Toåring kjem seg ut av senga sjølv, legging er blitt eit slit..

[Gjest Solma]

Hei!

Guten vår på to år har nettopp bytta seng, sprinkelsenga vart etter kvart litt liten og han har no ei gammal skuvseng som han er svært nøgd med. Dei fyrste dagane låg han fint i senga og la seg som vanleg, men då han forrige veke oppdaga at han kan komme seg ut av senga på eigahand har legginga vorte svært travel.. Han er ut av senga på eit blunk og spring rundt i gangen, kjem inn i stova eller går på badet. Vi legg han tilbake og seier god natt, men like kjapt er han på beina igjen. Dette har vorte verre og verre dei siste dagane. Vi har no prøvd å sitte utanfor rommet ( med døra opa, om han ikkje ser oss hyler han og kjem han ut) og vente til han søv. Problemet med dette er at det tek frå 1,5 til 2 timar av voksen/husarbeidstid og eg vert sliten og irritert av å sitte å vente på at han skal sove, medan han syng, herjar og pratar i senga si.

Kor lang tid har det gått hos dykk før ting normaliserte seg etter byte av seng? Om nokon har tips til korleis vi kan få legginga normal igjen vert eg takknemleg

[Sugerøret]

Du må nok bare slå deg til ro med at denne kampen må du ta.

Inn i seng,ikke si noe, kun Natta. Og ut igjen.

Samme om igjen til poden har sovnet. Vi brukte nesten en uke.

Trøst deg med at det går over.

[Gjest chiki]

Jeg sa til jenta mi at viss hun var flink å legge seg skulle vi kjøpe stjerner til å ha i taket(slike selvlysende) og nattlampe:) Dagen etter kjørte vi rett på lekebutikken å kjøpte stjerner som vi hengte opp i taket, og hun fikk lampe vedsiden av sengen som hun kan skru av og på selv, så hun tar med seg en bok når hun legger seg.

Nå ligger hun å leser litt bok før hun legger seg til. Har kun stått opp igjen alene maks 5 ganger de siste månedene. Hun går kun ut av sengen om morgenen når hun våkner, for da kommer hun inn til oss

[AnonymBruker]

Tålmodighet...

Forstår at du blir lei, men ikke vis det, la han synge og leke i senga men følg han inn igjen når han dukker opp i stua eller andre steder. Men leser du eller faren for han på sengekanten? Hvis ikke så prøv det.

Det kan hjelpe å ha et fast ritual og unngå tv og andre stimuli rett før sengetid. Alt bør skje i et rolig tempo. Kveldsmat, en halv time etter det - kveldstell og en kosestund på sengekanten med en bok.

Kveldsmåltidet bør ikke være for karbohydratrikt. Merker du at han reagerer på sukker ellers? Noen barn takler karbohydrater dårlig og kan virke hyperaktiv etter inntak.

Ellers er det normalt at barn bruker tid på kvelden. Det varierer i perioder. De er tørste, de skal tisse selv om de nettopp har vært på do, så er de tørste igjen - selv om man kun gir vann. Bruker han slike "triks" sørg for at han får vannkoppen i senga og ikke i stua eller andre steder.

Min ene kom i min seng hver kveld og klatret ut av sprinkelsenga uten problemer fra han var litt over året. Jeg måtte ta en kjedelig avgjørelse, selge dobbelsenga og ligge på madrass på gulvet til han fikk nye rutiner. Det løste saken. Jeg var singel og var redd barnet skulle bli for vant til å sove sammen med meg.

Anonym poster: bae7815c916a0126d4c23f77085ca55f

[Gjest Solma]

Takk for svar! Eg innser at eg berre må vere veldig tolmodig og ta kampen, visste det vel eigentleg, men hadde håpa på ei "superoppskrift" som ville gjere det litt lettare . Trur ikkje det nyttar å inngå avtale om at han skal få noko neste dag, så god forståing har han ikkje. I forhold til maten et han ca. det same kvar kveld og har lagt seg fint, og sove heile natta i lang tid, så trur eigentleg ikkje det har noko med problemet å gjere. Heldigvis er vi to som kan byte på å legge han tilbake i senga, dette kjem nok til å ta litt tid