Voksent barn av alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en alkoholisert mor, vi bodde alene og det var en forferdelig tid. Jeg tror jeg har undertrykt mange minner, men det er klart mye jeg husker og som fortsatt stikker i meg og som jeg helst ikke vil tenke på.

Moren min er i dag tørrlagt etter en sykehusinnleggelse hvor hun hadde drukket så tett at hun holdtpå å dø og vi har et veldig godt forhold. Hun har vært edru i et halvt år, noe som er rekord og det virker i tillegg som om det kan vare.

Jeg er nå 22 år og jeg merker i større og større grad at jeg er redd for hvordan oppveksten min har preget meg. Jeg har vært i et forhold med en flott mann i 2 år og vi skal snart flytte sammen. Dette skremmer meg enormt. Jeg er redd for å bli såret, at han vil skuffe meg eller ikke holde avtaler, jeg er så usikker og utrygg når jeg er med ham, føler meg så overfølsom og på vakt. Jeg er også sjalu og konstant på jakt etter bekreftelse fra ham, jeg prøver å kontrollere alt dette, men det er ikke lett. I begynnelsen av forholdet var han ganske egoistisk og uerfaren med jenter, så jeg følte ofte at han såret meg selv om han ikke mente å gjøre det. I dag er han mye mer omsorgsfull og god, han drikker knapt og lever et rolig og stabilt liv. Likevel slapper jeg ikke av. Jeg forstår at dette kan ha noe med barndommen min å gjøre.

Noen med lignende oppvekst som kjenner seg igjen? Er man i stand til å få et forhold til å fungere?

Anonym poster: 61e2588679c238cbd11ee1f07145a986

[AnonymBruker]

ingen?

Anonym poster: 61e2588679c238cbd11ee1f07145a986

[Gjest Gjest]

jeg er oppvekst med en alkoholisert far,som forsatt drikker idag.

det har gjort meg veldig obs og nærtagende på andres alkoholinntak.spess da en evn partner.

enda så klarte jeg og få barn med en som er glad i flaska.han holdt seg på matta en stund men...vi er ikke sammen idag for og si det sånn.

jeg tror ikke dine følelser overfor din partner ligger i alkoholmisbruket til moren din men..

Har vel kansje mer med din usikkerhet og redsel for at du ikke skal være bra nok.

[AnonymBruker]

jeg er oppvekst med en alkoholisert far,som forsatt drikker idag.

det har gjort meg veldig obs og nærtagende på andres alkoholinntak.spess da en evn partner.

enda så klarte jeg og få barn med en som er glad i flaska.han holdt seg på matta en stund men...vi er ikke sammen idag for og si det sånn.

jeg tror ikke dine følelser overfor din partner ligger i alkoholmisbruket til moren din men..

Har vel kansje mer med din usikkerhet og redsel for at du ikke skal være bra nok.

Jeg kan relatere meg til dette siden jeg er separert fra en alkoholiker, en brutal en sådan. Hvis jeg noen gang skal forholde meg til et annet menneske på samme måte, må det være en som er mer eller mindre avholdende tror jeg. Har ubevisst blitt veldig vár på alkoholpåvirkning.

Anonym poster: 81bb213425b67466cca75d25bbc309a1

[Miss I.W.]

Anbefaler Al anon! Der kan du få snakket med likesinnede!

http://www.al-anon.org/norway/