på at jeg ikke tok tegnene etter første gangen, selv om skadene på jenta ikke var de aller største i verden så er det allikevel en ganske heftig opplevelse å bli angrepet av en hund.

[AnonymBruker]

Det er også stor forskjell på en hund som faktisk har bitt og har angrepet noen, og en som har snappet/glefset i lufta.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

[TheHairyToothfairy]

Det er også stor forskjell på en hund som faktisk har bitt og har angrepet noen, og en som har snappet/glefset i lufta.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

lyst å fortelle nøyaktig hva denne forskjellen består i, gjerne rent psykologisk?

[Gjest Magdalene]

Hunden bør jo først og fremst få en plass der han får ligge i fred!

[AnonymBruker]

Så lettvint løsning da gitt. Man får den hunden man legger opp til selv..i dette tilfellet har de tatt ansvar for en hund som tidligere har vært mishandlet, da har de et særlig ansvar både i forhold til å ta forhåndsregler og å jobbe med dette.

Selv har vi en omplasseringshund som var skeptisk og redd både barn og voksne, ved masse jobbing fungerer den nå veldig godt og har positive assosiasjoner til barn. Samtidig har vi lært barna hundespråk og signaler så de kan forstå hva hunder uttrykker.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

Jeg vet har et ansvar og vi har jobbet mye med denne hunden i 3 år. Mye har blitt bedre, men den har aldri vært i nærheten av barn..

Jeg kan ikke gå rundt å engste meg i mange år fremover - dette kommer jo garantert til å skje igjen :-( tenker på en historie jeg leste om en hund som filleristet en unge (flokkens) helt ut av det blå.

Jeg kan ikke leve med angsten :-(

TS.

Anonym poster: b2ec9ecf200400de14640cbb3f1f4ae2

[AnonymBruker]

Det er også stor forskjell på en hund som faktisk har bitt og har angrepet noen, og en som har snappet/glefset i lufta.

Anonym poster: 961a483cacd210b3344dd095cee10fd7

Ja, det er det. Heldigvis sa han bare i fra.. Men hva skjer neste gang? :-(

TS

Anonym poster: b2ec9ecf200400de14640cbb3f1f4ae2

[AnonymBruker]

lyst å fortelle nøyaktig hva denne forskjellen består i, gjerne rent psykologisk?

Snapping/glefsing er vel oftest en advarsel. Ville den bite hadde den antageligvis bitt.

Jeg skjønner dilemmaet til TS, og ville vel prøvd meg med omplassering før avliving, hvis hunden er stabil ellers.

Anonym poster: 345f4dfecf9937eed3f53b06663c25a6