Føler jeg ikke vet om han fortsatt er interessert

[AnonymBruker]

Møtte en fyr for et par måneder siden, vi fikk god kontakt fra første stund, og tilbragte en god del timer i hverandres selskap de påfølgende ukene. Etter ca 3 uker bekjentskap havnet vi til sengs og siden har vi sånn sett holdt på.

Har fått meldinger fra ham omtrent hver eneste dag siden første uken vi ble kjent, det er mest hva vi gjør på og slike "vanlige ting", men poenget er jo at han tar kontakt og interesserer seg for hva jeg gjør osv. Ettersom han alltid kom meg i forkjøpet med å sende meldinger, tok jeg det liksom litt automatisk som en selvfølge at han sendte først, så jeg har sendt først veldig få ganger i forhold til han. Så forrige uke fikk jeg plutselig ikke like mye meldinger som før, og han var faktisk stille to hele dager.. uten at jeg sa noe tilbake, for jeg fryktet han ikke ville høre fra meg (irrasjonelt og ulogisk, men slikt jeg tenker pga ikke-eksisterende selvtillit).

Snakket da med en felles kompis av oss, hans beste venn, og nevnte bare helt enkelt at jeg synes han (fyren min, kaller han bare A heretter) var stille. Da fortalte han meg at han egentlig ikke skulle meddele det, men at A hadde fortalt ham at han ville se hvor lang tid det tok før jeg tok kontakt. Om jeg faktisk ville vise litt interesse eller bare gi faen liksom. Jeg tok da kontakt på samme måte som han pleide, da var det 2 dager siden sist... siden har jeg egentlig vært ganske flink til å gi lyd fra meg, men det blir liksom ikke så jævla massivt, for det er begrenset hvor mye vi kan prate fram og tilbake på sms liksom.. blir mer hva vi gjør og hvordan dagen er.

For ca en mnd siden hadde vi en prat om hvor vi står ift hverandre, og kom fram til at vi stilte helt likt - at vi så for oss et forhold, men at vi ville ha tid og bli bedre kjent først, ettersom vi da bare hadde kjent hverandre i halvannen måned. Jeg var svært lettet og veldig glad etter den samtalen. For den var så positiv. Ga meg et stort håp om at det kan utvikle seg liksom.

Nå føler jeg imidlertid at jeg rett og slett ikke vet med sikkerhet hvor jeg har han. De tankene oppsto i forbindelse med dette med at han ville sjekke interessen min ang å sende meldinger osv. Han nevnte jo til kompisen vår at han følte jeg sendte mye mer meldinger og chats til alle andre enn han (hadde b la sjekket opp hvem jeg sendte flest snapchats til, som b la var nevnte kompis). Jeg tar ikke særlig initiativ til å henge, fordi jeg er en i periode der jeg føler meg veldig "uverdig", føler meg liksom til bry for enhver liten ting, og derfor unngår jeg å bry noen som helst med spm om å være sammen. Forrige helg f eks var det en fest jeg ikke ble invitert med på av han, og nå for et par dager siden ble jeg informert om en planlagt fest han sa jeg burde henge meg med på, men jeg føler på en måte at han da sier det fordi han føler seg "tvunget" av ren høflighet til å inkludere meg, mens han kanskje egentlig ikke ønsker å ha meg der. Sånn ut fra at jeg ikke ble invitert med sist gang b la.. jeg er slik at jeg må være 110 % åpenhjertig invitert før jeg sier ja, for å være sikker på at jeg er ønsket.

Jeg trenger mye bekreftelse, som jenter flest. Så nå vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg skal gå fram for å finne ut av dette. Blir bare mer og mer rot i hodet mitt jo mer jeg tenker på det. Så hadde blitt glad for noen råd eller meninger rundt dette?

Begge er forresten 20

Anonym poster: a8121051dac8ac34a032ba4b709a6c03

[Obiola]

Du må nok bare vise mer interesse og bli flinkere til å ta kontakt. Kan jo være han føler han er den som står for å ta initiativ hver gang, og blir lei av det. Kanskje han blir usikker på deg og.

Eventuelt så kan du jo ta det opp med han og forklare hvorfor du er dårlig til å sende melding først. Problemer oppstår fort når man misforstår hverandre. Jeg tror det er viktig med en balanse i hvem som tar kontakt og hvor ofte. Hvorfor møtes dere ikke mer? Enig i at det kan bli litt stress om man skal ha masse kontakt på sms hele tiden, jeg liker i hvertfall bedre å møte personen jeg holder på med, fremfor masse meldinger hver dag!

[ZenoXia90]

Hvis det hadde gått andre veien, at du tok mest initiativ til kontakt, så regner jeg med at du også ville sett etterhvert om han var interessert og tok kontakt tilbake? Han føler vel kanskje at du gir litt f da, og vil se om du faktisk tar deg bryet til å kontakte han også. Og hvis han ikke var interessert eller brøy seg, så ville han heller ikke tatt så mye kontakt som han gjorde. Verdsett deg selv, og ikke tenk så fælt på om du er til bry det er en grunn til at han er interessert i deg, så ville ikke hengt meg så mye opp i det.

[Gjest Gjest]

Du har jo ikke tatt noe kontakt tilbake så hvorfor skal han fortsette?

[AnonymBruker]

Du har jo ikke tatt noe kontakt tilbake så hvorfor skal han fortsette?

Hva mener du med kontakt tilbake? Jeg nevner jo at jeg har gitt lyd fra meg, og jeg har også alltid svart engasjert på hans meldinger

Anonym poster: a8121051dac8ac34a032ba4b709a6c03

[AnonymBruker]

Du må nok bare vise mer interesse og bli flinkere til å ta kontakt. Kan jo være han føler han er den som står for å ta initiativ hver gang, og blir lei av det. Kanskje han blir usikker på deg og.

Eventuelt så kan du jo ta det opp med han og forklare hvorfor du er dårlig til å sende melding først. Problemer oppstår fort når man misforstår hverandre. Jeg tror det er viktig med en balanse i hvem som tar kontakt og hvor ofte. Hvorfor møtes dere ikke mer? Enig i at det kan bli litt stress om man skal ha masse kontakt på sms hele tiden, jeg liker i hvertfall bedre å møte personen jeg holder på med, fremfor masse meldinger hver dag!

Ja, jeg har tenkt å nevne det, men jeg venter liksom på anledningen. Jeg tenker litt på det du nevner med å finne balansen på hvem som skal ta kontakt og hvor ofte. Det burde jo gå litt automatisk og være 50/50 egentlig - at når han har tatt kontakt, gjør jeg det, så blir det hans tur osv osv. Men jeg har det med å tenke veldig over ting, og føler meg som sagt lett til bry.

Det er bare et par mil mellom oss, men vi har ikke pleid å møtes mer enn et par ganger i uken, helst i helger. Han er ofte sliten og keen på å slappe av etter jobb, noe jeg også er, men det hender vi finner på noe i uken også. Jeg skulle dog ønske det var mer av det. Da er det jo logisk at jeg bare burde spørre om det, men den usikkerheten min vedr hans interesse, gjør at jeg tenker det sikkert ikke har noe for seg å spørre, og så dropper jeg det.

Anonym poster: a8121051dac8ac34a032ba4b709a6c03

[Obiola]

Ja, jeg har tenkt å nevne det, men jeg venter liksom på anledningen. Jeg tenker litt på det du nevner med å finne balansen på hvem som skal ta kontakt og hvor ofte. Det burde jo gå litt automatisk og være 50/50 egentlig - at når han har tatt kontakt, gjør jeg det, så blir det hans tur osv osv. Men jeg har det med å tenke veldig over ting, og føler meg som sagt lett til bry.

Det er bare et par mil mellom oss, men vi har ikke pleid å møtes mer enn et par ganger i uken, helst i helger. Han er ofte sliten og keen på å slappe av etter jobb, noe jeg også er, men det hender vi finner på noe i uken også. Jeg skulle dog ønske det var mer av det. Da er det jo logisk at jeg bare burde spørre om det, men den usikkerheten min vedr hans interesse, gjør at jeg tenker det sikkert ikke har noe for seg å spørre, og så dropper jeg det.

Anonym poster: a8121051dac8ac34a032ba4b709a6c03

Du kan jo starte med å sende melding når det skjer ting, sånne småting gjennom dagen. Bør ikke alltid være spørsmål om hva man driver med eller lignende, koselig at du inkluderer han i hverdagen din. Om du opplever noe du vil fortelle om! Jeg synes det er fin måte å ta kontakt på, når jeg holdt på med eksen fikk jeg ofte den typen meldinger. Greit å vite at hun brukte det som en grunn til å ta kontakt og vise interesse gjennom dagen. Om han liker deg så er du jo ikke til bry! Det er bare i ditt hode og påvirket av din egen usikkerhet. Er vanskelig å skulle ta kontakt uten å tenke at man maser, men tenk at han sikkert blir veldig glad

[Gjest Gjest]

De beste jeg vet, er når den jeg er glad i sender en impulsiv melding, og du vet at h'n gjør det fordi du var den h'n tenkte på i øyeblikket. Da vet du at det er ekte følelser, og ikke sånn pliktopplegg med at nå er det min tur til å ta kontakt, eller nå kan ikke jeg ta kontakt for nå er det hans/hennes tur. Det blir så kunstig.

Send ham en melding når du har opplevd noe bra i hverdagen, og vis at det er ham du ønsker å dele det med. Da viser du ham at han betyr noe ekstra for deg, at det er ham du først og fremst har i tankene når noe skjer som du har lyst til å dele med andre. Det er vel ikke farlig å vise at du bryr deg om en person? Nå er du kanskje på vei til å miste ham fordi du viser liten interesse.

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om det faktum at han ville sjekke interessen min, ved å la være å si noe til jeg hadde tatt kontakt ? Er det positivt, fordi han muligens har til hensikt å se om hans interesse faktisk er gjengjeldt, eller kan det også være at han bestemte seg for det for å "legge meg på hyllen"?

Anonym poster: a8121051dac8ac34a032ba4b709a6c03

[Gjest Hayabusa]

Smarte folk går ikke all-in med alle følelser med en gang dersom de ikke vet hvor den andre parten står.

Største problemet her er at kameraten sa det videre, det burde vært konfidensielt mellom de 2.

En annen ting er at når du hører noe fra en tredjepart blir ofte ting anderledes enn det opprinnelig var ment som.

Syns du enten skal ignorere akuratt den parten du har hørt fra kameraten, eller konfrontere han med det direkte. Alt blir helt på trynet når kamerater skal tolke ting mellom 2 andre. Da blir det alltid mangelfullt eller til tider helt feil.