Høysensitiv og samboerskap

[AnonymBruker]

Er det noen her som har fått påvist at de er høysensitive som kan fortelle litt om hvordan de opplever det å bo med andre.

Hvordan valgte du å fortelle din kjære om dine behov og klarte han/hun å sette seg inn i det?

Har du undergravet dine behov for å tilfredsstille den andre?

Jeg skal snart testes selv..

Anonym poster: 2013c7c9e49733a0a28db91906c9f386

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg skrevet selv! Er høysensitiv og skal flytte inn med kjæresten neste måned. Tror det kan bli en ordentlig utfordring ettersom at han er ganske enkel på området hvor jeg nok er krevende.

Anonym poster: 24f6e8165c3b1ab51f7915f969f734b4

[Boost]

Heisann!

Jeg er høysensitiv. Til de grader.

Samboer 1:

Han var sjalu, hemlighetsfull og utro.

Jeg er veldig opptatt av å være søt og snill og typisk følsom person. Det som er greia er at følelsene hans smitter veldig fort på meg. Ergo; jeg blir sjalu osv. Needless to say at det ble slutt.

Derfor er det viktig, som i alle andre forhold, at man stoler på hverandre.

Jeg tåler heller ikke lys eller mennesker rundt meg for lenge. Er heller ganske asosial og trives godt med bare kjæresten også vennene mine på universitetet.

Det jeg gjorde veldig lurt i er at nå med ny samboer så skrev jeg ned en liste over ting som er litt annerledes ved meg. F.eks. at jeg kan ikke gå ut uten solbriller, eller at familieselskaper må begrenses veldig for jeg blir helt utslitt.

Hadde bare en samtale om det.

* ikke velg feil type kjæreste. Har fått meg type som behandler meg som en prinsesse og har bare grått 2 ganger det siste halve året! og det er ikke noe han har utløst.

* ikke ta på deg for mye ansvar. Jeg ligger, for øyeblikket, i sofaen pga eksamen, jobb og 5 forskjellige verv ved universitetet. Klarte rett og slett ikke si nei når jeg fikk den "hvis ikke du tar dette så kommer vi ikke til å klare oss". LÆR DEG Å SI NEI.

Høysensitivitet er ingen sykdom, men det gjør det bare enda litt mer sær enn resten

og jo, man må lære seg å gi litt faen. Fylleangst som høysensitiv er et helvete uten sidestykke.

[Puremercy]

Jeg er hoysensitiv og har bodd sammen med kjaeresten min i litt over et aar. Vi krangler aldri om hverdagsting og jeg er ganske tolerant paa mange ting, men han vet han maa vaere forsiktige med visse utsagn som jeg kan misforstaa og han maa i hvertfall ikke finne paa aa saare meg for da faller jeg dypt, dypt, dypt og blir der ganske lenge. Foeler ikke det er noe ille aa vaere hoysensitiv, siden jeg er ganske god til a reflektere over mine foelelser i visse sammenheng osv. og greier aa skjule det til store deler.

Det er ofte han faar med seg at jeg graater etter en stressende dag osv. men han vet at det beste han kan gjoere da er aa klemme meg og troeste. Ofte vet jeg ikke hvorfor jeg graater saa.

Men bortsett fra de tingene, gaar det kjempebra aa vaere samboere. Det er jo ikke en sykdom heller saa, det er jo egentlig bare en del av personligheten din.

[AnonymBruker]

jeg er samboer og det er ikke lett!!!

Anonym poster: 885df1c9314a85c863cdd4ae40067056

[AnonymBruker]

Hvordan har dere fått påvist høysensitiviteten? Jeg mistenker at jeg er det.

Anonym poster: f9cbe7618347b06d924dc2583895612d

[AnonymBruker]

Oi, høysensitivitet, har jeg aldri hørt om men jeg googlet det kjapt, tok en test og selv om den ikke er "proff" så var spørsmålene veldig treffende for situasjoner hvor jeg føler at jeg er "anderledes".

Du som er lyssensitiv, har du fått dette utredet på noen måte? Jeg er som deg, jeg kan ikke være ute i lyse tider uten solbriller. Jeg får ubehag av elektrisk lys som overstiger 15kw og foretrekker stearinlys, har ett voldsomt forbruk faktisk.

Jeg er diagnostisert med Bipolar II og har tenkt at mitt indre liv og ytre tvangssituasjoner/ubehag har sammenheng med denne diagnosen, men dette forklarer mye mer som egentlig ikke skal være endel av bippen min.

Anonym poster: eb4e0cf28e33ba6837bb6f2daf24ca54

[AnonymBruker]

Vi tror at mannen min kan være det, etter at vi leste om det i avisen nylig. Kjente oss igjen på nesten alt.

Vi har hatt noen utfordringer med å bo sammen. Han må ha alt på sin måte. Ovnen må stilles inn på nøyaktig riktig temperatur, for at det skal være riktig for han. Er det en grad for varmt eller kaldt kan han risikere å ikke få sove. Han har generelt søvnproblemer, og plages av den minste lyd fra naboer, som jeg ikke engang hører. Han vil at jeg skal liste meg rundt her hjemme hvis han sover lenger enn meg i helgene. Han skvetter hele tiden, hvis jeg kommer rundt et hjørne f.eks. Det er veldig mye mer også, men orker ikke å skrive så mye nå.

Jeg har i alle år tenkt at han har vært sær og vanskelig, og ganske rar. Men etter å ha hørt om høysensitive mennesker gav det litt mer mening Har lært meg å leve med det meste av det.

Anonym poster: 010d23845c7450db1d67a71bb33ee6a1