Må jeg fortelle?

[AnonymBruker]

Jeg har en snill og god kjæreste som jeg har vært sammen med i et halvt år.

Jeg har en temmelig vanskelig barndom/ungdomstid bak meg.

Han har fått vite om noe av det, men det er altså en god del jeg ikke har fortalt.

Det er så mange år siden nå, og jeg husker så lite, samtidig som jeg har lagt det bak meg, og sjelden tenker på det lenger.

Her en dag snakket vi litt generelt om hva man skal fortelle en kjæreste av hva tidligere ting i livet, og det kom da fram at han ikke hadde likt det, om det var ting som "alle andre" visste, men ikke han.

På stedet hvor jeg kommer fra, så vet de fleste hva som skjedde. Ikke detaljert, men at jeg var veldig, psykisk syk.

Det var medisiner, terapi og innleggelser i mange år.

Jeg vet at det ikke er noen som kommer til å fortelle han dette, da vi ikke bor i nærheten av stedet jeg vokste opp.

Jeg har heller ikke lyst til å fortelle han om det, da det er så fjernt for meg og livet jeg lever nå.

Jeg ønsker jo at livet skal handle om det som skjer her og nå, og ikke snakke om den gang, for lenge siden.

Har kommet fram til at jeg rett og slett ikke ønsker at han skal vite om dette, for meg er det noe som foregikk i et annet liv, og noe jeg ikke ønsker å snakke om. Det er også store huller i hukommelsen, som gjør at det er flere år av livet jeg husker svært lite av.

Jeg vil ikke at han skal få vite at ingen trodde det var håp for meg, at alle trodde jeg var for syk til å fungere normalt. Ikke er det noe som henger igjen som gjør at det vil påvirke han i noen grad heller. Jeg ble friskmeldt for flere år siden, det er 10 år siden jeg sluttet på medisiner, og jeg har heller ikke vært i terapi på like lenge.

Hva synes dere?

Er det noen ting her i livet som man kan holde for seg selv, rett og slett fordi man ønsker å bli sett for den man er, og ikke den man en gang var?

Anonym poster: d03ab74e8898b6026d9cbf825cb0a2b1

[super-s]

Du skal fortelle det du har lyst til å fortelle..

[AnonymBruker]

Hva synes dere?

Er det noen ting her i livet som man kan holde for seg selv, rett og slett fordi man ønsker å bli sett for den man er, og ikke den man en gang var?

Anonym poster: d03ab74e8898b6026d9cbf825cb0a2b1

Ja. Det er noen ting her i livet man kan holde for seg selv. Har man tatt store skritt og fått et bedre liv så bør man få erkjennelse for det livet og den personen man er i dag, og ikke assosieres med den gang da.

Anonym poster: bc4d4a758479dfcb36f6b07e6f8d53df

[AnonymBruker]

Hva synes dere?

Er det noen ting her i livet som man kan holde for seg selv, rett og slett fordi man ønsker å bli sett for den man er, og ikke den man en gang var?

Anonym poster: d03ab74e8898b6026d9cbf825cb0a2b1

Dersom han bare er en kjæreste for deg så spiller det ingen rolle hva du forteller eller ikke forteller. Men psykiske sykdommer er i stor grad arvelige, så ikke gå inn i et forhold der du har intensjoner om å få barn uten å fortelle partner og far/mor til barna at dere risikerer å få alvorlig syke barn. Dette er like lite greit som å ikke fortelle om en hvilken som helst annen arvelig sykdom.

Jeg for min del hadde etter erfaring aldri valgt å få barn med en med en alvorlig sykdomshistorie, men det kan jo hende din partner er klar for den enorme utfordringen og byrden det kan medføre.

Anonym poster: d13ff8206b68aef1e45aac36f3b8f937

[AnonymBruker]

nei ikek fortell, det man ikke vet har man ikke vondt av.

Anonym poster: 5cfcf221e25c15121c0ffe706f807567