Spolering av samværsrett

[Frk. Lykkelig]

Jeg er så heldig å ha møtt mannen i mitt liv, og vi skal gifte oss til sommeren. Vi har begge barn fra tidligere forhold, 2 hver. Mine barn bor hos meg annenhver uke, en ordning som fungerer greit både for meg og pappan.

Min samboers barn er 3 og 13, og bor hos sin mor. Ha eldste er hos oss når han ønsker det og det fungerer bra. roblemet er derimot han yngste. Moren nekter pappan å ha dette barnet med begrunnelse at barnet aldri skal få møte meg. Jeg har aldri møtt gutten, og synes dette er hårreisende. Pappan har jo sine rettigheter, men dette blåser hun i. Hva kan vi foreta oss? Han kan jo ikke hente barnet med makt heller?

Forsøkte å ringe barnevernet for å høre med dem, men de sa vi måtte kontakte et familievernskontor og eventuelt gå til retten.

Noen som har forslag eller erfaring med lignende?

[Padmee]

Ta kontakt med familievernkontoret vel siden det er det dere har blitt rådet til. De er der for å hjelpe, og kan mer om slike ting enn folk her inne, vil jeg tro. Det er uansett lurt å snakke med fagpersonell face-to-face og ikke bare få råd her inne.

[Gjest Poirot]

OIm det ender med rettssak har den som spolerer samværet en svært dårlig sak om hun ikke har meget gode grunner for det.

[Tjorven]

Samtidig er det et svært dårlig utgangspunkt for videre samarbeid, når den ene har gått til retten. (Men allikevel er en rettslig avgjørelse innimellom helt nødvendig.)

Ny-familie-problametikken er i dag økende, og det er mange som er i en situasjon sånn som deg. Et familievernkontor kan være god hjelp i denne prosessen. De kan hjelpe dere i forhold til det å finne en ordning som passer barna. For her er det barnas beste som gjelder, ikke hva mor eller far selv synes er best for sin egen del. Har du møtt barnas mor? Hvis ikke, er det stedet å begynne. Mødre må ofte bli trygg på "den nye" er før de lar barna være der. For dette må gå gradvis. Har barnet vært på besøk der dere bor? Hvis ikke er det et godt sted å begynne å la far være alene med barnet i deres felles hjem. Barnet må bli trygg på omgivelsene før pappas nye kone kommer inn i bildet.

Det er vanskelig å si så mye om dette, men som sagt kan et familievernkontor hjelpe dere godt på vei. De kan få mor og far til å møte og finne løsninger for samvær. Kanskje også begges nye partnere kan være med til samtale etterhvert?

Kan man unngå rettssak, er det naturligvis det beste!

[Fakse]

Husk at å gå til familievernkontoret ikke er ensbetydende med rettsak. De kan i første omgang gi dere gode råd i forhold til hvordan dere takler saken videre, og kanskje påvirke morens syn på saken om dere er heldige.

[Gjest Anonymous]

Husk følgende: Det er BARNETs rettigheter det her dreier seg om. Det er BARNET som har rett på samvær. Mao: ikke pukk på FARS rettigheter, det er nemlig ikke det det handler om!!

[Frk. Lykkelig]

Samtidig er det et svært dårlig utgangspunkt for videre samarbeid, når den ene har gått til retten. (Men allikevel er en rettslig avgjørelse innimellom helt nødvendig.)

Ny-familie-problametikken er i dag økende, og det er mange som er i en situasjon sånn som deg. Et familievernkontor kan være god hjelp i denne prosessen. De kan hjelpe dere i forhold til det å finne en ordning som passer barna. For her er det barnas beste som gjelder, ikke hva mor eller far selv synes er best for sin egen del. Har du møtt barnas mor? Hvis ikke, er det stedet å begynne. Mødre må ofte bli trygg på "den nye" er før de lar barna være der. For dette må gå gradvis. Har barnet vært på besøk der dere bor? Hvis ikke er det et godt sted å begynne å la far være alene med barnet i deres felles hjem. Barnet må bli trygg på omgivelsene før pappas nye kone kommer inn i bildet.

Jeg har ikke møtt barnas mor, og tror ikke hun har noe ønske om å møte meg. Jeg må presisere at det ble slutt mellom henne og forloveden min 1,5 år før vi møttes, så jeg er ikke årsaken til bruddet.

Han har forøvrig aldri fått hatt barnet om natten, bare vært hjemme hos henne og passet han når det har passet henne. Hun har ikke invendinger mot at eldste sønnen er hos oss, men bruker den yngste for å såre forloveden min. Hun vet hvor mye den lille betyr for han.

Vi hadde et stort ønske om å ha med begge guttenen når vi skal gifte oss til sommeren, men det kan vi nok bare se bort i fra.

Vi har engasjert advokat som har skrevet brev til henne, men hun blåser i det. Hun har sagt hun skal stille i retten hvis hun blir innkalt, men får hun en dom mot seg tar hun barna og flytter til utlandet.

Det er vanskelig å si så mye om dette, men som sagt kan et familievernkontor hjelpe dere godt på vei. De kan få mor og far til å møte og finne løsninger for samvær. Kanskje også begges nye partnere kan være med til samtale etterhvert?

Kan man unngå rettssak, er det naturligvis det beste!

[Frk. Lykkelig]

Husk følgende: Det er BARNETs rettigheter det her dreier seg om. Det er BARNET som har rett på samvær. Mao: ikke pukk på FARS rettigheter' date=' det er nemlig ikke det det handler om!![/quote']

Det er jeg helt enig i, men desverre ser ikke hun det slik.

[VesleBråka]

Kan ikke familievernkontoret kalle inn til megling da? Og ble ikke paret kallt inn til tvungen megling før de flyttet fra hverandre, for bl.a. avtale om hvor barna skulle bo og samvær? For en bitch hun er. Men det kan kanskje hjelpe å appellere til at det er hennes barns rett til å kjenne sin far som står i sentrum.. Hun har ikke noe med å bestemme over fars valg av partner, såfremt denne partneren ikke skader barnet.

[Frk. Lykkelig]

Kan ikke familievernkontoret kalle inn til megling da? Og ble ikke paret kallt inn til tvungen megling før de flyttet fra hverandre' date=' for bl.a. avtale om hvor barna skulle bo og samvær? For en bitch hun er. Men det kan kanskje hjelpe å appellere til at det er hennes barns rett til å kjenne sin far som står i sentrum.. Hun har ikke noe med å bestemme over fars valg av partner, såfremt denne partneren ikke skader barnet.[/quote']

Innkalling til megling ved brudd gjelder bare når man er gift. Vet ikke om hun stiller hvis hun blir innkalt, men da vil hun ligge enda dårligere an ved en eventuell rettsak.

[Gjest Anonymous]

Man kan også tvinge den andre foreldren til megling på samme måte som når man har vært gifte. Da må man sannsynliggjøre at man har som formål å gå til rettssak om meglingen ikke når fram. Da vil det bli utstedt meglingsattest uansett - som kreves for å gå til retten og/eller å gå til seprasjon ved giftemål.

I dette tilfellet er det sterkt tilrådelig å få til megling - enten den andre vil eller ei - og så gå til rettssak. Moren vil tape så det ljomer naturligvis. Hun setter sitt eget tarverlighet først.

[Gjest Far til 2]

Det er tragisk at barn opplever slike bostedsforeldre som desverre ikke lever opp til rollen som den som best ivaretar barnet. For det mener jeg bostedsforelder ikke gjør i dette tilfellet.

Som så mange andre sier her vil en rettsak kunne ødelegge fremtidig samarbeid, men slik det virker på meg er deler av dette samarbeidet på vei til å bli så ødelagt at om barnet skal få en mulighet til samvær hos dere må alternativet sees som et av de få reele løsningene.

Desverre finnes det foreldre (både mødre og fedre) som misbruker den makt de har fått tildelt. Slike foreldre må i en del tilfeller fortelles hvilken urett de gjør ovenfor egne barn. Mekling kan være en god start for å få dette til. Om det ikke hjelper må muligens sterkere virkemidler taes i bruk.

Som de fleste antyder her er det stor sansynlighet for at mor "taper" en slik sak om hun ikke viser vilje til samarbeid. Det er tross alt nedfelt i loven at barn har rett til samvær med begge sine foreldre.

Forsøk først med mekling før dere trekker frem de store kanonene. Det kan bli bortkastet amunisjon.

Far til 2

[Gjest Tex]

Jeg er så heldig å ha møtt mannen i mitt liv, og vi skal gifte oss til sommeren......

Moren nekter pappan å ha dette barnet med begrunnelse at barnet aldri skal få møte meg........

Jeg har aldri møtt gutten, og synes dette er hårreisende......  

Pappan har jo sine rettigheter....

Skal du gifte deg med en mann som har barn du aldri har møtt?

Hva sier pappaen til situasjonen?

[Gjest Qlio]

Etter tre møter på familievernkontoret får dere ett bevis på at mekling har funnet sted, og at løsning ikke er funnet. Denne kan du ta med til Fylkesmannen. Mekling på Familievernkontoret er gratis, og begge foreldre kan ta kontakt med dem, og få dem til å innkalle den andre parten.

Lykke til, håper det ordner seg.

Men du, fiks dette før bryllupet......

[Gjest Far til 2]

...Min samboers barn er 3 og 13, og bor hos sin mor. Ha eldste er hos oss når han ønsker det og det fungerer bra. roblemet er derimot han yngste. Moren nekter pappan å ha dette barnet med begrunnelse at barnet aldri skal få møte meg. Jeg har aldri møtt gutten, og synes dette er hårreisende. Pappan har jo sine rettigheter, men dette blåser hun i. Hva kan vi foreta oss? Han kan jo ikke hente barnet med makt heller?  

Forsøkte å ringe barnevernet for å høre med dem, men de sa vi måtte kontakte et familievernskontor og eventuelt gå til retten.

Noen som har forslag eller erfaring med lignende?

Som andre sier må dere kreve mekling med bakgrunn i mulig rettsak. Bostedsforelder skal i utgangspunktet ikke kunne nekte barn samvær med samværsforelder, men slikt skjer desverre altfor ofte.

Med trussel om rettsak hengende over seg vil bostedsforelder muligens forstå alvoret av den praksis som tvinges frem i deres tilfelle. At det kan få konskvender for hennes fremtidige rolle er det ingen tvil om.

Men trusselen om rettsak kan også være nok til at hun endrer holdning. For å kunne gå til sak må far ha en meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd.

Lykke til. Jeg håper far slipper rettsaken, ikke minst for barnas skyld.

Far til 2

[Frk. Lykkelig]

Skal du gifte deg med en mann som har barn du aldri har møtt?

Hva sier pappaen til situasjonen?

Han synes selvsagt det er trist, men går i det lengste og håper på at hun skal ta til fornuft. Jeg synes det er veldig trist at jeg ikke har møtt denne lille gutten og vil så gjerne han skal bli en del av vår familie. Min datter på 9 kjøpte julepresang til gutten, selv om hun aldri har møtt han. Det falt ikke i god jord hos mamman til gutten.

[Gjest Anonymous]

Sikkert frustrerende å bli nektet samvær dersom forholdet tidligere har vært godt og nært. Etter et samlivsbrudd er det viktig å sette barnas behov fremfor egne behov.

Dersom han ikke tidligere har vært tilstede i sønnens liv forstår jeg moren. Kanskje det er en grunn til at barnets mor ikke ønsker samvær. Kanskje hun bare taler sønnens sak. Enkelte fedre som tidligere har hatt lite kontakt med barnet ønsker nå samvær fordi de nye bidragsreglene gir store fradrag v/samvær. Barnet kan bli en brikke i et økonomisk spill.

Hvis barnefaren har vært voldelig mot barnet eller mot barnets mor ville jeg også frarådet samvær. Dessverre settes av og til farens rettigheter foran barnets i denne type saker.

Håper dere kommer frem til en løsning som er til guttens beste.

[Gjest Anonymous]

Dersom han ikke tidligere har vært tilstede i sønnens liv forstår jeg moren.

Kanskje grunnen til at han ikke har vært tilstede nettopp er at moren har nektet ham det?

Kanskje det er en grunn til at barnets mor ikke ønsker samvær. Kanskje hun bare taler sønnens sak.

Kanskje, men når barnet bare er tre år bør man ha ganske tungtveiende grunner for å nekte den andre foreldren samvær

Enkelte fedre som tidligere har hatt lite kontakt med barnet  ønsker nå samvær fordi de nye bidragsreglene gir store fradrag v/samvær. Barnet kan bli en brikke i et økonomisk spill.

Sikkert sant. På samme måte kan flere mødre med de nye bidragsreglene se at det vil være øknomisk fordelaktig å forsøke å nekte fedre kontakt med barna sine.

Hvis barnefaren har vært voldelig mot barnet eller mot barnets mor ville jeg også frarådet samvær. Dessverre settes av og til farens rettigheter foran barnets i denne type saker.

Jeg fikk ikke inntrykk av at det var snakk om vold i dette tilfellet?

Dessverre settes av og til morens rettigheter foran barnets i denne type saker.

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk ikke inntrykk av at det var snakk om vold i dette tilfellet?

Dette sitatet var ment på generelt grunnlag. Det jeg mener er at det kan være en grunn til at moren ikke ønsker samvær. Fordi hun føler seg usikker på eksens temperament eller hans omsorgsevne.

Er selv i samme situasjon. Min eks mishandlet meg i flere år med barna som vitner. Likevel vanskelig å nekte han samvær. Han henter jo bare barna. Hvis jeg nekter blir det bråk. I tillegg har han forsøkt å oppgi et høyere antall døgn til trygdekontoret enn det som praktiseres. Han har nå saksøkt meg så vi venter på rettsak. Han praktiserer nå "vanlig" samvær. Mitt svar var sikkert sterk preget av dette. Når dette er sagt kan det jo også ha skjedd ting i det forrige forholdet som han ikke har fortalt sin nye samboer. Menn med voldsproblematikk har en tendens til å "glemme" å fortelle dette til nye partnere. Og vil i så fall ofte bagatellisere problemet. Eller skylde på sin tidligere partner.

[*Kaisa*]

jeg har selv en liten en på 3 år, som er veldig avhengig av meg. Hadde hatt veldig vanskelig for å sende h*n fra meg hvis dette hadde vært min situasjon. Men selvfølgelig så er det jo til barnets beste at det har kontakt og samvær med begge foreldrene. Håper det ikke er noen reell grunn til at hun ikke vil sende guttungen til dere. Jeg vet ikke hva du vet, men som regel har en slik sak mange sider.