Skal - skal ikke? Følelser vs fornuft

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg mistet hunden min i fjor. Jeg lever i ett ekteskap hvor det ikke er kjærlighet (ikke diskuter det vær så snill), jeg bruker mye tid og krefter på å hjelpe familie psykisk, sliter selv men får lite tilbake.

I går hadde meg og min mann en voldsom krangel. Jeg har "separert" oss i huset i dag og han har dratt på fylla.

Jeg savner sånn hunden min som jeg kunne gråte til og som alltid pjusket meg opp i godt humør. Jeg savner noen å gi kjærligheten min til og få tilbake.

Jeg kan ikke ha hund grunnet min fysiske tilstand. Ikke her jeg bor nå ihvertfall. Kansje om ett år eller to, kansje kanskje, ingenting skjer som man vil her i livet.

Katt kan jeg ha, selv om det skaper problemer med mamma sin hund men jeg er lei av å innrette meg etter andre menneskers situasjon.

Jeg har tenkt på katt, men jeg har aldri hatt katt før. Har sjelden hatt noe kontakt med katter heller.

Men så satt jeg her alene og gikk på finn.no og så på katter som trenger ett nytt hjem. Fant to stykker, godt voksne innekatter, som visst var kjælne og snille ifølge eier.

Jeg tror vel kansje ikke at i dag er dagen for å ta noen avgjørelser men savnet etter å ha noen å pusle for og ta seg av er så sterk i dag at det smerter i hjertet.

Kan noen gi meg sine tanker?

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

[Gjest Adera]

Tenk deg nøye om og sett deg skikkelig inn i hva det vil si å være katteeiger, på godt og vondt.

[Gjest Raindrops]

Hvis du mener og tror du kan gi kattene et trygt og stabilt hjem så er det jo ingenting som er bedre enn det. Det er mange dyr som trenger et hjem, og spesielt voksne katter har jo en tendens til å bli stående igjen alene.

Men hvordan er det egentlig med bosituasjonen? Burde du ha en katt som for eksempel er vant til å omgås hunder?

[AnonymBruker]

Takk dere :-)

Det er ingenting som tilsier (så vidt jeg vet med min lille kunnskap om katt) at jeg ikke skal kunne gi dem ett trygt og stabilt hjem. Går hjemme, bor i stor leilighet, reiser sjelden på lange turer. Hva mer trenger man? *ser litt forvirra ut*

Når det gjelder mamma sin hund. Jeg fikk tenkt meg litt om etter at jeg skrev. Jeg har føyd meg og hjulpet henne hver eneste ferie hun har hatt i de siste 12 år mens hun er i utlandet. Nå får hun klare seg selv. Hunden har blitt gammel og er veldig knyttet til henne. Hun får holde seg hjemme eller dra i Norge hvor hun kan ha henne med seg! (phew, den var god å få ut, har sittet langt inne som ett agg i hjertet at jeg må føye mitt etter henne)

*sukk*

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

[Berit]

Jeg har to katter. Det gir meg utrolig mye kjærlighet, varme og nærhet. For meg betyr kattene så mye. De rører meg, og smitter med deres fantastiske avslappende og herlige væremåte. Ingen tvil om at det er mye helsegevinst i å ha katt.

Mange katter kan bli god venn med en hund, men mange ikke. Og det er ofte vanskeligere at de går overens når de ikke bor sammen.

Synes duhøres fornuftig ut, og du skal ikke ta en avgjørelse med det samme. Tenk deg om en tid. Det er veldig kos, men husk på at det også er et stort ansvar. Hvis det er innekatter, mener jeg det er best at de får være to.

[AnonymBruker]

Jeg har to katter. Det gir meg utrolig mye kjærlighet, varme og nærhet. For meg betyr kattene så mye. De rører meg, og smitter med deres fantastiske avslappende og herlige væremåte. Ingen tvil om at det er mye helsegevinst i å ha katt.

Synes duhøres fornuftig ut, og du skal ikke ta en avgjørelse med det samme. Tenk deg om en tid. Det er veldig kos, men husk på at det også er et stort ansvar. Hvis det er innekatter, mener jeg det er best at de får være to.

l

Så fantastisk fint du skrev om deg og ditt forhold til kattene dine :-) *misunnelig*

Takk for at du forsikret meg om at jeg ikke har gått av skaftet ;-)

Kan du/dere fortelle litt om ansvaret for katt? Jeg vet jo hva en hund krever av meg og det kan jeg så dessverre ikke gi nå men så fort jeg bor ett sted jeg vet at jeg klarer turene så skal jeg ha meg hund, det vet jeg. For meg er det å ha katt mating, kosing, leking, vetrinær og tømme kattedo

Jeg festet meg til to stykker, Oliver og Ollie (klikk på navnet så får dere se dem).

Hjertet har så lyst til å ringe og be dem hit men hodet tviler sånn at jeg nå må på butikken og kjøpe Ibux.

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

[Gjest Raindrops]

Takk dere :-)

Det er ingenting som tilsier (så vidt jeg vet med min lille kunnskap om katt) at jeg ikke skal kunne gi dem ett trygt og stabilt hjem. Går hjemme, bor i stor leilighet, reiser sjelden på lange turer. Hva mer trenger man? *ser litt forvirra ut*

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

Det viktigste er jo at det er et langvarig/permanent hjem for dem, at du har økonomi til mat, kattesand, dyrlege og slike ting Jeg har selv hatt uendelig mye trøst i kattene mine, og jeg gråt i flere uker da jeg måtte flytte fra dem for å studere, savner dem fortsatt intenst til tider. Men de hjalp meg mye i mørke perioder, med sitt stille selskap, kos og litt mas

Edit: De ser helt nydelige ut

Endret 29. april 2013 av Raindrops

[Ruskemor]

Hvis du har tid og mulighet så syntes jeg du skal skaffet deg katt(er).

Jeg har en katt som alltid har passet på meg når jeg har vært syk, hun har lagt på magen min og passet på meg. Jeg ville aldri vært henne foruten.

Kattene var forresten helt nydelige

[AnonymBruker]

Så søte dere er i kjærligheten til pusene deres

Hvordan tror dere katter reagerer på omplassering når de er såpass voksne? Og, som jeg sikter mot, innekatter, hvis man flytter til "landet", vil det by på noen problemer tro?

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

[Gjest Lille-pus]

Et lite tips skal du få med på veien, - i tillegg til alle de gode rådene du alt har fått.

Møt disse to herrene, Oliver og Ollie.

La dem inspisere deg og la dem så eventuelt velge deg.

En katt som selv velger deg som sitt menneske vil forbli 'din katt' i sjel og sinn så lenge du gjengjelder dens kjærlighet.

Voksne katter håndterer omplassering rimelig godt så lenge de har 'sitt menneske' i det nye reviret.

Fellesnevneren er altså også her kattens valgte menneske.

En innekatt som flytter på landet vil naturlig nok kunne mangle enkelte innlærte egenskaper.

Biler for eksempel.... og vinter...

Dette har vist seg når man hører om innekatter som i desperasjon har lagt seg rett ned i sneen....

Det hender en sjelden gang, og er like hjerteknusende hver eneste gang det skjer

Ellers går det for funksjonsfriske innekatter som regel aldeles utmerket å begynne å leve et inne-ute-inne liv på landet.

Lykke til. Jeg tror dette kan bli riktig godt for både deg og en eller to katter som trenger et nytt, stabilt og godt hjem

Edit: Jeg vil varmt anbefale minst ett stort, solid klatre-/klorestativ når man har katt.

Endret 29. april 2013 av Lille-pus

[Gjest Snyltefluen]

Veldig greit med kloremøbel til katten, som det blir nevnt over her. Utenom det har du jo engangskostnaden ved sterilisering og id-merking, samt årlig vaksine. Legg til matskål og dokasse, samt masse kjærlighet, så er det i boks.

Og siden veterinær kan koste det hvite ut av øyet om katten skulle bli syk, vil jeg absolutt anbefale veterinærforsikring. Koster vel rundt en hundrelapp i mnd.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen

Jeg tviler så så sterkt enda at jeg må gi meg selv litt mer tid. Jeg kjenner at å ha skrevet denne tråden og fått snakket med dere så er hjernen litt mer positiv men den må være helt på lag med meg før jeg setter det ut i live.

Lille-pus; Ja, når du sier det så minnes jeg det med å la dyret bør komme til deg. Jeg husker jeg var hos oppdretter flere ganger før jeg tok med meg den hunden som jeg hadde knyttet meg mest til mens jeg ventet på at de skulle bli leveringsklare.

Med omplasseringskatt er jo ikke dette mulig.

Jeg er redd for at katten(e) ikke skal like meg, så det var ett godt poeng å tenke på. Når jeg er hos andre med katt så føles de så fjærne (i motsetning til hunder som jeg kan knytte meg til *knips*)

Jeg har venner og bekjente med katter. Tenkte at jeg kunne ta meg selv på noen besøk, se om jeg får tak i katta og "føle" direkte på meg og katt. Huff, det hørtes litt ut.

Jeg setter veldig veldig pris på dere alle som har tatt dere tid til å svare. Det hjalp virkelig å ikke kjempe med skal/skal ikke alene.

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

[Alvina]

Katter er alrighte vesener så lenge man ikke er allergisk. De krever mindre enn en hund mht turer og siden disse to er godt voksne slipper du alle nykkene en kattunge har.

Tenker mest på bosituasjonen din fremover. Hvis du de nærmeste årene kanskje må leie kan det være vanskelig å få tak i bolig der utleier tillater katt. Disse er åtte og ti år, men en katt lever gjerne til den er 18 eller 20. Det er mange år med ansvar.

Hvis du skal flytte på landet må kattene selv få velge om de vil gå ut og det er en fordel (kanskje et krav) at du har de i sele den første tiden.

Enda et spørsmål om bosituasjonen din: bor du i leilighet og i hvilken etasje? Har du veranda må du kattesikre denne. Bor du i f.eks 5.etasje i en bygård må du også kanskje sikre vinduene slik at katten(e) ikke vandrer langs gesimsen og faller ned. Jeg vet ikke hvordan andre gjør det, har ikke hatt katt siden jeg bodde hjemme som tenåring og dette var utekatter.

[Berit]

Så fantastisk fint du skrev om deg og ditt forhold til kattene dine :-) *misunnelig*

Takk for at du forsikret meg om at jeg ikke har gått av skaftet ;-)

Kan du/dere fortelle litt om ansvaret for katt? Jeg vet jo hva en hund krever av meg og det kan jeg så dessverre ikke gi nå men så fort jeg bor ett sted jeg vet at jeg klarer turene så skal jeg ha meg hund, det vet jeg. For meg er det å ha katt mating, kosing, leking, vetrinær og tømme kattedo

Jeg festet meg til to stykker, Oliver og Ollie (klikk på navnet så får dere se dem).

Hjertet har så lyst til å ringe og be dem hit men hodet tviler sånn at jeg nå må på butikken og kjøpe Ibux.

Anonym poster: a26d9de8d05e5fb22a65878862d8abfd

De var veldig søte. Veldig bra at de var kastrerte. Det synes jeg er veldig vesentlig og viktig ansvar når man skal ha katt.

Jeg synes det er mange fordeler med voksne katter. De er roligere, og ofte mer kosete over lengre perioder. Det har ikke alltid en kattunge like god "tid" til. Kattunger er viltre og skal klatre og klore og undersøke det meste, henge i gardiner, klore på møbler, hoppe på bord mm. Herlig med kattunger og, men litt lettere med voksne, vil jeg si.

Du nevner en del ansvar selv, som det å ha kattedo, kosing, mating, veterinær.

Synes det er veldig fornuftig å velge to når de skal være inne. Da har de hverandre når de er alene hjemme.

Kan anbefale deg å lese mye god informasjon på www.katteprat.net

Der er også veldig hyggelig å være

[Minya]

Jeg synes ærlig talt at man skulle fått katt på blå resept noen ganger.

I en tung periode er katter utrolig gode følgesvenner. Selv om mange tror at de kun er egenrådige og arrogante, så er de så mye mer enn det. Kattemaling er også i et register som virker beroligende og trøstende, så om du virkelig tror du kan gi katten/e et godt hjem, så synes jeg du skal gå for det. Omplassering er flott, og den høyeste æren du kan få er om en eller flere katter velger akkurat deg helt av seg selv.

Av spørsmål du måtte ha, så er det mange kattehjerter her inne. Både meg selv og flere, men Lille-pus har det største, tror jeg.