Gjest Frøken Skrevet 30. april 2013 #1 Skrevet 30. april 2013 Jeg setter kjæresten min framfor meg selv; gjør det han vil gjøre, spiser det han vil spise, ser det han vil se på tv, lar han bestemme... osv,osv... Jeg føler at han er viktigere enn meg, men det blir han bare sur av å høre...
Gjest Miranda2011 Skrevet 30. april 2013 #2 Skrevet 30. april 2013 Spørs om han ikke vil føle seg litt "kvalt" etterhvert..viktig å ta vare på seg selv også 2
Gjest Frøken Skrevet 30. april 2013 #3 Skrevet 30. april 2013 Spørs om han ikke vil føle seg litt "kvalt" etterhvert..viktig å ta vare på seg selv også Jeg føler ikke at jeg er viktig(setter meg selv til side), og vil at han skal ha det så bra og godt som mulig..
VitaSana Skrevet 30. april 2013 #4 Skrevet 30. april 2013 Jeg setter kjæresten min framfor meg selv; gjør det han vil gjøre, spiser det han vil spise, ser det han vil se på tv, lar han bestemme... osv,osv... Jeg føler at han er viktigere enn meg, men det blir han bare sur av å høre... Selv om det er velment fra din side, så er det ikke nødvendigvis så godt å leve med at en annen "legger seg flat/visker ut egne ønsker" for å være snille og vise hensyn. Personlig liker jeg det i alle fall ikke, og jeg har opplevd at de som gjør det gjerne vil ha takknemmelighet og beundring tilbake. Så det er sjelden noe som blir gjort uten gevinst. Om jeg var sammen med noen, så hadde det fungert mye bedre med "gi og ta" og en balanse hvor ingen var "viktigere" hele tiden. Jeg vet jo ikke om han liker det du gjør, men ikke liker å høre om det? Eller om han faktisk ikke liker det du gjør?
Gjest Frøken Skrevet 30. april 2013 #5 Skrevet 30. april 2013 Selv om det er velment fra din side, så er det ikke nødvendigvis så godt å leve med at en annen "legger seg flat/visker ut egne ønsker" for å være snille og vise hensyn. Personlig liker jeg det i alle fall ikke, og jeg har opplevd at de som gjør det gjerne vil ha takknemmelighet og beundring tilbake. Så det er sjelden noe som blir gjort uten gevinst. Om jeg var sammen med noen, så hadde det fungert mye bedre med "gi og ta" og en balanse hvor ingen var "viktigere" hele tiden. Jeg vet jo ikke om han liker det du gjør, men ikke liker å høre om det? Eller om han faktisk ikke liker det du gjør? Jeg forventer ingenting tilbake.. Jeg har alltid satt andre mennesker framfor meg selv, så lenge jeg kan huske. men jeg tror ikke han liker at jeg gjør det..
Gjest Miranda2011 Skrevet 30. april 2013 #6 Skrevet 30. april 2013 Jeg føler ikke at jeg er viktig(setter meg selv til side), og vil at han skal ha det så bra og godt som mulig.. Du er viktig, at du er snill med kjæresten din, setter han sikkert veldig pris på. Pass bare på at du ikke utsletter deg selv, gi og få i et forhold skal gå begge veier
AnonymBruker Skrevet 30. april 2013 #7 Skrevet 30. april 2013 Det kan være slitsomt å leve med mennesker som er på grensen til selvutslettende. Han gir også uttrykk for dette. Du risikerer å miste ham dersom du ikke står opp for deg selv. Anonym poster: b805ddd1141be08d0fd5858680fc8b64 1
Gjest.22 Skrevet 30. april 2013 #8 Skrevet 30. april 2013 Det er viktig at du tar vare på deg selv, jeg gjorde akkuratt det samme tilslutt hadde han mistet følelser for meg, var utro og dumpa meg. Ta vare på deg selv, gå å tren, gjør det du har lyst til å gjøre når du vil gjøre det. Ikke sitt og vent på han selv om du føler at du må gjøre det han har lyst til.
VitaSana Skrevet 30. april 2013 #9 Skrevet 30. april 2013 Jeg forventer ingenting tilbake.. Jeg har alltid satt andre mennesker framfor meg selv, så lenge jeg kan huske. men jeg tror ikke han liker at jeg gjør det.. Og hvordan ville du da føle det motsatt, om han alltid satte dine ønsker først? For meg ville en partner som alltid satte meg foran gjort meg veldig ukomfortabel. Det er vanskelig å balansere mellom å ta hensyn til seg selv og andre. Jeg har alltid følt at jeg ikke har rett til å ha det bra om ikke alle andre har det bra først. Jeg jobber uansett med det og har også møtt på utfordringer i livet i forhold til det. Jeg har også møtt mennesker som føler de har satt meg øverst, men de har selv "bestemt" hva mine behov er. Det har vært en falsk måte å sette meg øverst. Det jeg prøver å formidle er at det er en tung bør å legge på noen at man utsletter seg selv for å gjøre den andre glad. Men det å finne balansen er vanskelig. Kjæresten din vil nok at du skal ha det bra, at du skal utvikle deg og bli en så "bra" deg som du kan bli. Uten at han føler du har ofret deg for at han skal ha det bra. Jeg håper du finner ut hva du ønsker å gjøre med livet, hvordan du skal ta hensyn til deg selv og andre. Det er ikke lett, men jeg mener det er en gave til de du har rundt deg at du også tar hensyn til egne ønsker og behov! 1
Steinar40 Skrevet 30. april 2013 #10 Skrevet 30. april 2013 Jeg forventer ingenting tilbake.. Jeg har alltid satt andre mennesker framfor meg selv, så lenge jeg kan huske. men jeg tror ikke han liker at jeg gjør det.. Er det ingenting du har lyst til å gjøre? Annet enn å utslette deg selv.
BunnyBlue Skrevet 1. mai 2013 #11 Skrevet 1. mai 2013 Du sier han blir sur når du tar opp det at du alltid lar han komme først og at han er viktigere enn deg. Det er ikke så rart egentlig, det gir nemlig skyldfølelse. Jeg kan tenke meg to grunner til det, og til det at du faktisk tar dette opp selv om han blir sur: 1) Dersom du virkelig mener det godt, og frivillig velger å la hans behov gå foran dine egne, så er skyldfølelsen han får ufortjent. Hvis du ønsker anerkjennelse for alt du gjør for ham, så burde du velge en annen måte å si det på, slik at han slipper å føle skyld for å "tvinge" deg når han ikke en gang har bedt om det selv. Å ønske anerkjennelse og en takk er en ærlig sak det, men den enkleste måten å få det på er å bare si at du ønsker mer av det. Det er ubehagelig siden vi alle jo er preget litt av janteloven, men tro meg når jeg sier at det føles bedre etterpå! 2) Det kan også hende at skyldfølelsen er berettiget, altså at han bevisst eller ubevisst undertrykker deg og dine behov. Da er det klart at det er ubehagelig for ham å bli minnet på det, og han reagerer med å bli sur. Hvis dette er årsaken, tror jeg at dine grunner for å bringe temaet på bane er at du mistrives i forholdet, og ønsker endringer. Her er også mitt tips å heller bare si det rett ut, du ønsker et forhold der dere begge er likestilte. Du har også behov, og det er viktig å gi og ta for at begge skal trives med hverandre. Hjelper ikke det ville jeg bare gått, da er han åpenbart ute etter noe annet enn et kjæresteforhold med deg. Til syvende og sist er det viktig at du ikke tror du er mindre verdt enn han. Dersom det er sant at du liker å forsømme deg selv til fordel for ham, så er du likevel like viktig. Jeg vil også trekke frem det flere før meg har sagt om at selvutslettelse kan kvele forholdet; er det slik at han ikke utnytter deg og ser på deg som sin kjære, så er det fordi det var nettopp deg han falt for og er glad i, med dine interesser, holdninger og behov! Når kjæresten din nedgraderer seg selv til dørmatte føles det ikke godt for noen av dere, og forholdet kan bli en belastning istedetfor en glede. Pass på å balansere, gi og ta! 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #12 Skrevet 1. mai 2013 Og hvordan ville du da føle det motsatt, om han alltid satte dine ønsker først? For meg ville en partner som alltid satte meg foran gjort meg veldig ukomfortabel. Det er vanskelig å balansere mellom å ta hensyn til seg selv og andre. Jeg har alltid følt at jeg ikke har rett til å ha det bra om ikke alle andre har det bra først. Jeg jobber uansett med det og har også møtt på utfordringer i livet i forhold til det. Jeg har også møtt mennesker som føler de har satt meg øverst, men de har selv "bestemt" hva mine behov er. Det har vært en falsk måte å sette meg øverst. ... Dette har jeg også opplevd flere ganger. Forferdelig! Jeg har alltid fått inntrykk av at de personene ikke egentlig ønsker å kjenne meg, bare det bildet de selv skaper seg av meg. Og tilegne meg kun behov som de vet at de klarer å dekke. Anonym poster: 2bcf4a30936eb2ac559265860342f4c2
Gjest Lille-pus Skrevet 2. mai 2013 #13 Skrevet 2. mai 2013 Selvutslettende mennesker av typen "Ja, kjære.", "Nei, kjære", "Jeg vet ikke jeg, kjære ... Hva vil du da?" er ingenting for mange av oss. De blir en psykisk 'gummivegg' hvor det ikke er mulig å hverken kunne diskutere en sak eller få innspill som gjør at man selv ser flere aspekter ved en sak. For egen del er jeg redd for at jeg ville kjede livet av meg, - og føle meg fullstendig kvalt i vakumet av tomhet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå