Lillesøster får juling av sambo

[Gjest Storesøster]

Lillesøsteren min ( 28 ) har vært fraværende det siste året - ikke hatt særlig kontakt. Jeg trodde hun ikke hadde tid som hun har sagt, mye jobb, opptatt med venner.

Så blir jeg plutselig oppringt av en vennine av henne (i forgårs) som forteller at hun får juling av samboeren (de har bodd sammen et halvår) og er fullstendig kontrollert av han (om hun får gå ut, svare telefonen, bruke penger etc).

Ringte henne i forgårs - ikke svar. Dro opp til dem. Han svarte og hørtes sint ut. Hun var ikke hjemme ute å gikk. Ringte henne og hun sa hun var hos vennine (hun som ringte meg). Det var ikke sant, hun var sikkert hjemme, men fikk ikke lov å snakke med meg.

Hjerte mitt blør for henne - jeg ble kvalm og kaldsvettet da jeg fikk høre dette. Har ikke likt fyren og ikke trodd han var bra, men aldri trodd det var så ille som det her.

Møtte henne i går. Hun forklarer, glatter over og unnskylder og vil ikke bort derfra.

Føler jeg har sviktet som storesøster. Skulle sett at noe var galt, skulle ha begynt å lure...

Ringte krisesenter for råd. De sa vi kan ikke tvinge og fordømme, men vise at vi er her for henne. Har lyst å dra opp dit å denge løs på den drittsekken og sette henne på et fly hjem til nordnorge Storebror og foreldrene våre (som jeg har fortalt alt til) står klar til å ta imot når som helst.

Har sagt at jeg fordømmer det han gjør, at hun må tenke på seg selv og komme seg vekk, men hun må ville dette selv. At hun kan komme når som helst - at hun ikke trenger forklare eller si hvorfor hun kommer, men at døren alltid står åpen når som helst på døgnet.

Så nå går jeg her og gjør ingenting. Plutselig ikke så morsomt å dra på påskeferien jeg har gledet meg til i månedsvis (drar i morgen tidlig), men ser ikke noe vits i å være hjemme - hun vil jo ikke ha hjelp, ser ikke at hun trenger det.

Hadde vært så mye bedre om jeg kunne gjøre noe aktivt for å hjelpe, men kan ikke se hva det skulle være... Har tenkt å gjøre oss (meg og venninen hennes) mer synlig både for henne og oss- ringe oftere, gå på besøk oftere. Vise henne at vi er der og bryr meg og vise han at vi er der og bryr oss- kanskje dette kan stresse han? Hva tror dere - jeg kan gjøre hva som helst bare det hjelper henne vekk fra han!

[Gjest Storesøster]

Det smilefjeset skulle IKKE være der! 28 skulle det stå, vet ikke hva som skjedde...

[Gjest Myumi]

Det smilefjeset skulle IKKE være der! 28 skulle det stå' date=' vet ikke hva som skjedde...[/quote']

Du skrev koden til en smiley ved ett uhell, har sagt ifra til mod. for deg så de retter det opp.

[Gjest Hege]

Rettet. Manglet bare et par mellomrom mellom ( og )

[Gjest Madam Felle]

Huff a meg, vet ikke hva jeg ville gjort i en sånn situasjon. Det verste med slike tilfeller er at det er den personen som blir slått som ser sitt eget beste sist. Men kanskje du kan ta en telefon til et krisesenter og rådføre deg med de? De kan sikkert hjelpe bedre enn oss her inne.

[Suzy]

Men kanskje du kan ta en telefon til et krisesenter og rådføre deg med de? De kan sikkert hjelpe bedre enn oss her inne.

Det skriver hun da at hun har gjort Madammen...

Stakkars både deg og lillesøsteren din.

Det er ikke lett å hjelpe noen i en slik situasjon, men så langt jeg kan se har du gjort det rette ved å gi henne en veg ut - men hun må ville det selv hvis ikke drar hun bare tilbake til jævelen... :evil:

Jeg tror du burde oppsøke dem, gjerne sammen med en kraftig kar, slik at du får snakket med henne på tomannshånd. Hun trenger antagelig kontakt med et deg - face to face - nå for å få en følelse av den virkelige verden utenfor klørne til denne fyren...

Vær der, marker at du er der og oppsøk henne aktivt. Utover det må du bare vente :-(

[Gjest Vært der]

Hei.

Jeg vil gjerne prøve og si noe om å være i et slikt forhold. Jeg var sammen med en gutt i åtte år, og hadde det slik som du beskriver din søster har det. Det er forferdelig vondt. Jeg hadde mange venninner som sa du må gå du må gå. Men klarte ikke det, en blir så nedkjørt og tror til slutt på alt som mannen sier, jeg hadde det slik at det var ikke bare fysisk vold men også psykisk. De syker en så sinnsykt ned. Jeg var langt langt nede. Men så fikk vi en datter sammen, og på ettårsdagen hennes gikk jeg fra henne, ville ikke at hun skulle vokse opp i slikt. Derfor gikk jeg. Var langte nede og gikk i terapi i lang tid, er et helt annet menneske i dag. Men det er veldig viktig at du er der for henne og støtter henne. Ikke mas på henne at hun må gå fra han, for det hjelper lite, hun må komme frem til det selv, men du må si hva du mener om dette og at det aldri aldri blir bedre. :cry:

[L@dy]

Det må være en forferdelig situasjon å komme opp i. Å se en søster bli utsatt for vold og elendighet. Jeg har vel ingen gode tips og komme med. Mulig hun trenger "modningstid" for å komme seg ut av dette forholdet. Så lenge hun VET at familie og venner stiller opp så vil det forhåpentligvis bli enklere.

[Gjest vært der]

Mente og skrive at jeg gikk fra han på vår datters ett års dag. Hun er hos meg, kommer aldri til og forlate henne.

[nessi]

Ville bare gi deg en *trøsteklem*

Har ingen gode råd å gi, annet enn som du selv sier, vær der for henne, så hun vet at hun har noen å gå til hvis hun en dag "våkner opp".

[Gjest Anonymous]

Det jeg sa til henne i går var at om det venninen din sier stemmer så er det helt forferdelig og du må komme deg bort! Du trenger ikke forklare, eller sette meg inn i det som skjer hvis du ikke føler for det, men jeg vil du skal vite at vi (familien) er her og vi bryr oss og vi står klar til å hjelpe deg hvis du trenger hjelp.

Så begynte hun å forsvare og bortforklare og avdramatisere (og hun løy så det rant av henne - kjenner henne såpass godt at jeg så det). Og så kom det drypp innimellom om at alt var kanskje ikke helt topp likevel og avsluttet med at hennes forhold er ikke noe som skal opp i familiråd. Jeg svareyt at du fikk visst ikke med det jeg sa først - jeg har ikke bedd om noe forklaring eller "godtgjøring", det har du kommet med av deg selv. Det jeg sier er at om du trenger det - uansett årsak - så kan du alltid komme til meg, venninen din eller andre i familien UTEN at du trenger si hvorfor hvis du ikke vil. Helt greit om du kommer en dag og sier du bare vil slappe av og se på TV, eller lese en bok.

Så nå er det meg og tre venniner av henne her i byen som har avtalt å holde kontakt og starte en slags "besøkstjeneste" slik at noen av oss treffer henne face-to-face minst en gang i uken.

Har snakka om at vi ikke bør mase på henne: tydelig si hva vi mener uten å undergrave henne, det er hennes forhold og hennes avgjørelse.

Har også tenkt vi må kunne treffe henne uten å ta opp dette til enhver tid, at man kan gå på kino eller ta en kopp kaffe uten å dra inn dette hver gang slik at hun ikke kutter oss ut.

Da jeg prata med henne sa jeg at jeg syns vi så for lite til hverandre og burde kunne møtes i alle fall annenhver uke. Dettevar hun enig i. Hun var også enig i at det kanskje kunne være fint å komme seg ut av og til og "puste litt" så jeg håper inderlig hun gjør det!

Skulle bare så inderlig ønske jeg kunne gjøre noe som fikk ting til å skje fort - NÅ!

[Gjest Storesøster]

Siste Gjest er meg - glemte å skrive brukernavn

[Suzy]

Jeg skljønner godt at du føler deg utålmodig, men du har gjort alt som du kan gjøre og resten må bare tiden ta seg av. Du har virkelig stiolt opp foir henne og det er helt riktig å ikke prsse henne på dette, men skape viduer for henne der hun kan få trøst og ro.

Dette kommer til å gå bra :trøste:

[Gjest Storesøster]

Takk for støtte!

Det er bare så fælt å vite at her sitter jeg, mens hun kanskje i dette øyeblikk blir sparket og slått... Skulle så gjerne ha tatt henne bort derfra -NÅ, men vet at det går ikke. :cry:

[Gjest Poirot]

Du er en super søster!

Ved at hun kommer seg litt ut kan hun kanskej få litt avstand til forholdet sitt og se at det ikke er normalt. Fortsett å fortelle henne at hun kan komme når som helst.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Syns det du og veninnene hennes har blitt enige om høres ut som en veldig riktig strategi.

Poenget er at HUN selv må bestemme når hun skal gå (og her dreier det seg om NÅR, ikke hvis!).

Når dere viser at dere er der for henne uten å fordømme henne fordi hun blir i forholdet er det mye lettere for henne å

- se at forholdet ikke er bra

- IKKE kutte ut dere "for dere kritiserer jo bare uansett".

Lever man i et usunt forhold vet man det innerst inne selv (been there....) og da er det siste en trenger påminnelser fra andre om hvor "dum" en er som ikke går. Jo mer andre kritiserer jo viktigere blir det å bortforklare, rett og slett fordi en MÅ jo forsvare det valget en har tatt. Og hun har jo valgt denne mannen

Kjempeviktig og det du sier om ikke alltid å ta opp forholdet hennes. Støtt henne om hun tar det opp, men la henne styre det!

Lykke til, det går bra, men det kan ta lenger tid enn du mener er riktig!

[Gjest Anonymous]

Skal prøve å være tålmodig, men tror det blir tøft... Det verste som kan skje nå (bortsett fra at han slår henne) er om jeg treffer han. Hva gjør jeg da, later som ingenting? Fortelle han hva jeg mener om oppførselen hans? Eller sparker han så hardt jeg kan mellom bena samtidig som jeg slår alt jeg kan? - sikkert ikke lurt det siste, men det det jeg har lyst til å gjøre....

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg mener at du ikke skal gjøre eller si noe til han. Det du risikerer da er nemlig at hun IKKE får treffe deg igjen, og at hennes situasjon hjemme blir enda verre enn det den er pr. i dag.

Dette handler i bunn og grunn om å respektere HENNE og HENNEs valg. Hun har valgt denne mannen. Går du fullstendig i klinsj med han signaliserer du at du ikke tar hennes valg på alvor, du respekterer ikke at hun selv bestemmer hvem hun skal være kjæreste med.

Du må gjerne være tydelig i forhold til at det han driver med overfor henne er galt, fryktelig galt, men du må holde en balanse i forhold til hvor kritisk du skal være.

Dette er veldig vanskelig, og jeg vet ikke om jeg får fram det jeg mener.

Det jeg vet - av erfaring - at for meg var det veldig viktig at mine veninnner IKKE kritiserte min x sønder og sammen, at de ikke gikk i klinsj med han for å "hjelpe" meg. De var der for meg, de støttet meg, men de lot meg ta mine valg - på godt og vondt. Og det er den balansen du må finne!

[Gjest Myumi]

Slettet, det var ett dumt råd, hvis du provoserer ham kommer han bare til å gi søsteren din enda mer juling.

Sunmin

[Gjest Anonymous]

Får prøve å late som ingenting overfor han da, selv om det blir tøft... Vet jo heller ikke hva hun har sagt til han om at vi vet. Og det er vel som du sier Sissi at det blir respektløst overfor henne... dessverre....

:evil: