Mistet troen på kjærligheten

[Gjest Leiseg]

Jeg var sammen med en rumisbruker som løy og lurte meg i flere år. Han ekspert til å manipulere meg. Da jeg endelig avslørte han så var det nesten for seint. Jeg var blitt glad i han og det var ikke så lett og gå..

Dette holdt på i ca 4 år og jeg ble gradvis ribbet for all selvfølelse og selvrespekt.. Heldigvis hadde jeg litt styrke oppe i dette. Jeg holdt meg i fast jobb som jeg fremdeles har og klarte å holde meg unna rusen selv. Men som sagt all selvtillitt var vekk. Til slutt klarte eg å gå. Etter en stund traff jeg en ny. Ble forelsket og innså et håp for et nytt bedre forhold. Men nei. Etter en liten stund ble jeg dumpet igjen, han fant seg en ny og det svei som bare juling.

Etter dette har jeg bare mistet all håp. Jeg er jo en pen jente,har god jobb osv men føler meg så verdiløs. Hvorfor behandler menn meg sånn? Er det min feil? Jeg er nå kjempedeppa, føler meg så alene og tror ikke jeg noen gang kommer til å stole på noen igjen. Noen tips til hva jeg kan gjøre for å få de bedre?

Jeg prøver å gå ut og være sosial. Men hvis jeg går ut på byen som andre single gjør så blir jeg bare så sykt full og teit. Og hvem vil ha noe sånt? Noen ganger går det bra mens andre ikke. Kanskje fordi jeg sliter litt innerst inne. Men jeg kan jo ikke sitte inne resten av livet heller. Skal prøve å kutte ned alvorlig på drikkingen når jeg er ute iallefall.

Off, var mye dette. Men måtte får det ut. Er bare så sinnykt nedfor og usikker på fremtiden. Kanskje jeg rett og slett er en ulykkesfugl som aldri kommer til å få de bra?

[Gjest Leiseg]

Beklager skrivefeilene her. Skrev litt fort.

[AnonymBruker]

Å miste troen på kjærligheten er å bli en realist. Det er en del av å bli voksen og innse at verden er ikke rosenrød og feilfri.

Anonym poster: 7f431c88e0c586f3f94fd633ad548d5d

[Gjest leiseg]

Det er jeg så smertelig klar over fra før.

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du kunne hatt godt av å snakke med en profesjonell. Ikke fordi du har mistet troen på kjærligheten, men det høres ut som om du sliter med veldig mye. At du ble dumpet kan det jo være mange grunner til, men det kan også være at du utstråler usikkerhet, tristhet, at du har problemer etc. Høres ut som om du trenger hjelp til å bearbeide det som skjedde i ditt første forhold først. Du kan ikke få et godt forhold til en ny mann før du blir glad i deg selv igjen.

Anonym poster: bdcb29be94ed1cc62046b6d0bd8276c3

[Gjest leiseg]

De hører faktisk med i historien at begge disse jeg var i forhold med har tatt kontakt med meg i ettertid og vil treffes osv Men jeg har stått i mot. Og han nr.2 har problemer med alkohol selv og klarte å ødlegge det nye forholdet sitt sjøl. Så det der nok en jente der ute som ikke skjønner stort en plass. Så jeg vil ikke ta alt det der på meg. Var nok bare bra at jeg ikke endte opp med noen av de.. Men forsatt er følelsen av håpløshet der og jeg er bare sliten og lei alt.

Har tenkt på å gå å snakke med noen.. Men hva skal det være godt for egentlig? Noen som har positive opplevelser ved å gå til psykolog? Livet går vel opp og ned. Nå er jeg bare jævlig langt nede. Men det går vel opp igjen for meg å for jeg håpe.

[AnonymBruker]

Noen ganger er det bra å snakke med en psykolog fordi de kan få deg til å endre tankemønsteret ditt. I tillegg gjør det godt å fortelle noen om det man sliter med.

Anonym poster: bdcb29be94ed1cc62046b6d0bd8276c3

[Gjest leiseg]

Har du gått til en selv? Bare syntes det virker så rart å skulle fortelle veldig personlige ting til en helt fremmed. Spesielt siden jeg fra før sliter med å stole på folk, lol. Er ikke morsomt dette. Tragikomisk. Vet ikke om jeg tør/ klarer å få det helt til.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gått til psykolog da jeg slet med depresjon. Jeg var kjempenervøs før første time, vurderte å stikke av . Men når man har kommet i gang går det helt fint. En psykolog er vant til å høre om alt mulig rart, så man trenger ikke være redd for å åpne seg. Etter første time følte jeg meg bedre rett og slett fordi det hjalp å "lette på trykket litt" og få fortalt litt om det man sliter med.

Anonym poster: bdcb29be94ed1cc62046b6d0bd8276c3

[Gjest leiseg]

Ok, takk for tips. Orker ikke det nå men kanskje senere. Har bestemt meg for å prøve å ta bedre vare på meg selv, trene, lese bøker, høre på fin musikk, være ute i naturen, fikse opp huset OG DRIKKE MINDRE når jeg er ute.

Rett og slett bygge meg opp igjen sånn at hvis jeg møter kjærligheten så er jeg klar for den og være sterk nok til å stå imot når x'ene tar kontakt. For jeg har på følelsen de vil gjøre det.. Blir bare nødt å komme meg opp igjen på egenhånd. Har gjort det før..blir visst nødt til det igjen.

[AnonymBruker]

ja det hadde jeg og, før jeg traff min elskede!! da fikk jeg tilbake troen!!

Anonym poster: 9c40814b6be0cc302c81bd4a75b2303d

[Gjest gjest22]

Vet ikke jeg. Er skeptisk..